Arkitektnytt

– Vi vil nå de som virkelig trenger hjelp, de som trenger både kapital og kompetanse, sier senior- rådgiver i Innovasjon Norge (IN), Margit Klingen Daams.

Sammen med arkitekturdirektør Tor Inge Hjemdal i Doga, skal hun styre arkitekturversjonen av Kulturdepartementets «Ut i verden»- program.

Programmet ble lansert med brask og bram da en delegasjon full av statsråder og innovasjonsdirektører for noen uker siden kom til Doga for å fortelle at Regjeringen ønsker å «bistå norske arkitektbedrifter med internasjonale ambisjoner.»

Skal vi tro eksporttallene for arkitektur, er det på høy tid. Under én prosent av omsetningen i Norge er i dag eksportrettet.

Programmet har en ramme på ti millioner kroner, og er det andre i en serie «Ut i verden»- programmer. Først ut var dataspillbransjen som fikk en vitamininnsprøytning omtrent i samme størrelsesorden.

Ser potensialet

De to som skal administrere og styre programmet, er arkitekturdirektør i Doga, Tor Inge Hjemdal og Margit Klingen Daams, fagansvarlig på kulturområdet i Innovasjon Norge (IN). De forteller at Arkitekturfeltet ble valgt i år fordi Kulturdepartementet ser mulighetene i bransjen.

Daams: – Arkitekter er kunnskapsrike folk som driver bedrifter med potensiale. Inntjeningen er bra per i dag, men man ser at eksporttallene ikke er hva de kunne ha vært. Næringsrettete virkemidler er poenget her. Det nye med Arkitektur ut i verden er at vi kombinerer kapital og kompetanse i ett program.

– På hvilken måte er det nytt?

Daams: – INs andre tilskuddsordninger kan man søke på fortløpende. For «Arkitektur ut i verden» er det én utlysning og en konkurranse om å få lov til å delta, det er det som skiller det fra de andre programmene våre.

Bredt tilfang

Daams og Hjemdal beskriver programmet som en kombinasjon av pengestøtte til bedriftene og tilgang på kompetanse. Nettverk skal organiseres, kompetanseprogram skal komponeres og kontorene skal få tilbakemeldinger og veiledning. De som velges ut til programmet vil også selv kunne påvirke hvilke tiltak som settes inn underveis.

– Hvem skal rekrutteres?

Daams: – Målgruppen omfatter ikke de som allerede har en stor portefølje i utlandet. Vi vil nå de som virkelig trenger hjelp, de som trenger både kapital og kompetanse. Dermed utelukker vi de aller største. Det må likevel være bedrifter som enten er i ferd med å få et inter- nasjonalt oppdrag, allerede har et oppdrag, eller har startet på en sånn type prosess.

Hjemdal: – Vi ser etter arkitektbedrifter med vekstambisjoner og potensiale.

Stort og smått

Hjemdal forteller om en telefon han fikk fra et kontor som var i sluttfasen av en konkurranse, og lurte på om de kunne søke om deltakelse i programmet dersom de vant:

– Svaret var at de er kjemperelevante. Program- met kan hjelpe dem med å få realisert prosjektet, få kontraktene i havn og øke sjansene for at de får et konkret oppdrag.

– For å ta et tenkt eksempel: Vil et kontor som har vunnet et stort næringsparkprosjekt, og et lite kontor som har vunnet konkurransen om et sykkelknutepunkt i Paris, begge være like relevante for programmet og like spennende å ha med på prosjektet?

Daams: – Hvis potensialet for salg er stort, ja absolutt!

Hjemdal: – Ja, det handler ikke om størrelse eller skala, men salgbarhet og potensiale. Et sykkelknutepunkt vil for eks- empel kunne ha et kjempepotensiale for et stort marked.

– Så vil det kunne være nyttig for dem å lære seg skalering, produktutvikling og gründervirksomhet, slik at de kan få solgt hundre sykkelstasjoner i stedet for den de allerede har tegnet. Det skal vi hjelpe dem med.

Kan tilby lokale nettverk

Doga og Arkitektbedriftene i Norge har laget en spørreundersøkelse hvor de har spurt arkitekt- kontor om hvilken bistand de ville trengt i en tenkt situasjon.

Daams: – De ønsker for eksempel å knytte kontakt med lokale nettverk og aktører, og det blir INs jobb. Vi har utekontorer i 35 land, som kan bli mye flinkere til å jobbe mot arkitektur- bransjen. Vi må rigge virkemiddelapparatet vårt i samarbeid med bransjen og skape et nytt tilfang av kunnskap gjennom «Arkitektur ut i verden».

Vil selge norsk inkludering

– Hva er det som er så spesielt med norsk arkitektur, og som skal bringes ut til folket i utlandet?

Hjemdal: – Vi tar utgangspunkt i en spørreundersøkelse UD, IN og Doga har samarbeidet om, og hvor vi har spurt næringslivsledere i femten ulike land om hva de ser som viktige kvaliteter ved norsk kulturproduksjon. 

De spurte mener norsk arkitektur har høy kvalitet, at den er funksjonell og god tilpasset. Norske arkitekter anses som gode på bære- kraft, klima og miljø, og det man har kalt «demo- kratisk og inkluderende» arkitektur, blir lagt merke til.

– Vi skal eksportere vårt sosialdemokratiske verdigrunnlag, gjort om til arkitektur og by- utvikling?

Hjemdal: – Det er lett å si at det der er en klisjé, men vi er for eksempel lysår foran veldig mange land i forhold til universell utforming. Det er et konkret og godt eksempel på hvordan vi tenker utformingen av våre byrom og byer.

Undersøkelsen viser også at mange mener norske arkitekter ikke er så flinke til å selge produktene sine.

Daams: – Da gjelder det å begynne å sette kunden i høysetet og få kunnskap om både markedet og bedriftsutvikling. Det er grunnprinsippet i alt det IN gjør, så her kommer vi inn med vår kompetanse. Vi må merkevarebygge norsk arkitektur som særegen, åpen og inkluderende. Når folk ser på oss på den måten, er det et fortrinn arkitektene kan bruke. Blikket fra verden er viktig.

Etikk og fred og sånn

– Hva har dere tenkt om arbeidslivsforhold, bransjeetikk, HMS og regelverk i byggebransjen og klimaetikk? Er det med i grunnforutsetningene i programmet?

Hjemdal: – Har ikke tenkt så mye rundt det ennå, men det er et viktig poeng.

Daams: – Dette er kjempeviktig og bør være en av knaggene vi skal henge kompetanseprogrammet på. Samfunnsansvar er grunnleggende og innebærer at bedriften tar ansvar for hvordan virksomheten påvirker mennesker, samfunn og miljø. Det er en forutsetning at våre bedrifter overholder lover og regler i landene de er til stede i, og tar med seg en sunn virksomhetspraksis og forretningsskikk ut i verden

– Ja, for du kan vanskelig markedsføre deg som bærekraftig uten å ha den sosiale bærekraften og den etiske bevisstheten i bunn?

Hjemdal: – Helt enig, og derfor må vi begynne å jobbe mot at det skal bli en del av evalueringen i forhold til hvor man skal jobbe. Man har hørt mye om forholdene på byggeplassene i Dubai for eksempel, det er helt klart en viktig vurdering i forhold til diskusjonene om hvor vi skal jobbe. BNL jobber knallhardt med dette for å bli kvitt svart arbeid, og det er innført en rekke tiltak for eksempel ID-kort for alle i prosjektene som skal gjøre det enklere å sjekke at det ikke foregår lyssky virksomhet.