Arkitektnytt

Trondheim kommune har en visjon om et mer attraktivt og levende bysentrum, og en felles strategi med byens næringsliv for en miljømessig god og økonomisk vital Midtby. Målet er å få mer folk i sentrum, der flere skal bo og jobbe, flere skal besøke og oppholde seg lengre og flere skal gå, sykle og ta kollektivtransport, ikke personbil til og fra. 

Arbeidet med en plan for sentrumsutvikling har pågått siden januar 2017, og sentrumsstrategien som nå foreligger skal være et av de viktigste virkemidlene kommunen har for å skape et diskusjonsgrunnlag for det videre arbeidet med Trondheim sentrum. 

Underveis i arbeidet har det vært bred medvirkning med interne og eksterne, og strategien har vært presentert i ulike politiske komiteer og råd, for innbyggere og næringsliv, og i regionalt planforum. Det tverrfaglige forskningsprosjektet 3c – «Samskaping av fremtidens byer» – har fulgt og medvirket i prosessen.

Tidligere i høst skrev Arkitektnytt om uenigheten angående bil vs. fotgjengere i Midtbyen. 

Trondheim kommunes fremtidsplaner for sentrum kan ses i sin helhet her. 

Snøhettas fjerde Powerhouse skal produsere 256 000 kilowatt timer i året i den sørøstlige fasaden og taket. Det elleve etasjer høye nybygget leverer dermed strøm tilsvaredet omtrent 20 ganger det en typisk norsk husholdning bruker i løpet av et år, ifølge en pressemelding fra arkitektkontoret.

Byggets årlige netto energiforbruk reduseres med 70 prosent, sammenlignet med lignende, nye kontorbygninger. Bygningen skal også produsere mer energi enn det selv bruker, regnet over 60 år.

Skalerer eget behov
Med standardiserte interiørløsninger og egne områder for samarbeid, kan leietakerne selv skalere kontorområdet sitt etter behov. Slik fleksibilitet er det økt etterspørsel etter i en verden der ulike løsninger for fjernarbeid øker, ifølge pressemeldingen.

Kritisk blikk på egen praksis
I en verden der befolknings- og klimakrisens alvor fortsetter å øke, og hvor energi- og byggsektoren til sammen står for over 40 prosent av den globale industriens varmeutslipp, utfordres arkitekter til å arbeide på tvers av bransjer for å bygge mer ansvarlig, ifølge Snøhetta.

Snøhettagründer Kjetil Trædal Thorsen mener dessuten at arkitekter, i en streben etter å holde planeten så sunn som mulig, må prioritere bærekraftige designmetoder.

Videre må arkitektene sørge for et kritisk blikk på hvordan egen praksis påvirker både menneskelig og ikke menneskelige habitat.

Akutt klimakrise
– Den gradvise volden som følge av klimakrisen kan virke mindre akutt sammenlignet med den raske effekten av virus som covid-19, særlig for de som lever i verdens nordlige områder, advarer Thorsen.

Og med klimakrisens alvor i mente, ber han arkitektene ta sitt ansvar for å beskytte både bebygde og ubebygde miljøer.

For bransjen framover, mener han det blir viktig med flere tverrindustrielle allianser, slik deres Powerhouse kan vise til, for å presse fram høyere bransjestandarder for bærekraftige bygg og byer, både på en økonomisk, sosial og miljømessig skala.

Materialepyramiden.dk er et digitalt redskap for beregning og forbedring av co2-avtrykk i byggeprosjekter, skriver Det Kongelige Akademi – arkitektur, design, konservering på sine nettsider.

«Super oppmerksom»
Pelle Munch-Petersen, PhD og adjunkt ved Det Kongelige Akademi – CINARK (Center for industriel arkitektur), er idémakeren bak materialpyramiden. Tanken er at man enkelt ser hvilke materialer man kan bruke med liten eller ingen bekymring for klimaet, og hvilke materialer man skal være «super oppmerksom» på bruken av.  

– Vi tror at Byggeriets Materialepyramide, akkurat som matpyramiden, kan bli en avgjørende rettesnor og pedagogisk guide til alle, Munch-Petersen.

Materialer, mer enn vakre overflater
Utviklerne bak pyramiden håper at verktøyet tas i bruk tidlig i prosjektene. Det kan endre hvordan arkitekten tenker om konstruksjon og arkitektur, ifølge Munch-Petersen:

– Vi forsøker med materialpyramiden å skape en bevissthet om at materialer ikke bare er noe som skal være vakkert og manifestere våre konsepter, men i virkeligheten i høyere grad er noe som er med til å føde våre konsepter og hele måten vi tenker konstruksjon og arkitektur på.  

Utfordrende analyser lekende lett
Pyramiden, som først ble lansert i boken «Cirkulært Byggeri» i 2019, er nå gjort om til et digitalt verktøy i samarbeid med det danske arkitektkontoret Vandkunsten, ved Jan S. Kauschen. Materialvurderingene som ligger til grunn, er basert på fritt tilgjengelige miljøvaredeklarasjoner (EPD), skriver akademiet.

Kauschen mener livssyklusanalyser og beregning av klimapåvirkning er kommet for å bli, men hans erfaring med beregninger av materialer og sammenheng mellom blant annet ressursforbruk, miljøpåvirkning, helserisiko, er at det kan være utfordrende arbeid for alle parter i et prosjekt.

– Med materialpyramiden kan man, på en nesten lekende måte, få en fornemmelse av hvilke materialer som normalt står for hvilken påvirkning. En kunnskap det ellers kreves mange livssyklusanalyser å tilegne seg.

Ifølge Kauschen blir man ofte overrasket over hvor de ulike materialene befinner seg i pyramiden. Og det kan gi et godt grunnlag for å diskusjoner om materialer og bærekraft, mener han. 

Kommuneplanens samfunnsdel med byutviklingsstrategi ble vedtatt av bystyret i januar 2019. Nå skal den juridiske arealdelen revideres og tilpasses den vedtatte samfunnsdelen, heter det i en pressemelding fra Oslo kommune. Kommuneplanens arealdel er en langsiktig plan for hvordan byutviklingen i Oslo skal foregå. Arealdelen inneholder kart, bestemmelser og retningslinjer som skal legges til grunn for den mer detaljerte byutviklingen.

– Arbeidet starter nå. Vi har laget et forslag til planprogram som sier noe om hvordan arbeidet med ny arealdel skal organiseres. I denne tidlige fasen har publikum mulighet til å gi innspill til temaer og problemstillinger kommunen bør se nærmere på, hvordan medvirkningsprosessene organiseres og foreslå konkrete områder som kommunen bør vurdere nærmere i arbeidet, sier Hermstad.

Byen skal, ifølge byråden, vokse innenfra-og-ut og langs banenettet der det er god kollektivdekning, i tråd med prinsipper for arealeffektiv og klimavennlig byutvikling. Det skal legges til rette for at det kan bygges flere tusen nye boliger i Oslo hvert år og hovedvekten skal realiseres innenfor tidligere næringsareal. I boligbyggingen skal det legges vekt på variasjon og kvalitet og på å ivareta befolkningens ulike behov, slik at det sikres plass i byen for alle. Det skal også legges til rette for et allsidig og innovativt næringsliv og gode bymessige og grønne kvaliteter.

Medvirkning

Kommunen legger stor vekt på medvirkningen i arbeidet med kommuneplanens arealdel, og det vil bli arrangert folkemøte, bydelsvise møter, verksteder og fagseminarer med mer, slik at det vil bli flere muligheter for å påvirke arbeidet med den nye arealdelen.

– Medvirkning står sentralt gjennom hele prosessen. Publikum skal få delta flere ganger underveis, men det er viktig for oss at folk får komme med innspill allerede nå. Det gjør oss bedre rustet til å utarbeide en god arealdel, sier byråden i pressemeldingen.

Planprogram for kommuneplanens arealdel ligger på høring fra 9. november 2020 til 9. februar 2021.

Bolig- og byplanprisen er blitt delt ut av Norsk Bolig- og Byplanforening (Norsk BOBY) siden 1978, til planprosjekter som har vist fremragende arbeid innen samfunnsplanlegging. I år var det Haugesund kommune som trakk det lengste strået, for deres områdeplan for Flotmyr i Haugesund sentrum. 

Områdereguleringen av Flotmyr ble startet opp med innledende arbeider og åpen konkurranse om utvikling av området i 2011, via medvirkning og utredninger, til en ferdig vedtatt områdeplan i 2019. Juryen mener kommunen har jobbet «strategisk godt» gjennom hele prosessen. 

Juryen berømmer dessuten kommunen for ha å ha brukt «den innovasjonen som en arkitektkonkurranse for unge arkitekter medfører og la den være sentral i utviklingen av planen».    

«På den måten har det blitt en plan som ikke bare lager en ramme for den videre utviklingen men en helhetlig visjon for fremtidig utvikling,» heter det videre i et innlegg på BOBYs Facebook-side. 

Haugesund kommune får skryt for både designhåndboken, som de mener peker på viktige problemstillinger som prosjektet berører og hvordan overordnede målsettinger om bokvalitet, mobilitet, bærekraft, folkehelse og byutvikling kan løses i praksis, samt meget godt presenterte, helhetlige og forståelige plandokumenter. 

«Plangrepet viser et godt eksempel på hvordan man kan skape en bymessig opplevelse i møtet mellom småbyen og det omkringliggende eneboligområde og den nye bebyggelsen er overbevisende løst, ikke bare som typologi men med løsninger for lokalt økosystem og klima og en strategi for ulike boformer. De planlagte byrommene har store kvaliteter som vi håper kan gjennomføres,» skriver BOBY. 

De andre finalistene var Verket i Moss, Vervet i Tromsø, NTNU Campus Trondheim, Martodden i Hamar og FMV Vest i Fredrikstad.  

Juryen har bestått av Tove Hellem, Aslaug Tveit, Terje Pettersen, Charlotte Helleland, Elin Børrud og juryleder Joakim Skajaa.

Bydelen Paradis har lenge vært gjenstand for en heftig byutviklingsdebatt, der både byens beboere, de som allerede bruker området, politikere, interessegrupper, grunneier, offentlige instanser og så videre har diskutert og lagt frem forslag. 

Området nord og vest for Hillevågsvatnet, der det tidligere var godsterminal, skal utvikles som en del av Stavanger sentrum, og kalles et av kommunens mest spennende byutviklingsområder på deres hjemmesider. 

Planprogrammet er første skritt på veien mot en ny plan for Paradis, og kommunen håper nå at engasjerte innbygger vil delta i medvirkningsprosessen frem mot områdereguleringen. På sine hjemmesider har de blant annet laget en egen spå som kan sette tankene i gang. 

Forslag til planprogram forventes klart for politisk behandling vinteren 2020/21.

Deichman Bjørvika, Flekkerøy kirke og Mills hovedkontor er de tre finalistene når Betongtavlen skal deles ut neste torsdag. 

Betongtavlen er en ærespris som gis til bygg hvor betong er anvendt på en miljømessig, estetisk og teknisk fremragende måte, og deles ut av Norsk Betongforening og Norske Arkitekters Landsforbund. 

«De tre finalistene utmerker seg på flere måter, og alle har høy kvalitet på arkitekturen og betongarbeidene som er utført,» skriver bransjeorganet Byggutengrenser. 

Slik omtales de tre finalistene: 

Deichman Bjørvika

Deichman Bjørvika er Oslo-bibliotekets nye storstue, og åpnet tidligere i år. Biblioteket har vært en publikumsmagnet fra første dag, og bygget har høstet mange lovord for sin arkitektur og for hvordan et bibliotek kan være moderne og tilpasset vår tid. Betongen er synlig for alle besøkende, fra det særpregede foldetaket, til de markerte brystningene inn mot atriene og ned til gulvet. Arkitekter er Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo. 

Flekkerøy kirke

Flekkerøy kirke er tegnet av Hille Melbye arkitekter og Einar Dahle Arkitekter. Samme gruppering vant for øvrig Betongtavlen i fjor, for et kirkebygg i Spikkestad. Flekkerøy kirke kjennetegnes ved vennlig og imøtekommende arkitektur hvor lyset strømmer inn i kirkerommet. Det er høy kvalitet på alle utførte betongarbeider, med særdeles flotte overflater. Kirken er en populær samlingsarena hvor det er aktiviteter stort sett hver eneste dag. 

Mat- og merkevarehuset på Grünerløkka – Mills

Mills hovedkontor ligger ved Sofienbergparken på Grünerløkka i Oslo. Her har man rehabilitert den gamle majonesfabrikken til nytt hovedkontor. Grepene som er gjort for å gjøre om bygget er mange og spennende og viser hvilke muligheter som finnes ved rehabilitering av betongbygg. Gamle strukturer, som blant annet doble betongsøyler, får stå fram uten innpakking, mens det blant annet er støpt nye trapper og gulv – og andre steder er det skåret ut dekker for å gi større rom. Rehabiliteringen vitner om en stor omtanke for det gamle og solide, som nå gir en historisk ramme for virksomheten som nå åpner seg opp for parken utenfor. Ledsten Arkitektur AS har vært prosjekterende (ARK og IARK) på innvendig transformasjon av Mat og Merkevarehuset -Mills, og Element arkitekter har tegnet fasaden.

«Ingen bauta, statue eller et minnesmerke. Ingen gate eller plass kalt opp etter seg. Det er skjebnen til den kanskje fremste byplanlegger i det forrige århundre, arkitektprofessor Sverre Pedersen, i Kristiansund - byen han anså som et av sine hovedverk etter gjenreisingen som startet i 1940,» skriver tidligere journalist og kommentator i Adresseavisen, Harry B.A. Strand, i lokalavisen Tidens krav under overskriften "Glemt i Nazi-tåka".

Strand mener Kristiansund har glemt sin sjefsplanlegger, 80 år etter den tyske bombingen av byen. Han mener en bauta over den berømte byplanleggeren vil markere en form for forsoning.

Sverre Pedersen står bak planleggingen av en rekke norske byer, men hans bedrifter har, ifølge Strand, blitt fortiet fordi han samarbeidet tett med nazistene under hele okkupasjonen. Som sjef for «Brente steders regulering» hadde Pedersen ansvaret for å gjenreise en rekke steder tyskerne hadde bombet, blant annet Elverum, Molde, Kristiansund, Steinkjer, Bodø, Narvik, Alta, Hammerfest og Kirkenes.

Pedersen ble ikke straffedømt for dette, og mottok senere Kongens fortjenstmedalje for sin samfunnsnyttige innsats, men Strand mener den moralske dommen og fordømmelsen av Pedersen er betenkelig:

«Den dømmende makt var Norske arkitekters landsforbund, og dommen var tre års utestengelse. Det var en streng straff på moralsk grunnlag. Den var på nivå med straffen nazi-arkitekter fikk, og Pedersen var ikke medlem av partiet eller erklært nazist,» skriver Strand, og fortsetter:

«Byplanprofessoren hadde sans for monumental naziarkitektur i en tid hvor funksjonalismen hadde fått fotfeste her i landet. Men han var nok ikke motstander av funkis. For han samarbeidet tett med byarkitekt i Kristiansund fram til 1942, Arne Korsmo, en av landets fremste funksjonalister. Korsmo ble straffet med ett års utestengelse av arkitektforbundet.»

Strand mener at Pedersen var en sentral aktør i «den mest dramatiske brytningstiden for norsk arkitektur og byplanlegging», og at hans unike bidrag var som tolker av terrenget, landskapet og topografien inn i byrommet. «Han åpnet byen mot omgivelsene og tok landskapet inn,» skriver Strand, som håper Kristiansund nå kan reise en bauta over sin byplanlegger.

Jubelen stod i taket da et ungt arkitektteam, bestående av Filip Lipinski, Juráš Lasovský, Hanna Johansson og Andrea Baresi, med base i både København og Barcelona, vant den åpne konkurransen om nytt Norsk skogfinsk museum i 2018. Siden er det blitt stille rundt det nye museet, inntil Regjeringen nylig bestemte seg for å bevilge støtte til byggingen av vinnerforslaget «Finnskogens hus» over statsbudsjettet.  

Regjeringen foreslår et tilsagn på fem millioner kroner og ­ytterligere 101,6 millioner kroner i senere budsjettår, skriver Vårt Land.

- For oss vil det bety svært mye. Vi holder til under kummerlige forhold i en gammel skole der det ikke er plass til en fast utstilling. Vi har i dag ingen formidlingsarena der vi kan snakke til mer enn 35 personer om gangen. Et nytt bygg vil gi oss helt andre muligheter til å formidle skogfinsk kultur, sier Dag Raaberg, direktør ved Norsk Skogfinsk Museum, med et lite forbehold om at Stortinget må vedta budsjettet før museet kan gå i gang.

Skogfinner er en av Norges fem nasjonale minoriteter, og har kjempet en lang kamp for aksept, og Raaberg sier til Vårt Land at den symbolske verdien av en slik attraksjon er stor for hele den skogfinske minoriteten. 

Fortolkningen av oppgaven, tilnærming til landskapet, plassering på tomten og en svært god planløsning, var punktene juryens faglig ansvarlige, arkitekt Sami Rintala, trakk frem under seremonien på Finnskogen kro og motell, da teamet bak «Finnskogens hus» ble utropt til vinnere i 2018. Konkurransen var i regi av Norske arkitekters landsforbund (NAL). 

– Stedet har en spennende historie og vi har virkelig latt oss fascinere av den skogsfinske kulturen. Tomten har dessuten en perfekt plassering som utgangspunkt for å tegne et interessant prosjekt, sa Filip Lipinski til Arkitektnytt den gang. 

Snart annonseres stillingen som prosjektleder, og byggingen av et nytt museumsbygg kan starte om et par års tid, skriver Vårt Land.