Arkitektnytt

I det siste har medvirkning i stedsutvikling fått stadig mer oppmerksomhet. Basert på en lesning av foreliggende litteratur og vårt eget medvirkningsarbeid, foretar vi her en planløs drodling om hva dette fenomenet «medvirkning» er i praksis og hva det bør bli fremover. Nylig har vi både fulgt og tilrettelagt medvirkning i en planprosess med store, kommunale utbyggere. En intensjon var å skyggefølge medvirkning fra innspill til realisert plan. Det overrasker kanskje ingen som jobber med planlegging at vi ikke rakk å se hvordan innspill fra beboere ble fulgt opp, selv om vi fulgte planprosessen i over to år.

Planprosesser tar lang tid! Medvirkning som følger disse prosessene må derfor også ta tid, men det finnes en smertegrense. Det går en grense for de som planlegger for arbeidet, en grense for de som skal finansiere arbeidet og ikke minst, så finnes det en grense for de som deltar i medvirkningen. For sistnevnte kan lange prosesser frustrere, men det kan også være at innspillsmakerne ikke får sett de materielle realiseringene av planene fordi man har avgått med døden eller flyttet ut. For de som fortsatt er til stede lokalt, kan det være at de har blitt for gammel for tilbudet som de «medvirket» på. Hva er da poenget?

Folk må/bør utdannes til å kunne «medvirke» dersom de skal klare å medvirke - stemmer det at det ikke krever forkunnskaper, slik våre plansystemer fungerer i Norge? Eller er det så vanskelige og lange prosesser at det å ha en reell påvirkning faktisk krever utdannelse og ekstraordinær innsikt, utover hva en lokal beboer kan forventes å ha? Og hva sitter medvirkere igjen med som takk for strevet dersom deres medvirkning ikke påvirker – dette handler jo om mennesker som har gitt av sin egen fritid og overskudd?

Det viktige står mellom linjene – hvordan kan det bli hørt? Vi ser at distansen mellom intensjonen for medvirkning (at «folk» skal bli hørt), og det faktiske medvirkningsrommet (eller påvirkningsmuligheten) er stor. Medvirkningsrommet er i stor grad kontrollert og eiet av den som eier prosjektet og fagfolkene som utfører jobben. Å samle innspill fra mennesker er ikke det samme som å samskape, men det er heller ikke det samme som å kartlegge andre verdier som grøntressurser og vindforhold. Å ha med utbygger som deltagende medvirker gjør at avstanden mellom innspill fra «folk» og utbyggers visjoner minker. Vår erfaring er at dette «menneskelige»-informasjonslaget blir bedre av en åpen vekting av innspill, hvor prosjekteiere og utbyggere er med i ærlig dialog på medvirkningsverkstedene. Innenfor dagen system bør dette bli et standardkrav.

Men det store spørsmålet er: Fungerer medvirkning? Og hva er formålet for medvirkning, det er vel ikke bare at beboere skal få en høytalerstemme inn i intet? Forskning har ikke klart å lande på at medvirkning motvirker gentrifisering eller segregasjon. Og forskningen har heller ikke kunnet dokumentere at det gir mer tilhørighet, fellesskap eller «eierskap». Om medvirkning fungerer er jo et spørsmål om hva man leter etter. Hva er målsetningen for prosjektet? Vi som befinner oss i dette feltet er kanskje ikke enige om hva det betyr å lykkes eller ikke, eller hva man skal «finne» og ikke – selv internt i en prosjektgruppe kan det være uenighet. Ikke rart da at de som er skal inviteres med inn for å «medvirke», ikke har oversikt!

Nå trenger vi en spissing av medvirkningen, forskning og dokumentering for medvirkningsprosjekter i plan, og en utforskning av deltagende medvirkeres rettigheter. Vi har sett at vi i Norge har gode metoder for å snakke med folk, vi har fagressurser på ballen som kan og vil, og vi har stadig flere etterspørsler om medvirkning som strekker seg utover det lovpålagte. Men trenger vi en annen fremgangsmetode hvis «folk skal bli hørt»? Bør vi finne mer skånsomme metoder for å få frem det «humane informasjonslaget», før folk blir lei av å gi (vekk) innspill i utmattende planprosesser? Eller kan det være slik at beboeres ønsker burde forplikte mer enn i dag?

Astri Margareta Dalseide, arkitekt A-lab

Bengt Andersen, byforsker AFI, OsloMet