Arkitektnytt

Utstillingen «Under 40. Ung norske arkitektur 2013» har samlet  unge arkitekter fra elleve kontor under samme tak i Arkitekturmuseet på Bankplassen i Oslo.

 

Kurator Anne Marit Lunde har ikke samlet dem for å vise ensretting eller felles faglig forstålse. De elleve er der for å representere det store mangfoldet i ung, norsk arkitektur.

 

Lang liste over ønsker

Derfor ville kanskje noen mene at det er litt vel optimistisk av Arkiteknytt å be seks av dem enes om fem punkter med gode ønsker for norsk arkitekturs framtid.

Men etter en og en halv time er det ikke fem punkter på lista, det er mange flere. De enes ikke, men har sympatier i ulike retninger, det både nikkes og ristes med hodene. Og det skorter ikke på store, viktige diskusjoner.

Det er Vilhelm Christiensen fra Superunion, Aslak Haanshuus fra Huus og Heim og Eystein Talleraas og Håvard Arnhoff fra Fellesskapsprosjektet å fortette byen (FFB) og Arild Eriksen fra Eriksen Skajaa Arkitekter og Thomas Liu fra Atelier Oslo som har bidratt til følgende, lange liste over tanker, politiske standpunkt, konkrete tanker og ønsker for norsk arkitekturs framtiden:

– Marginaliserte samfunnsgrupper må få bruke det offentlige rom til å uttrykke seg.

 

– Vekstsamfunnet har spilt fallitt. Olje-, bil- og transportsamfunnet har ingen framtid.

 

– Arkitekter må ta opp kampen og kjempe den gode, faglige strid i møte med grådige utbyggere og privat kapital.

 

– Tanken om helhetlig bærekraft må være grunnlaget for alt arkitekter gjør, ensidig vektlegging av energisparing er gammeldags.

 

– Man må skape et eget arkitektsskapt idegrunnlag for arbeidet med bærekraft i bygde omgivelser.

 

– Arkitekter må få et større handlingsrom, både i forhold til konvensjonene om hvordan et bygg skal se ut og i forhold til lover og regler.

 

– Vi må tro på arkitektur og byutvikling basert på en historisk steds- og byggetradisjon. Arkitekten kan bli tilrettelegger for  styrking av håndverker- og selvbyggertradisjonen i motsetning til en spekulasjonsdrevet arkitektur.

 

– Arkitekter må få større muligheter til å jobbe utenfor det private markedet. Støtteordninger for kunst må også gjelde arkitektur.

 

– Flere arkitekter må inn i politikken eller jobbe i det politiske feltet.

 

– Flere arkitekter må jobbe med byutvikling, de må tenke større og være med på å utvikle planfaget.

 

Erstatter Fehn-generasjonen med virkelyst

Det er ganske åpenbart at de har rett, samtidshistorikerne som hevder at den verk-fokuserte «Fehn-generasjonen» i norsk arkitektur er i ferd med å bli erstattet av en generasjon samfunnsbevisste og politisk aktive arkitekter som ikke formgir for formgivningens skyld. Alle rundt bordet har en idealistisk overbygning som de forholder seg svært aktivt til, og de ønsker å være med på å påvirke akitekturfeltet i bred forstand.

Ifølge intro-teksten i katalogen, forfattet av sivilarkitekt ph.d. Lisbeth Harboe, er det typisk for 30+-generasjonen at de ikke klager over manglende innflytelse, men tar optimistisk fatt på oppgavene. «Med pågangsmot og fagkunnskap søker de nye veier for å bidra til at en liten bit av verden blir bedre og vakrere», som Harboe skriver. 

 

De store linjene

Vi lar tre av arkitektene snakke for seg selv og gi et lite innblikk i refleksjonsnivået i samtalen og bredden i tematikk:  

Thomas Liu i Atelier Oslo om modernismen:

– For meg er modernismen drømmen om at bilen og oljen skal løse alt og gi oss et bedre liv. Det tror vi ikke på mer. Vi er på vei bort fra det samfunnet der de fysiske omgivelsene er formet rundt bilen. Modernismen som stilart er bygd opp rundt oljen. På hvilken måte er vi på vei bort fra det? Det er interessant.

 

Arild Eriksen fra Eriksen Skajaa Arkitekter om modernismen:

– Modernismen står for en funksjonsdeling mellom arbeidsplass, by og bolig. Det må vi vekk fra for å oppnå et nært samfunn i møte med kapitalismen, og i alle fall som en motsats til tanken om at vekst er det viktigste. All arkitekturproduksjon bør handle om det.

 

Håvard Arnhoff fra FFB om selvbyggeriet:

– Jeg er redd for at man skal miste mye av det selvlagde og det som er skapt av kjærlighet. Alt må ikke komme som resultat av gjennomregulerte prosesser.  

 

Aslak Haalshuus, Huus og heim om bærekraft:

- Frykt og grådighet har en veldig stor rolle når omgivelser blir produsert. Det er ikke to ting som nødvendigvis gir så gode resultater. Vi i Huus og heim har jobbet mye med miljøproblematikk, og jeg mener vi arkitekter må etablere en basis for hvordan vi som yrkesutøvere forholder oss til noe så alvorlig. Det ensidige energifokuset er helt feil spor. Vi må endre den grunnleggende holdning til å bruke og kaste, lage og bygge. Energifokuset er en quick fix som ikke kommer til å fungere. Vi må forvente en mye mer grunnleggende holdningsendring.