Arkitektnytt

Rett etter sommerferien skrev Arkitektnytt.no om oppropet «Norway Architects Declare» der arkitektkontor i Norge oppfordres til å støtte deres erklæring om «klima- og bio- mangfoldkrisen». 

I den sammenheng kontaktet vi arkitekt Käthe Hermstad som har jobbet med Global Compact, FNs bærekraftsatsing overfor næringslivet, for å høre hvordan nettverket kan nyttes som verktøy for arkitekter med vilje til å ta klimakampen enda lenger. 

Hermstad har jobbet på to av en håndfull norske arkitektkontor som er medlemmer av Global Compact. Først var hun en av flere med ansvar for Alliance arkitekters deltakelse. Nå leder hun Nordics Global Compact-satsning. 

Et skritt lenger

– Vi har signert, og ser ingen konflikt mellom det vi gjør og oppropet, men vi jobber med mer og vi jobber bredere, sier hun til Arkitektnytt. 

Hermstad er positiv til oppropet, men mener konteksten som gis i oppropet, blir for smal når det kun tar opp rene miljøtema, som for eksempel karbonavtrykk. Ifølge henne mangler den brede rammen av FNs bærekraftmål. Målene inkluderer punkter om menneskerettigheter og andre temaer som bidrar til bedre levelighet og robusthet for individer og samfunn, i møtet med klimaendringene, forklarer hun. 

En annen fordel med FN-nettverket er kontakten med andre bransjer. De kan ha verdifull kunnskap og erfaring som byggebransjen kan nyttiggjøre seg i det grønne skiftet, mener Hermstad. Hun viser til oljebransjens arbeid innen anti-korrupsjon og HMS, og industriens håndtering av bærekraft i leveransekjedene. Hermstad mener andre bransjer jobber mer i dybden på dette enn arkitektkontorene ofte har kapasitet til. 

– Jeg vil oppfordre de som signerer oppropet til å gjøre seg kjent med Global compact for å se hva de kan gjøre ytterligere, sier hun. 

Utfordret

I et intervju i Arkitektnytt i 2016 utfordret Hermstad, som da jobbet for Alliance, storkontoret Nordic, til å lede an i etikk- og miljø- spørsmål. Hun forslo løsningen Global com- pact. Gudmund Stokke, daglig leder i Nordic, og nå Hermstads sjef, svarte at han ville undersøke Global compact nærmere. Samme høst ble kontoret medlem. 

Da Hermstad i starten av 2018 gikk over til Nordic, fikk hun ansvaret for satsingen, og nå har de blitt en bred gruppe som jobber med dette, forteller hun. Ved utgangen av 2018 leverte de sin første obligatoriske rapport om bedriftens arbeid. Nå har Global compact blitt et verktøy som er i ferd med å gjennomsyre bedriften, ifølge Hermstad. 

Rød tråd for Nordic

Første del av arbeidet var en lengre, intern visjonsprosess. Parallelt lagde kontoret en intern miljøhåndbok basert på visjonen og FNs bærekraftmål. Ut fra disse felles, langsiktige bærekraftmålene jobber «fagklyngene», som Nordic er inndelt i, fram egne fag- og driftsmål. Neste steg er at det defineres miljømål for hvert prosjekt, i tråd med klyngens ambisjoner og mulighetsrommet i det enkelte prosjektet, forteller Hermstad. 

– Slik blir det en rød tråd gjennom alt vi gjør. Global Compact har blitt et systematisk verktøy, der hver enkelt ansatt kan bidra, sier hun. 

Rustet mot globale utfordringer

Hermstad mener det er viktig å ha et kompass å styre etter. Hun snakker om hvordan FN-nettverket kan lette overgangen fra store, vidløftige bærekraftmål til hva arkitekter kan gjøre i praksis for å møte de komplekse problemstillingene verden står overfor. Hun minner om at en globalisert verden fører flere utfordringer som korrupsjon og organisering av arbeidslivet nærmere oss. 

– Vi kan av og til være litt naive i Norge, sier Hermstad. 

Hun mener Global Compact er et verktøy som kan forberede både firma og ansatte på utfordringer fra et globalt marked.

Tar NAL utfordringen?

– Hva kan NAL gjøre for klimasaken?

– Jeg syns det hadde vært veldig positivt om NAL ble medlem av nettverket, sier Hermstad. 

Hun påpeker NALs posisjon i arbeidet med arkitektkonkurranser og hvordan de bidrar til å sette etiske standarder for norske arkitekter og byggebransjen for øvrig. 

– Å få med deres innspill og deltagelse i det norske nettverket hadde vært et viktig bidrag. Grønn byggallianse hadde også vært en kjempeviktig bransjeorganisasjon å få med, sier hun. 

Åpent for NAL

Daglig leder i Global Compact Norge, Henrik Munthe, ønsker NAL velkommen. 

– Ideelle organisasjoner kan også delta og disse har en medlemskontingent som er atskilling lavere enn bedriftene, sier han til Arkitektnytt. 

Global Compact i Norge har inntil nylig har vært del av et nordisk nettverk. Nettverket er nå splittet opp og i oktober i fjor ble Global Compact nettverk Norge opprettet.

Munthe forteller at det internasjonale styret for Global compact vedtok, med virkning fra 2018, obligatorisk kontingent for alle medlemmer – denne har tidligere vært frivillig. Slik har de fått råd til å ansette en fulltids daglig leder. Kim N. Gabrielli, har fått jobben og begynner 1. september. Med Gabrielli på plass skal de profesjonalisere driften og øke rekrutteringen, sier Munthe. 

Laglig til for hogg

Ifølge Munthe gir medlemskapet ingen sertifisering, men man binder seg til å skrive en rapport hvert år. Denne publiseres på Global compacts nettsider. 

– Her stiller man seg laglig til for hogg, vi mener dette virker stimulerende for deltakerne, sier han.  

I tillegg må øverste leder skrive et såkalt «letter of commitment». Praksisen bidrar til økt gjennomføring i bedriftene, mener Munthe. 

Til de som tenker at arbeidet blir nok en tidstyv, trøster han med at deres krav til rapportering gjør at man stort sett har det man trenger til annen rapportering, som for eksempel kravene i Regnskapsloven.