Arkitektnytt

Team Asplan Viak: Asplan Viak, Project Public Space, Jarmund/Vigsnæs Arkitekter, Christian Joys, Claes Patrik Söderquist

 

– Fortell om tilnærmingen deres til oppgaven/valg av grep.

 

Byutvikling krever en bredde av fageksperter om vi skal lykkes med å utvikle bærekraftige strukturer for framtiden. Som i alle våre byutviklingsoppgaver har Asplan Viaks tilnærming vært å jobbe analytisk og tverrfaglig, i et dynamisk og kreativt team. Vårt mål har vært et visjonært, men fullt realistisk prosjekt.

Like etter terrorbombingen i 2011 utførte Asplan Viak en volumstudie for Statsbygg. Vi er derfor godt kjent med den historiske utviklingen, de programmessige utfordringene og bymessige mulighetene. I parallelloppdraget har vi jobbet utover volumstudien og utviklet et robust plangrep basert på stedets unike karakter og rolle i byen. Vi har undersøkt mulighetene som landskapet her gir for å skape gode byrom og kombinert dette med regjeringens rammer for oppgaven.  

 

Akersryggen og Byhagen.  Grepet tar utgangspunkt i stedets unike topografi på Akersryggen, som definerer midtaksen i hovedstaden fra Nordmarka til Akershus festning. Ved å rekonstrueres det avskårne landskapet sør for Deichmanske bibliotek og bygge denne opp igjen skapes et helhetlig nytt bygulv som spenner mellom Akersgata og Møllergata. Dette byrommet utgjør den romlige og funksjonelle kjernen i plangrepet: en frodig byhage som en gave til folket, et ikon for demokratiet og et inkluderende mykt møtested i den harde bykjernen.

Byhagen er foreslått som en grønn oase med høyt nivå på utførelse og programmering. Dette er en typologi som Oslo sentrum har svært lite av i dag; vi har mange parker, men lite hager. Det foreslås en programmering av byhagen med fokus på rik beplantning i flere sjikt, ulike type sitteplasser, fleksible grønne amfi, uteserveringer som aktiverer randsoner langs Akersgata og Deichmanske og ikke minst et antall lekeplasser.  Byhagen skal være oversiktelig og lys slik at den oppleves som trygg både for de som jobber her og for byens folk.     

Under byhagen oppstår en romlighet som utgjør Regjeringstorget - en samlet sokkeletasje som binder alle departementsbygningene sammen innomhus og under byens gulv. Dette gir en svært effektiv arealutnyttelse for fellesarealer og fleksibilitet for endringer av departementsstrukturen. 

Grubbegata gjenoppstår som Grubbelunden: en grønn hovedgangforbindelse mellom alle departementsbygningene hvor innganger for de ansatte plasseres. Ved å konsentrere alle departementsbygningene sentralt langs denne aksen ivaretas en optimal sikkerhetsavstand til bygatene rundt. Samtidig minimeres skala- og skyggeproblematikken mot den omkringliggende bystrukturen.

H-blokka markeres som det sentrale ikonet ved at Y-blokkas myke bue fra nord, den modernistiske ramme og romlige komposisjon mellom Y og H bevares og utgjør den nye hovedinngangen til RKV.  En sekundær besøksinngang etableres med Møllergata 19 som entrebygg og åpner området mot øst. Møllegata 19 og Deichmanske bibliotek foreslås som en del av det nye RKV som folkelige møtesteder mellom politikerne og folket med serveringer, konferanser, utstillinger mm.

Singulære ikonbygg.  H-blokka og G-blokka bevares som ikoniske representanter fra ulike epoker av Regjeringskvartalets historiske utvikling. Som et komplementerende element plasseres et nytt singulært tårn direkte nord for og i linje med H-blokk som rammer inn byrommet mot Akersgata,  «statsaksen»,  som den viktige og representative entresiden. Det singulære og slanke tårnet krager diskret ut i høydesjiktet over H-blokkas gesims for å markere det gamle og samtidig rette «blikket» mot syd over byen og fjorden. Dette gir et grep som kontekstualiserer de bevarte ikoniske bygg og samtidig løfter dem fram som de strategisk viktige bygningene i det fremtidige RKV.

Bykontekstuelle kvartaler  Kvartalene øst for Grubbelunden tilpasser seg byens skala med en helhetlig nedtrapping mot nord, syd og ikke minst mot de lavere bygninger i Møllergata. Dette grepet understreker Akersryggens høydedrag, gir mulighet for flere ulike arkitektoniske uttrykk for hvert enkelt bygg som skal bygges over svært lang tid, og sikrer at RKV i framtiden forholder seg til byens skala og dimensjoner rundt.

Spenning mellom det singulære og kontekstuelle skaper Hoved- og Visjonsalternativene  Hvor dominant skal RKV være i byen? Hovedalternativets lavere singulære bygg vest for Grubbelunden gir tyngre kvartaler mot øst, noe som gir mer mureffekt mot Møllergata. Visjonsalternativet er derfor utforsket med et høyere tårn i vest, noe som gir lettere bebyggelse mot øst og derfor en bedre skala, integrasjon og balanse med omgivelsene.  

 

– Sammensetningen av teamet: hvem, hva gjør de, hvorfor er det sammensatt slik?

 

Vårt team har vært ledet av en seniorarkitekt med lang erfaring av å gjennomføre bærekraftige byplan og arkitektur i komplekse bysituasjoner. Teamet har bestått av interne og eksterne spesialister; arkitekter, landskapsarkitekter, trafikkingeniører, miljøeksperter, arealplanlegger, eiendomsutvikler, samfunnsgeograf, kunster og arkitektstudenter. Arbeidsmetodikken har vært basert på workshoparbeid og vi har sittet sammen i eget prosjektrom i vårt nye Oslokontor i Kongens gate 1. Her har vi diskutert over fysiske modeller, 3D modeller og holdt videokonferanser med våre kollegaer på PPS i New York. Vi har stor tro på tverrfaglige diskusjoner, og som del av prosessen ble det holdt tre åpne workshops i K1 Garasjen med en bredde av våre erfarne kollegaer. Forslagene våre er dermed grundig debattert og «kvalitetssikret» før de når ut av huset.

 

– Hvordan tenker dere om gateplanet og det offentlige rommet?

 

Vi tenker at dette er hele utgangspunktet for å lykkes med det bærekraftige grepet. Vår inngang i prosjektet har vært en lesing av stedets unike muligheter på bakkeplan og deretter utarbeiding av en robust byplan som premissgiver for volumer. Vi har jobbet metodisk med bygrepet nedenfra og oppover: topografi og byrom som premissgiver for volumer, istedenfor volumgrep som premissgiver for byen. Oppgavens kjerne er å legge grunnlag for en planregulering. Vi har derfor basert vårt grep på en velbegrunnet gateplan som kan tåle ulike arkitektoniske formsvar i fremtiden.

 

Vi har samarbeidet med PPS, Project Public Space, i New York som har erfaring med transformasjon av byrom over hele verden til grønne, publikumsvennlige og levende byarealer. De har jobbet med publikumsprogrammeringen på Ground Zero og tok med seg verdifull erfaring inn i prosjektet: «don`t make the same mistakes». Dette handlet primært om problemet med å fokusere på det ikoniske i bygg, mens byrommene ble minnesteder for en trist hendelse. Sammen med PPS har vi utviklet en strategi for en vital byhage programmert med ulike rom og aktiviteter basert på mat og lek – i kombinasjon. København har 12 moderne lekeplasser i bykjernen. Oslo har 2, hvorav en er midlertidig. Dette er noe vi ønsker å se videre på her i Asplan Viak.

Høydedraget foran Deichmanske har utrolig flotte solforhold og en uteservering her i kombinasjon med en lekeplass og grønne amfier å slenge seg på tror vi kan bli et nytt målpunkt og møteplass i byen. 

– Hva med sikkerhetsaspektet?

 

Istedenfor å se sikkerhetsproblematikken som et hinder har vi valgt å snu på det og se dette som en utfordring som kan tilføre stedet noe positivt. I oppstartseminaret for parallelloppdraget fikk vi en god innføring hos Statsbygg om hvordan sikkerhetstiltak kan brukes på en bymessig måte. Terroristenes metoder vil alltid være i endring med samfunnets og teknikkens utvikling, men områdesikring er noe vi kan bruke til å gi en grunnsikring for det nye Regjeringskvartalet.

 

Plangrepet er basert på en konsentrasjon av de nye departementskontorene mot øst langs den nye Grubbelunden som blir en intern og grønn innsideforbindelse.  De fleste nye kontorarealer vil derfor bli liggende innenfor 40 meters sikringssone fra både Akersgata og Møllergata. Bygatene kan dermed  styrkes som kollektivakser og pulserende bygater med handel. Dagens bebyggelse i Møllergata beholdes og utgjør en buffer for regjeringsbygningene mot øst, mens det åpne byrommet mot Akersgata skaper sikringsavstand til de nye kontorbygg.

Sikkerhetskravet tilsier at offentlige program og gjennomganger under sikrede departementsbygg ikke er klokt, men derimot kan byens folk godt spasere over sikrede arealer. Dette ble grunnlaget for grepet med den folkelige byhagen som binder sammen byen på taket til Regjeringstorget. Folket kan således gå over politikerne (istedenfor omvendt).

– Hvordan har dere tenkt rundt trafikken?

 

Rampene fra Ring 1 som i dag beslaglegger arealer i Akersgata fjernes og en nye rundkjøring med kobling til Ring 1 etableres vest for Ibsen Parkeringshus i forbindelse med Keysers gate. Dette vil ivareta trafikkflyten fra nord til Ring 1 uten å belaste Regjeringskvartalet.

 

Både Akersgata og Møllergata er viktige forbindelsesledd til kvadraturen for busslinjer fra nord; disse opprettholdes og begge gatene styrkes som levende handels- og serveringsgater med prioritering av sykler og kollektivtransport. Vi mener at det nye regjeringskvartalet ikke bør medføre stengning av offentlige gater eller svekke byens mobilitet.

– Symboleffekt?

 

Målsetning om signalbygg og symboleffekter er kanskje ikke den riktige enden å begynne i når det gjelder å skape gode bygrep. Men som et generelt grep i Oslo sentrum kan det vurderes om ikke samling av høyhus bør forbeholdes landets største kollektivknutepunkter, mens enkeltstående skulpturale høyhus som landemerker kan plasseres ved viktige steder og målpunkt i bystrukturen.

 

Regjeringen har besluttet å bevare H-blokka som regjeringsbygg. Det er ikke nødvendigvis høyden på nye regjeringsbygg som er problematisk men snarere massivitet, skala og hovedretning. Ved å plassere alle de nye regjeringsbygg mot øst vil dette bli massivt og understreke barriereeffekten mellom øst og vest, mens H-blokka og G-blokka vil kunne oppleves som sekundære bakgårdsbygg. Vi foreslår derfor å komplementere  og styrke de to ikoniske bygg fra ulike epoker av regjeringskvartalets historie med ett nytt singulært bygg fra vår tid.

Vi tror det blir vanskeligere å lykkes med et godt grep dersom regjeringskvartalet danner et høyhusdistrikt, ettersom det vil bryte med bykonteksten og dominere området rundt. Vårt forslag til Statsbygg er å bygge det nye Regjeringskvartalet hovedsakelig i høyde og volumskala i samsvar med dagens omkringliggende kvartalstruktur, men våge å tilføre ett høyt ikonisk landemerke som  markerer det viktige stedet. Oslo er i en spennende utviklingsfase og det kommer flere høyhus, vi tror at byen tåler at Regjeringskvartalet får ett av de nye landemerkene.

– Hvordan har dere løst volumspørsmålet? Er det mulig å kombinere det

store programmet med et åpent og tilgjengelig offentlig rom?

 

Det store romprogrammet på 200 000m2 fordeles relativt jevnt over 10 bygninger slik at de nye volumene kommer ned i skala og høyde anpasset til omkringliggende bebyggelse og gatestruktur. Denne kvartalsstrukturen åpner opp hele det nye RKV-området for offentligheten med god tilgjengelighet.  Mellom Akersgata og Møllergata etableres det nye RKV som et bilfritt og grønt område, åpent for fri ferdsel til fots og sykkel med en serie nye gangforbindelser.

Som forkjempere for en bærekraftig fortetting av byer mener Asplan Viak at det er både korrekt og mulig å få til et stort program innenfor dette området på en god måte med dette grepet. Om romprogrammet bør være presis 200 000m2, litt mer eller mindre, bør det åpnes for å studere nærmere når romprogrammet er utarbeidet og arkitekturkonkurransene skal vurderes.  Vi har foreslått å utnytte høydedraget til å plassere fellesarealer som ikke krever dagslys i terreng og under det nye bygulvet. Dette er noe som kan utvides om nødvendig uten å påvirke bygningsmassen.

 

Det nye Regjeringskvartalet er dimensjonert for 5 700 arbeidsplasser, noe som vil tilføre puls i bykjernen. Oslo har en svært lav tetthet, såpass liten sammenlignet med europeiske byer at det ikke regnes av BREEAM som en «city». Vi trenger at flere kan jobbe og bo sentralt i Oslo. Dette vil styrke Oslos forutsetninger for bærekraftig vekst; korte reiseavstander og befolkede byrom som igjen genererer trygghet og økt handelsgrunnlag. Det hele henger sammen. Vi må se framover.