Arkitektnytt

Butenschøn har vært prosjekt- leder for Arkitektbedriftene i Norges (AiN) utenlandssatsing i seks år. En viktig del av prosjektet ble finanisert over Innovasjon Norges bedriftsnettverk-midler, men da finaniseringen opphørte for to år siden, måtte Butenschøn og AiN legge mye av arbeidet til side. At midlene uteble, ser Butenschøn i sammenheng med at arkitektur- eksport ble en del av Dogas  porte- følje da Næringsdepartementet «fikk» senteret fra Kulturdepar- tementet.

Butenschøn har ventet på Dogas videreføring av arbeidet, og stiller spørsmål ved «Arkitektur ut i verden»-programmet.

– Hvordan kan man bygge opp en langsiktig utenlandssatsing gjennom et stunt som varer et år, uten garanti om oppfølging til neste år? spør han.

Langsiktighet er nøkkelen

Arkitekten mener arbeidet med å bygge opp kompetanse og tillit i utenlandske markeder krever langsiktighet. Det var en suksessfaktor for AiNs bedriftsnettverk, understreker han.

– Vi deltok i flerfoldige næringslivsdelegasjoner ved norske statsbesøk, og arbeidet for å bygge en plattform for norsk arkitektur- eksport i Tyrkia, Polen, Tyskland, Russland, Kina og Brasil. Vi holdt konferanser i de ulike landene, kuraterte utstillinger, inviterte delegasjoner til Norge for å vise fram norske prosjekter, og fikk kong Harald til å snakke varmt om norsk arkitekturs betydning, forteller Butenschøn.

Mye av jobben gikk ut på å bruke kontakter som allerede var opprettet mellom norske arkitekter og bransjefolk i de aktuelle landene, og så bygge videre på de relasjonene.

– For eksempel har vi en meget dyktig og velinformert rådgiver i Kina, Thomas Huang, som bistår flere norske arkitektfirmaer med oppdrag og kontrakter. Det finnes ingen kjappe løsninger, sier han.

Nisjearkitektur

Butenschøn bidrar gjerne med råd om hvilke markeder Doga og Innovasjon Norge bør sikte seg inn på.

– Vi er konkurransedyktige i de smale markedssegmentene, så vi skal ikke dra til Kina og bygge skyskrapere, for det er vi ikke spesielt gode til. Men vi er konkurranse- dyktige på å bygge i tre, vi er kjent for høy designkvalitet, vi er ganske gode på bærekraft, og vi har et marked innenfor kulturbygg og sosiale institusjoner, mener han.

Han forteller om da Ratio, kjent for sykehusene sine, skulle markedsføre seg i Kina. På den første reisen hadde de med seg presentasjoner av de store prosjektene, men det var særlig da de viste fram et lite barnesykehus, at kineserne ble interessert. Ratio fortalte nemlig om medvirkningsprosessen.

– De fortalte om samtalene med barna, med foreldrene og sykehuslegene. Plutselig ble det en spennende historie om den norske måten å organisere arbeidslivet og prosjektarbeidet på. Når vi i til- legg kan levere på tid, og selge kvaliteter som ærlighet, skikkelighet og pålitelighet, har vi plutselig en åpning, forteller han.

– Vi driver ikke først og fremst med ikonbygging. Snøhetta er sånn sett et unorsk selskap og er i et ganske eksklusivt selskap med BIG, Hadid, Gehry og en 30-40 andre stjernekontorer globalt.

Sosialdemokratisk arkitektur

Butenschøn mener markedet i Kina er blitt så stort og så mangfoldig at det finnes gode nisjer for oss. Også Polen og Barents-regionen er blitt svært interessante markeder for skandinaviske urbanister, mener han.

– Her er det mye å tilføre med utgangspunkt i de sosialdemokratiske landenes tradisjon for offentlig-privat samarbeid. I over- gangen fra stalinisme til fullstendig markedsstyrte samfunn, har man ikke opparbeidet kompetanse på utvikling av offentlige rom og bystrukturer. Vi tar by- plankompetansen vår som en selv- følge, men den er eksklusiv og en del av den skandinaviske, sosialt ansvarlige modellen, minner Butenschøn om.

 – Hva tenker du arkitektur- eksport kan bety for bransjen her hjemme?

– Norske kontorer er i internasjonal sammenheng ganske velfødde og godt vant. Jeg tror det er en risiko for at vi kan bli oss selv nok hvis vi ikke utfordres utenfra. Det er sunt for enhver bransje å måtte profilere seg og teste seg i forhold til utlandet.

Bank med erfaringer

Han håper AiN og bedrifstnettverkets erfaringer ikke blir liggende ubrukt.

– Det ligger et nett av kontakter, erfaringer med utenlandske kontorer, organisasjoner og oppdragsgivere og myndigheter som jeg ville tro det var interessant å bruke, og som vi gjerne stiller til rådighet dersom vi blir spurt. Innovasjon Norge har nå bestemt at Doga skal være verktøyet. Og da hjelper vi selvfølgelig til, men de bør være konkrete på hva de vil vi skal hjelpe til med, sier Butenschøn.

Han mener det bør opprettes et permanent sekretariat for utenlandssatsing. Et naturlig sted for det, er Doga, mener han.

– En slik sekretær må ha bred utenlandserfaring. Så får vi inder- lig håpe at noe av målet med dette nye programmet er at Doga bygger opp kompetanse internt i samsvar med de retningslinjene de fikk da de kom innunder Næringsdepartementet for to år siden.

Søker midler til treklynge

Peter Butenschøn og Arkitektbedriftene i Norge (AiN) jobber nå med søknad til Innovasjon Norge om å opprette en såkalt «næringsklynge» i samarbeid med ti-tolv norske arkitektkontorer.

Samarbeidet omfatter også AHO, NTNU og Norsk treteknisk institutt.

– Hvis vi får det til, og det skal jo søkes, er det snakk om støtte på alt fra en og en halv til tre millioner kroner, og deretter kan man søke på mellom 15 og 20 millioner kroner til ulike forsknings- og utviklings- prosjekter, forteller Butenschøn.

Butenschøn og AiN har med seg blant annet Jensen & Skodvin, Reiulf Ramstad, Lund Hagem og Helen & Hard.

– Produsentene er ikke inne foreløpig, men de har egne næringsklynger, en i Trøndelag og en i Hedmark og Akershus, som vi kommer til å samarbeide med, sier Butenschøn.  

CK