Arkitektnytt

Bergen kommunes forslag til trestrategi for Bergen, kalt TRE+, er for tiden ute på høring. Fristen er 15. februar. Strategien skal være kommunens virkemiddel for å fremme økt bruk av tre i bygde omgivelser. «Gjennom god og bevisst bruk av tre kan TRE+ bidra til et fremtidsrettet, bærekraftig, varig og vakkert bygningsmiljø», heter det fra kommunen.

I høringsutkastet trekkes de ulike egenskapene tre representerer frem, og illustreres ved bruk av prosjekteksempler for både nybygg, rehabilitering og gjenbruk av tre. Den historiske bruken av tre i Bergen og ellers på Vestlandet vies også plass.

– Vårt forslag til trestrategi for Bergen er jobbet fram på tvers av etater, og med hjelp fra eksterne aktører både lokalt og nasjonalt. Byarkitekten har ferdigstilt den, men vi fikk mye tilbakemelding. For at dokumentet skal ha relevans må det forankres i kommunen, så vi prøvde å få til interesse og forpliktelse hos hver etat, sier Inês Moço Pereira, seniorarkitekt hos byarkitekten i Bergen.

Fire delmål

Hensikten med TRE+ er å bidra til å nå kommunens mål om Bergen som Norges grønneste storby, fremme bruk av tre gjennom økt fokus på innovativ trearkitektur som styrker byens særpreg og identitet, og å bidra til bærekraftig næringsutvikling som fremmer lokal trevareindustri og styrker ombruksnæringen.

Hovedmålet for satsingen, som foreslås nedfelt i Trestrategien, er økt bruk av tre i bygde omgivelser med visjonen «å styrke trebyen Bergen». Hovedmålet er delt opp i fire delmål: Tre i nybygg, tre i eksisterende bygg, gjenbruk og ombruk av tre, og lokalt produsert tre.

– Hvert delmål har noen satsinger. I hver satsing har vi foreslått pilotprosjekter, for i slike prosjekter har man en annen holdning, man kan teste og feile. Det viktigste argumentet for tre er at det bidrar til å løse klimakrisen, men det har en rekke andre fordeler også. Vi kaller det CO₂-reduksjon med merverdi – tre gir bedre inneklima, bedre helse, er identitetsskaping, er forankret i våre byggetradisjoner, det er håndterbart, inspirerende å se på og kan forlenge byggets levetid, sier Pereira.

Vedtas i løpet av våren

– Bakgrunnen for å bestille en trestrategi var at vi ville satse mer på tre. Det er et godt materiale, og jeg håper dette arbeidet fører til at vi bruker mer tre i byen vår. Det er viktig å få sendt strategien ut på høring og få litt tilbakemeldinger fra de som skal bruke den, og så vil den vedtas i løpet av våren, sier byråd for klima, miljø og byutvikling i Bergen, Ingrid Nergaard Fjeldstad.

Først skal trestrategien grundig presenteres på fagseminar 18. januar på Litteraturhuset i Bergen, i regi av Byarkitekten.

– Det er veldig kjekt for Bergen å ha en byarkitekt – de gjør en viktig jobb for å løfte arkitektur og byutvikling, sier Fjeldstad.

Kobler verdikjeden sammen igjen

Arkitekt Nikolina Søgnen fra Trevirkelaget er blant bidragsyterne under fagseminaret. Trevirkelaget er en markedsplass for kortreist trevirke som er under utvikling. Søgnen utførte sitt diplomprosjekt ved Bergen arkitekthøgskole sammen med Ida Wressel i 2019, og sammen mottok de Doga-merket nykommer for oppgaven i 2020. Oppgaven undersøkte arkitektens rolle i den lokale verdikjeden for tre og årsakene til at vi ikke høster materialer fra de naturlige skogene som omgir oss.

– Vi ville gjerne tegne hus sammensatt av ressurser fra landskapet rundt arkitekturen. Dette er jo et kjennetegn ved byggeskikken vår, mens byggenæringen vår i dag er generisk og storskala. Så vi måtte finne ut hva det kortreiste virket er, hvilke treslag og skogstyper vi har, hvordan vi høster, foredler og anvender virket. Vi kartla alle sagbruk og høvleri i det som nå er Vestland fylke. Det var veldig mange flere enn vi trodde, men det var spesielt skuffende å se den store variasjonen i kommunenes kunnskap og oversikt. Det var til og med mange av sagbrukerne som ikke hadde hørt om hverandre, selv om de satt i nabodalen. Foredlingsleddet bar preg av å trenge reparasjon. Prosjektet vårt ble et forsøk på å koble verdikjeden sammen igjen.

Bøk fra Fløyen

­– Trevirkelaget skal være en markedsplass for kortreist treverk. Hvordan skal det fungere og hvor langt har dere kommet?

­

­– Trevirkelaget er et av flere prosjekter jeg har utviklet videre fra diplomarbeidet. Mange sagbrukere har gammel og stedsspesifikk kunnskap om skogressursene våre, men denne forblir typisk i tradisjonshåndverket. Tilbydere av kortreist tre mangler kontakt med markedet sitt, så og Trevirkelaget skal være en digital og fysisk markedsplass som kan ta seg av den formidlingen som de små sagbrukene ikke har kapasitet til.

Trevirkelaget er registrert som et samvirkelag, en gammel organisasjonsform i landbruket. Prosjektet er et samarbeid mellom Søgnen Kalstveit arkitektar og Anna Kvestad fra møbelsnekkerbedriften GG möbel.

-Bedriftene våre ønsker sterkt å bruke mer kortreist virke i prosjektene våre, og opplever at svært mange er i samme situasjon. Trevirkelaget har bred støtte i både næringen og forvaltningen, men prosjektet utvikles på dugnad og vi er fremdeles i startgropen med å skaffe finansiering. Men vi har allerede intensjonsavtaler med mange leverandører som vil vere med, både sagbruk, trepleiere og håndverkere.

På fagseminaret skal Søgnen presentere eksempler på etterspørsel etter lokalt virke.

- Det er spesielt historiefortellingsbiten, det kjente opphavet, som interesser kundene. GG möbel har for eksempel lagd et bord av bøk fra Fløyen. Vestlandet har en topografi og et klima som gjør at trærne som vokser her også blir «ville» - man må ha en solid dose «wabi sabi» med inn i prosjekter med kortreist virke. Den sveitsiske håndverkeren hos GG gremmet seg over skjønnhetsfeil på emnene underveis i arbeidet med Fløyen-bøken, men folk digger disse særpregene fordi de har gått forbi treet mens det ennå var på rot, sier Søgnen.

I forbindelse med presentasjon av høringsutkastet inviterer Byarkitekten til fagseminar om økt bruk av tre påLitteraturhuset i Bergen 18. januar. Du kan melde deg på via epost til byarkitekten@bergen.kommune.no. Seminaret skal også streames.