Arkitektnytt

Tirsdag ettermiddag inviterte Oslo Metropolitan Arena (Oma) på arkitektlandskap på Mad-cafeen Bymad i Oslo. Målet med det helskandinaviske møtet var å finne ut intet mindre enn «hvilket land som har den beste samtidsarkitekturen?»

Tanken bak det store spørsmålet var mer konkret å spørre hvorfor det skjer relativt lite eksport av norsk arkitektur, sammelignet spesielt med danskene. For ifølge før-pandemiske tall fra Danske arkitektvirksomheder utgjorde eksport så mye som 28 prosent av omsetningen til danske arkitektbedrifter. Sammenlignbare tall i Norge på samme tidspunkt, fra Arkitektbedriftene, viste at kun én prosent av omsetningen var eksportbasert.

Mye tyder på at situasjonen også i 2022 er ganske lik. Men hva er årsaken, spurte Oma og inviterte svensken, Jessica Lanham i Krook & Tjäder Arkitekter, "dansken" Susanne Joys i Aaart Architects og nordmannen Kaja Melbye i Hille & Melbye Arkitekter, til å svare. Samtalen ble innledet av et flammende innlegg av Nicolai Riise, konsernsjef i Mad arkitekter.

Norske drømmeprosjekt

I forbindelse med møtet hadde Oma også foretatt en uoffisiell mini-undersøkelse (kun 20 respondenter) blant deres arkitektmedlemmer og andre utvalgte. Her kom det blant annet frem at 95 prosent av de spurte hevder at det svenske og danske markedene er mer proteksjonistiske enn det norske.

For Susanne Joys, daglig leder ved danske Aaart Architects i Oslo (som riktignok er norsk) er det opplagt hvorfor spesielt danske kontorer både satser på og slår an i Norge.

– Norge har vært veldig attraktiv i Danmark i mange år nå. Helt enkelt handler det om at Norge har vært i sin gullalder i over 20 år, mens økonomien i Danmark har vært mer svingende. I Norge har det vært masse aktivitet og arbeid, gode lønninger og ikke minst muligheten til å få tegne drømmeprosjekter, sier Joys til Arkitektnytt før møtet.

– Motsatt i Sverige

I sommer satte svenske Krook & Tjäder Arkitekter stor energi inn i en ny satsing med selvstendig kontor i Norge. Jessica Lanham, daglig leder i Krook & Tjäder Arkitekter i Oslo, deltok også på Oma-arrangementet.

Hun ser en stor fordel med å samarbeid på tvers av landegrensene, og mener akkurat når det gjelder Sverige og Norge at det motsatte har skjedd. For, som hun påpeker, er norske Link og Norconsult blant de største arkitektkontorene i Sverige og både Nielstorp+ arkitekter og Kari Nissen Brodtkorb har hatt prosjekter i Sverige.

– Jeg vil si at vi ikke er så opptatt av nasjonaliteten, foruten ser styrken i det nordiske samarbeidet og er opptatt av kvaliteten på arkitekturen og bærekraften i det vi leverer. Det har vi gode eksempel på når vi jobbet i de skandinaviske landene blant annet med Petter Stordalen, sier svenske Lanham, som selv har studert i Danmark og jobbet i både London og Norge før hun begynte i det svenske firmaet.

Arkitektlandskampen

Hva er så forskjellen på arkitektbransjen i de forskjellige landene? Og hva kan de ulike bransjene lære av hverandre – ved å konkurrere sammen?

Joys i Aaart Architects tror den største forskjellen er i synet på arkitektens rolle i byggeprosjektene og i kulturen i byggebransjen. I Danmark har man fremdeles de tekniske tegnerne og arkitekten får lov til å være visjonære designere på en mye friere måte enn i Norge.

– Dette tror jeg også gir dem et konkurransefortrinn i Norge. De slipper andre yrkesgrupper litt lettere inn i prosessene og har ikke det samme kontrollbehovet som norske arkitekter. Samtidig er de avhengig av å ha et lokalt kontor på stedet for å oversette den norske byggebransjen, forklarer Joys.

Også Lanham i Krook & Tjäder peker på dette skillet i status, men vil også trekke frem at man i både Sverige og Danmark har større arkitektkontorer, noe hun mener gir muligheter.

– I Norge er det mange små og mellomstore kontorer, hvor mange må være generalister. Ved et større kontor kan man på en helt annen måte spisse kompetansen sin, og utvikle bransjen, sier Lanham.

Tips fra Skandinavia

Om fremtiden vil se en annen og større satsing på norsk arkitektureksport vites ikke, men fra de to arkitektlederne, med både svensk og dansk erfaring, kommer det ganske likelydende råd til norske arkitektkontorer som vil ut å konkurrere.

– Kanskje de må bli litt mer sulten og tørre å selge at de er gode på arkitektur. Kanskje det også er et poeng å slippe opp den ingeniørrollen litt og tørre å være den designede, lekne arkitekten, sier Joys.

Mens Lanham, uten å vite det, nærmest gjentar lederen for det danske kontoret:

– Norske arkitekter må tørre å tro på seg selv. Det er utrolig mye god arkitektur som skapes i Norge med god kvalitet og av dyktige medarbeidere. Den arkitekturen som skapes i Norge har absolutt en eksportverdi.