Arkitektnytt

Utstillingen skulle etter planen settes opp i 2020, men ble framskyndet da Statsbygg inngikk avtale med Veidekke om rivning i januar i år.

– Dette er en sak som haster, sier kunstnerne bak utstillingen med en felles stemme her:

Med utstillingen vil de understreke hva det er vi er i ferd med å miste.

Utstillingen har åpning i morgen, 28. mars, i galleri R21. Til åpningen kommer Siri Hoem fra Fortidsminneforeningen og forteller om kampen for Y-blokka. I tillegg skal barnebarnet av arkitekt Erling Viksjø, Mari Viksjø Grøstad, si noen ord. Det blir også konsert med Emile the Duke. 

Unikt samarbeid

I utstillingen utforskes Y-blokkas formspråk, kunstneriske arv og samfunnskritiske rolle. Erling Viksjøs arkitektur og det unike kunstneriske samarbeidet mellom Carl Nesjar og Pablo Picasso fortolkes gjennom arbeider av:

Ane Barstad Solvang

Anders Kvammen

Christopher Nielsen

Frode Helland

John Hoelstad Dæhli

Clara Claussen

Saralinn Hembre Singstad

Verkene er laget med silketrykk, risotrykk, tegning, maleri, animasjon, linoleumstrykk og råbetong, i tillegg til en katalog med tekster. 

Bestemt revet

«Y-blokka ble tegnet av arkitekten Erling Viksjø og oppført i 1969. Bygget er utformet som en helhet sammen med Høyblokka, begge med kunst og materialbruk som en integrert del av arkitekturen. I 22. juli-bombingen i 2011 ble bygget skadet og endelig bestemt revet i 2014, til høylytte protester fra Fortidsminneforeningen, Riksantikvaren og de norske arkitektur- og kunstmiljøene,» ifølge en pressemelding fra kunstnerne. Her siteres også Erna Solbergs utsagn om at Breivik vant hvis regjeringskvartalet bevares:

«Vi kan la være å bygge nytt regjeringskvartal og si at Anders Behring Breivik vant – de fire bygningene han tok ut, blir stående sånn, som et dødt landskap og et monument over terrorhandlingen.»

Personlig og politisk

De syv kunstnerne og designerne bak utstillingen kommer fra ulike fagfelt, men fant fellesskap om saken gjennom arbeidene sine. Hver av dem hadde utforsket Erling Viksjøs formspråk, betongarkitekturens symbolverdi og Picasso og Nesjars kunst – forent i den rivningstruede Y-blokka, ifølge kunstnernes felles uttalelse.

– Vi har vært på befaring og sett konsekvensene av 22. juli-bombingen med egne øyne, vi har satt oss inn i den offentlige diskursen og dykket dypt i den historiske bakgrunnen. Dette har gjort prosjektet både politisk og personlig for oss alle, sier de på Grafills nettside.

En historie om markedsstyring

Kunstnerne mener prosessen rundt rivningen av Y-blokka er en del av en større historie om markedsstyrt samfunnsutvikling.

– Y-blokka symboliserer jo selve antitesen til høyreregjeringens idealsamfunn, og vi kunstnere er blant dem som kjenner presset fra modernisering og kommersialisering tydeligst på kroppen, sier de.

De trekker også fram miljøkostnadene ved å rive for å bygge nytt, i stedet for å ta vare på. Det er dårlig forenlig med Oslo som europeisk miljøhovedstad i 2019, mener de.

Håpløs sak

– Debatten rundt rivningen er preget av steile fronter, og det virker til tider ganske håpløst å skulle endre noens mening, sier kunstnerne.

De håper allikevel at utstillingen når utenfor menigheten.

— Å ty til kunsten er et siste halmstrå i kampen – en ordløs protest der logiske argumenter ikke lenger leder frem.

I tillegg til den visuelle delen av utstillingen har kunstnerne invitert fagfolk til å til å skrive artikler til katalogen, der det også er rom for å diskutere de uheldige sidene ved bygningen.

Ifølge kunstnerne får Y-blokka sterkere symbolkraft jo bedre den dokumenteres. Og jo vanskeligere blir den å fjerne.