Arkitektnytt

Vi i Byantropologene registrerer at mange setter spørsmålstegn ved hvorvidt medvirkning fungerer, både for de som deltar i medvirkningsprosesser (Andersen & Dalseide i Arkitektnytt 2. mars 2022), og for å sikre en mangfoldig byutvikling (Aftenposten 30. november 2021; Morgenbladet 27. oktober og 12. november 2021). La oss se nærmere på om vi kan finne noen svar, basert på våre erfaringer fra å jobbe med ulike medvirkningsmetoder og prosesser, både i by og bygd.

Andersen og Dalseide spør: Hva er poenget med medvirkning?

Medvirkning kan være en samtale om bomiljø over en kopp søt te, en gruppe ungdom som tegner sitt stedsbilde fordi de sjelden takker nei til gratis pizza, eller engasjerte beboere som plasserer idéer med post-it på et kart. Gjennom medvirkning kartlegges lokalbefolkningens behov og muligheter. Medvirkning er en lovfestet prosess som gjennomføres ved at innbyggere får ta del i utviklingen direkte, enten gjennom å gi innspill til allerede igangsatte planprosesser, eller ved å komme med idéer til endring og utvikling i sine nabolag.

Gode medvirkningsprosesser skal gi innbyggere en arena for demokratisk deltakelse i lokalsamfunnet, og sikre utbyggere et godt kunnskapsgrunnlag for stedsutviklingen. Poenget med medvirkning er at kunnskap om stedet fra folk med ulike utgangspunkt er viktig for sosialt bærekraftig utvikling. Medvirkning skal sørge for at steder ikke kun er tilpasset majoriteten av befolkningen eller de med mest makt!

Videre argumenterer Andersen og Dalseide for at medvirkningsrommet i stor grad er kontrollert av de som eier prosjektet og fagfolkene som utfører jobben, noe vi ikke vil si oss uenige i. Det er et utgangspunkt for å påpeke at en god medvirkningsprosess forutsetter tett samarbeid mellom utbyggere og fagfolk. En konkret plan må legges, og avklaringer bør skje tidlig i planprosessen.

Å avklare mulighetsrommet innebærer å kommunisere riktig informasjon om hva, hvordan og når det kan medvirkes. Tydeliggjøres ikke mulighetsrommet for de som skal medvirke, vil forholdet mellom forventninger og sluttresultat sprike, og tillitsforholdet mellom befolkning og prosjekteier kan briste. Andersen og Dalseide problematiserer at folk som har deltatt i medvirkning kan ha avgått med døden, flyttet eller blitt for gamle for tilbudet, innen det de har medvirket på står ferdig. Derfor bør det i starten av en medvirkningsdeltagelse være en forventningsavklaring, der tidsperspektiver og mål for medvirkningen tydeliggjøres.

Andersen og Dalseide foreslår at prosjekteiere og utbyggere bør være med på medvirkningsverkstedene. Vi tenker at dette i noen tilfeller vil fungere godt, og bidra både til god informasjon fra utbygger til innbygger, og forankring av innspillene hos prosjekteierne. Samtidig må man være bevisst på at både sted, format og hvem som deltar kan legge føringer på hva folk opplever at de kan si i medvirkningsmøter. Det bør derfor vurderes i hvert enkelt prosjekt om det er hensiktsmessig at prosjekteiere og utbyggere er med.

Drømmen om et lekeslott, en kafé eller en benk under tak, er innspill som kan fortelle noe mer om befolkningens bakenforliggende sosiale behov, og skal ikke nødvendigvis besvares i et 1:1 forhold. Et innspill eller ønske må analyseres samfunnsvitenskapelig og forstås i sin kontekst for å bli brukbart i utviklingen.

Byforskeren og arkitekten spør også om medvirkning fungerer. Vi ser tydelig mange “gode” eksempler på hva som skjer om man hopper bukk over medvirkningen. I Tøyens beste akebakke for eksempel, ble det i vinter montert lyktestolper helt nederst der ungene har størst fart. Foreldre, Tøyen Sportsklubb og etter hvert politikerne i Bydel Gamle Oslo reagerte kraftig på dette, da lyktestolpene ble gjort til livstruende installasjoner. Til tross for at lyktestolpene nok var ment som et tiltak for å øke den opplevde tryggheten, er dette et eksempel som viser hvordan selv de beste intensjoner kan slå feil dersom man setter i gang tiltak uten medvirkning. Faktisk kan både kostnader og barnetenner spares!

I forbindelse med undersøkelsen av bokvalitet og høy tetthet for Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021, så vi at mangelfull medvirkning både kunne føre til stort konfliktnivå, og bidra til svekket bokvalitet for beboere i boligprosjekter av ellers høy arkitektonisk kvalitet. Medvirkning kan altså bidra både til økonomisk bærekraft for utbyggere, og ha positiv innvirkning på det sosiale stedet.

Til det store spørsmålet: Fungerer medvirkning? Det kan vi ikke i dette debattinnlegget gi et utfyllende svar på. Det vi vet er at det avhenger i dag i stor grad av hvordan de enkelte medvirkningsprosessene blir håndtert. Vi stiller oss derfor bak Dalseide og Andersen som etterlyser at innbyggernes ønsker burde forplikte mer enn de gjør i dag.

Det vi derimot kan gi svar på er hvorfor medvirkning fungerer. For det første fungerer medvirkning fordi vi ser konsekvensene av fraværet av medvirkning, for det andre fungerer det fordi demokratiske prosesser der folk får en stemme er viktig i seg selv, og for det tredje fungerer det fordi medvirkning er avgjørende i arbeidet for å utvikle sosialt bærekraftige steder for fremtiden. Vi fortsetter å jobbe for å sette folk i fokus når byer og steder skal utvikles, og oppfordrer alle fra hvert sitt ståsted til å bli med på å forme mer demokratiske og sosialt bærekraftige samfunn!

Katja Bratseth, antropolog, partner og faglig leder i Byantropologene

Catharina Sletner, sosialantropolog og partner i Byantropologene