Arkitektnytt

– Mange arkitekter har høye miljøambisjoner, men utfordringen er ofte motstanden internt hvor man jobber, sier Michael Curtis.

Selv ble han gjennom karrieren så frustrert av interne prosesser og byråkrati at han bestemte seg for å starte for seg selv for å utvikle Greenstock, et grønt lager, en plattform for kunnskapsutveksling og en markedsplass for ombruk av materialer. 

Startet på null

Curtis, som er utdannet i arkitektonisk teknologi og interiørarkitektur, jobbet som arkitekt og miljørådgiver da han bestemte seg for å bygge videre på utdannelsen sin med en etterutdanningsmaster i bærekraftig arkitektur, med fokus på nullutslipps-bygninger, ved NTNU i Trondheim.

Under masteren tok idéen om en grønn markedsplass for byggenæringen a form, forteller han. Dette var i 2016-17. I ett år søkte han rundt etter hjelp til å ta ideen videre før han fikk napp hos Spark NTNU, som støtter innovasjonsprosjekter ved lærestedet. De ga 25 000 kroner som Curtis brukte betale noen studenter i programvare-utvikling med, for å hjelpe ham med første utkast til prosjektet. Det var nok til å presentere seg for Innovasjon Norge.

– Da begynte ballen å rulle, vi fikk 100 000 kroner til fase én, sier han.

Fase én er en markedavklaring man kan få støtte til dersom de mener prosjektet har potensial til å genere fremtidige arbeidsplasser, forklarer Curtis. Pengene gikk til en prototype som de deretter ble invitert til å presentere for Oslo, Asker og Drammen kommune

– Slik traff vi vår første pilotkunde Asker, forteller han.

Rykk videre til kommersialisering

– Markedsanalysene i fase en viste at ingen jobber med dette ennå, sier Curtis.

Med Asker kommune som kunde, kunne de søke seg videre til fase to, kommersialiseringsfasen.

Søknaden utløste i overkant av 900 000 kroner og med økonomisk bidrag fra Asker kommune og egem gratis innstats kunne Greenstock kartlegge kommunens bygningsmasse, slik at de hadde oversikt til den forestående kommunesammenslåingen, forklarer gründeren.

– Vi startet på et veldig lavterskel nivå, uten risiko for kunden. Da kunne vi samtidig bygge opp forretningsmodellen og verktøyene våre.

Samarbeidet med Asker ga viktige erfaringer til utviklingen av tjenestene i plattformen: planlegging, logistikk, samhandling, effektive kartleggingsverktøyer, mulighet for rapportering på CO2, vekt og kostnader, og så videre. Asker matet inn materialbevegelser fra 20 bygninger i prototypen.

Alle sliter med samme problem 

– Da vi hadde registrert de 20 byggene for Asker, kom NTNU på banen, gjennom et program for innovative anskaffelser, sier Curtis.

De sørget for nettverksmøter med potensielle kunder og var en viktig brobygger, forteller han. Slik fikk de storkunder som NTNU Gløshaugen og etter hvert Trøndelag fylkeskommune, Obos, Oslo kommune og flere andre.

Suksessen er mulig fordi Greenstock løser en universell utfordring, mener Curtis. Alle sliter nemlig med samme problem, å få oversikt og rapportere på bygningsmasse og materialene man besitter.

Samarbeidsplattform

Fra den første skissen, via prototypen, har Greenstock blitt skybasert og inneholder samarbeidsfunksjoner hvor brukerene kan invitere arkitekter og andre faggrupper for avklaring og vurdering av materialer.

– Som arkitekt vil jeg vite om materialet er trygt og har nødvendig egenskaper. Hvis jeg søker dører, så vil jeg se med en gang om de som har rett dimensjon eller et visst håndtak og om det finnes reservedeler til håndtaket. I så fall kan man reservere disse. Man kjøper ikke, sier han.  

Her må nemlig arkitekt eller entreprenør be om en vurdering og godkjenning av materialet til planlagt bruk slik at de er CE-godkjent etter EU-kravene.

– Vi gjør materialene raskt synlige for kundene. Hva har vi? Hvor er det? Hvilken etasje er det i? Har en branningeniør vurdert dem? og så videre.

Curtis er opptatt av at Greenstock skal passe inn i den vanlige prosjekteringsprosessen. Han er klar over hvor viktig det er for arkitektene å oppgi kostnader til oppdragsgiveren når de presenterer planer. 

Begrenset til samme eier

Lovverket hindrer i dag salg til annen part. Ombrukes er bare lov i samme bygning eller andre bygninger med samme eier, så lenge egenskapene er dokumentert, for eksempel være u-verdien for et vindu. Men Greenstock jobber allerede med å bryte barrieren og muligjøre salg mellom ulike eiere, forteller Curtis.  

NTNU og Trøndelag fylkeskommune er prøvekaniner for å finne en prosess som muliggjør slag av brukte materialer mellom dem.  

– Når vi får det på plass, er det plutselig skalerbart for andre, sier Curtis.

Etter erfaring fra flere pilotkunder mener han det allerede i dag er mulig for alle å få til 10-20 prosent gjenbruk i byggeprosjekter, via skytjenesten deres.

– Asker har mål om 80 prosent ombruk på lavrisiko materialer, som inventar og innredning i sine prosjekter, sier han.

Vil bli global aktør

For å utløse tilskudd måtte ambisjonen for Greenstock være minst EU eller globalt, var kravet fra Innovasjon Norge.

– Reglene om CE-godkjenning og ombruk gjelder for hele EU, og dette er et universelt problem, slik vi har oppdaget så langt, sier Curtis som forklaring på at ambisjonene er rimlige.

Første skritt til Europa er så vidt tatt, med en kunde i Sverige. Det gjenstår kun å signere avtalen, ifølge gründeren. 

Frykter ikke konkurrenter

I Nederland finnes allerede en tilsvarende tjenste kalt Madaster, som også samarbeider med Circular Norway om en norsk versjon. Hvordan tenker Greenstock å konkurrere med dem?

– Vi er unike, mener jeg. Dessuten må vi ha mange Greenstocker og Madastere, sier Curtis.

Ifølge ham er det 280 000 næringsbygg bare i Norge, derfor trenges det mange tilsvarende tjenester som kan bidra hvis alle i EU og EØS-landene skal bli sirkulære innen ti år.

Til forskjell fra Madaster har Greenstock startet med eksisterende bygg, ikke nye bygg, ifølge Curtis. Han mener det er enklere med nybygg hvor man allerede har BIM-modeller og lignede oversikt over innholdet i bygningen. Men behovet og utfordringen er vel så stor for eksisterende bygg, ifølge Curtis som mener eksisterende bygg blir en mye større del av oppdragene for arkitektene framover.

Ønsker hub for arkitekturinnovasjon

–  Hva kan arkitektforeningene gjøre for å bidra til det grønne skiftet?

– Det mangler en hub for arkitekter som vil drive med innovasjon, sier han.

Selv brukte han mye tid på å finne fram til Innovasjon Norges gründertelefon som var akkurat det lavterskel tilbudet han trengte for å komme videre.

Curtis forelsår at NAL, som sentral aktør i arkitektbransjen, tar en slik rolle og lager et tilbud spesifikt for arkitekter som driver med innovasjon. Han roser også Doga som nylig har utlyst midler til innovasjon, et tilbud han savnet da han selv var i startfasen.

– Samarbeider dere med Circular Norway eller UN Global Compact eller lignende tiltak?

– Vi måtte få på plass finansiering først. Det har vi nå, så vi skal følge opp og bli medlem av Grønn byggallianse, som er de mest sentrale på bærekraft og Breeam i Norge nå. Vi er også i dialog med FNs Global Compact-nettverk i Norge, sier Curtis, som mener arkitekter bør delta i grønne nettverkt for å bidra til endring.