Arkitektnytt

I de siste ukene har debatten rast om effekten av medvirkning, først av Andersen og Dalseide (Arkitektnytt 2. mars 2022) og deretter av Bratseth og Sletner (Arkitektnytt 11. mars 2022) - og igjen av Andersen (14. mars 2022). Vi tror det er lurt å se ta samtalen om brukermedvirkning et steg videre: Bort fra ren deskriptiv brukermedvirkning og mot brukermedvirkning som et (av flere) verktøy i prosess til å utvikle løsninger som svarer på hva folk og samfunn har behov for.

La oss starte med en lynrask oppsummering av debatten så langt: Andersen og Dalseide stiller spørsmål ved hvorvidt brukermedvirkning faktisk fungerer som intendert i byutviklingsprosjekter, og om vi bør slutte å kaste bort tid på det. Byantropologene forsvarer brukermedvirkning i byutvikling som et demokratisk virkemiddel med gunstige effekter for folks liv. Andersen er imidlertid ikke fornøyd. Han vil ha dokumentert effekt av brukermedvirkningen - og pirker med det i en urgammel diskusjon fra samfunnsvitenskapene om mangelen på tilbakemeldings-
mekanismer i kvalitativ forskning.

Det er vanskelig å være uenig i hovedpoenget i Andersen sine innlegg: Det er bortkastet tid å jobbe med medvirkning om den ikke utgjør noe forskjell når byen eller bygget bygges. Uavhengig av hvor god den samfunnsvitenskapelige analysen og prosessen har vært i forkant.

En nyansering av anti-hurrapraten er på sin plass. Det finnes en mellomting mellom å avvikle brukermedvirkning som metode, og det å overdrive alle mulige effekter av metoden. Brukermedvirkning som aktivitet og metode bør heller forstås som ett av flere flere verktøy i en større (tverrfaglig) prosess. Verdien av å drive med denne type prosesser blir først synlig når vi som leverandører av prosessen klarer å omsette den til noe som kan brukes videre. Vi må derfor oversette brukernes behov og utfordringer til konkrete løsninger som kan testes og implementeres.

Sliter du med å oversette resultatene fra kveldspizza-workshop-en i bylab-en til konkrete skisser og strategier for å håndtere problemet dere står overfor? Har du opplevd at beslutningstakere sier høflig takk for rapporten med et «veldig spennende!», men fremdeles utvikler områder stikk i strid med folks behov? Om svaret er «ja» på disse spørsmålene, så burde du sannsynligvis vurdere hvilken rolle medvirkningen egentlig spiller i den store sammenheng.

Hvorfor er det blitt sånn? En hypotese er at de som tar regninga for disse prosjektene ikke ansvarliggjør leverandørene i stor nok grad. Forvent at vi kan stille med tverrfaglige team slik at vi kan holde tritt gjennom hele prosjektet, ikke la oss slippe unna med en rapport og en brukerreise i første fase. Sjekk ut hva som skjer når man utvikler og tester prototyper på ideer og løsninger sammen med folk for å bedre forstå deres behov lengre ut i prosessen!

Så ikke stopp i første akt og list opp brukeres drømmer og behov i en deskriptiv innsiktsrapport. Når medvirking gjøres på den måten - og det gjøres det dessverre altfor ofte - så er det bortkastet tid og penger. Bruk medvirkning som et plan- og designverktøy prosessen gjennom. Inviter folk inn i arbeidet, ikke skap for dem, men skap med dem. Da er blir det mulig å oversette behov til konkrete løsninger som utviklere kan forholde seg til.

Adrian Hasnaoui Haugen
sosialantropolog Comte Bureau

Joana Sá Lima
partner og arkitekt Comte Bureau