Arkitektnytt

Aktivisten er en fast spalte der Arkitektnytt snakker med ildsjeler som skaper unik byutvikling og arkitektur. Denne gangen: Ellen de Vibe, sjef for Plan- og bygningsetaten i Oslo i 20 år fram til juni 2019. Nå aksjonerer hun for å bevare Y-blokka i regjeringskvartalet.

– Kan du beskrive rollen din som aktivist, Ellen de Vibe?

– Altså, grunnleggende er jeg jo sivilarkitekt og for øyeblikket er jeg rådgiver i mitt eget enkeltmannsforetak. Jeg er forkjemper for kvalitet i byutviklingen, og det har jeg alltid jobbet for, før også.

– Jeg har hatt en rolle med å rådgi NALs arbeid med Y-blokka og er del av støtteaksjonen for bevaring av Y-blokka.

– Hva motiverte deg til å aksjonere for Y?

– Jeg opplever jo at PBE både før og nå har vært veldig tydelig på Ys verdier. I 2014, i uttalelsen til KVUen (journ. anm. konseptvalgutredningen), ba vi om at Statsbygg utredet et alternativ med bevaring, som de ikke gjorde.

På linje med Alta-aksjonen

Det første vedtaket der PBE ga tillatelse til å rive nordre fløy i fjor våres, var et forsøk på å ivareta kravene til sikkerhet, men samtidig bevare deler av Y, selv om det ikke var en ideell løsning rent arkitektonisk.

– Folk i Støtteaksjonen for Y-blokka har jobbet i seks-syv år for å bevare blokka og etterhvert har jeg fått økt respekt for deres grundighet og kreativitet. Og støtten deres i befolkningen og internasjonalt gir saken en dimensjon på linje med Altavassdrag-aksjonen, egentlig.

– Ganske kort etter Alta-utbyggingen, erkjente Gro (journ. anm. daværende miljøvernminister/statsminister Gro Harlem Brundtland) at det var et feilsteg. Det kommer til å skje her også.

Ikke storslått arkitektur

– A-blokka, som er foreslått i stedet for Y, er ikke storslått arkitektur og den er så høy at parken, som selges inn som den store gaven for byen, blir liggende i skyggen mye av tiden. Så da jeg ble invitert med på aksjonen, så var det konsistent med arbeidet i etaten og min faglige vurdering over mange år.

– Har du gjort vanskelige prioriteringer eller forsaket noe for å bli etatsleder eller nå ved å ta skrittet over i aksjonisme?

– Hele min yrkesaktive karriere har det vært mange timers arbeidsinnsats. Jeg har ikke hatt noen hobbyer utover jobben, ler hun og legger til: – Utenom litt skjønnlitteratur i ferien.

– Det er viktig, særlig hvis du er kvinne, å kunne sakene og faget godt. Men jeg har ikke opplevd det som en forsakelse fordi det har vært spennende å være med på Oslos byutvikling.

Nøysomt før nytt

– Enkelte mener vi må bygge nytt for å holde hjulene i gang, hva tenker du om det i forhold til bevaring?

– Det er viktig å holde byggebransjen i gang, men den nye vinen er å ombruke de byggene vi allerede har.

– Vi har hatt så god råd at vi lett har revet eksisterende bygg og startet på nytt. I Frankrike vurderer man nå å lovbestemme ombruk dersom det ikke kan bevises at klimagassutslippet blir mindre ved å bygge nytt, så blir det forbudt å rive eksisterende bygg.

– I rettsmøtet i forføyningsaken for å stoppe midlertidig rivingen av Y-blokka, hørtes det ut fra statens representanter som man ikke kan bygge regjeringskvartalet på Hammersborghøyden uten å rive Y. Men det argumentet holder ikke. Romprogrammet er redusert kraftig og kanskje kunne enkelte departement også bli der de er nå etter at det er investert store summer i å sikre de eksisterende byggene. Å bygge de andre planlagte byggene i regjeringskvartalet, er byggeaktivitet som holder hjulene i gang, mens man prosjekterer ombygning og påbygging av Y.

– Det er noe med grunnholdning om at det skal være nytt i stedet for nøysomt. Nøysomt gir dessuten gir bedre byutvikling og klimaeffekt. Det gir også mange arbeidsplasser å gjenbruke eller ombruke bygg.

For de uten stemmerett

– Hva oppnådde du ved å delta i aksjonen i tirsdag 28. april 2020?

– Det ene er at det kan ha økt oppmerksomheten i media, for folk flest.

– Jeg hadde jo aldri planlagt å bli del av en lenkegjeng. Kanskje flere nå kan skjønne alvoret av verdiene dette handler om.

– Det andre er spørsmålet om stemmerett. Samfunnsfelleskapet, historien, har linjer fra fortiden og inn i framtiden. De som levde før oss og som kommer etter oss har ikke stemmerett. Aksjonen dreide seg om å ivareta interessene til de som skapte disse verdiene for at de skulle leve videre, og interessene til dem som kommer etter oss. 

– Det å ta ubeleilige beslutninger krever mot. Regjerningen sitter med statsråder som Astrup som har vært en god miljøtalsperson for Høyre og Erna fra Bergen, en by med tradisjon for gjenbruk og ombruk av bygg, så jeg har et håp og en tro på at Stortinget ved behandlingen av revidert statsbudsjett ser på hva vi skal bruke pengene på. 

– Vi skal ha et skikkelig regjeringskvartal, men det kan nedskaleres. Og Y kan leve videre.