Arkitektnytt

Høsten 2018 gikk Maren Bjerkeng fra Grape Architects, som hun var med å starte som partner i 2015, til stillingen som direktør for utvikling i Aspelin Ramm. Med det ble hun den første arkitekten i eiendomsutviklerens ledergruppe, og en av et eksklusivt selskap av arkitekter som sitter på det man gjerne kaller «den andre siden av bordet». Jeg møter henne på hovedkontoret til Aspelin Ramm på Vulkan i Oslo for å snakke om arkitekten som utvikler, rollebyttet fra prosjekterende til bestiller og forventningene fra den ovennevnte arkitektstanden.

– Aller først, fortell hvorfor du ville bli utvikler.

– Jeg hadde ikke tenkt å flytte på meg, men når jeg fikk spørsmålet ... 

– Du ble headhuntet?

– Ja, jeg søkte ikke jobben, men fikk spørsmålet.
 
– Hvordan kjente du Aspelin Ramm, og de deg?

– I Grape Architects jobbet jeg med et stort prosjekt i Myntgata, som Aspelin Ramm var i ferd med å utvikle. Jeg kjente Gunnar Bøyum [direktør, Aspelin Ramm] blant annet gjennom samlinger i regi av Grape Architects og BA-HR advokater, der jeg ofte var medarrangør og «arkitekturfaglig alibi». Dessuten hadde jeg stukket meg frem som faglig hode gjennom foredrag og kronikker, blant annet i Estate, som er det utviklerne leser! Men det var ikke planlagt – alt dette sprang ut av et faglig engasjement. Og så er jo omdømmet til Aspelin Ramm spesielt blant arkitekter. Jeg ville ikke gått til hvilken som helst utvikler!

– Du har vært hos Aspelin Ramm i knapt fem måneder. Ryktene sier at du likevel er blitt varm i utviklertrøya allerede?

– Jeg kom raskt inn i det. Jeg tok over ansvarsområdet fra to stillinger, primært etter Gunnar Oveland innen utvikling, men også ansvarsområdene til Sverre Landmark som direktør for samfunn og plan. Jeg hadde relevant bakgrunn som gjorde overgangen relativt enkel. 

Jussen

Hva slags bakgrunn gjør overgangen fra arkitekt til eiendomsutvikler enkel? Den korte historien er omtrent sånn: Arkitektstudier i København og Roma, og diplom på Arkitekthøgskolen i Oslo. Mangfoldig trening i flere skalaer hos Narud Stokke Wiig i tre år. Fem år med komplekse reguleringer, byggesaker og ledelse av store team i Dark. Så tre år med oppbygging av nytt kontor og ansvar for både rådgiving og planarbeid hos Grape Architects. 

Og så var det jussen.

– Jeg studerte jus i to år før arkitektstudiene. Da jeg hoppet av jusstudiet, trodde jeg det hadde vært helt bortkastet. Da jeg begynte å jobbe som arkitekt, så skjønte jeg at det hadde vært en bra investering.
 
– Hvorfor det? 

– Jeg merket at det hadde noe å gjøre med metoden man lærte på jussen – det var det viktigste jeg hadde med meg. Det handlet om språklig presisjon, analysen av hvordan ting henger sammen, hierarkiet i lover og regler, og hvordan dette påvirker planer. Jus er et fag som arkitekter har nytte av når man jobber tverrfaglig, for eksempel opp mot saksbehandlerne hos plan- og bygningsetaten. Da kan man lettere forstå ting fra den siden. 

Dialog og forståelse for den andre partens synspunkter er noe Bjerkeng stadig vender tilbake til. 

– Før Aspelin Ramm jobbet jeg i en utvidet byggherre-rådgiverrolle i Grape Architects. Og da føltes det også som et naturlig skritt å gå over og ta avgjørelser på andre siden av bordet, ikke bare å prøve å gi gode råd.

Trojansk hest? 

– Det gjør vi, da! Hva tar du med deg fra arkitektsiden og inn i Aspelin Ramm?  

– Jeg tenker mye på erfaringen fra prosjekteringssiden og hvordan jeg nå kan ta ansvar for å være en god bestiller. 

– Hvordan kan du det?   

– Ved å ha gode dialoger, gi gode rammer og tydelige tilbakemeldinger. Legge opp konkurranser på god måte, med fornuftige honorarer. Dessuten tror jeg at arkitektkompetanse på utviklersiden kan være en tidsmessig og økonomisk fordel fordi vi ikke trenger å etterspørre så stort tegningsmateriale. Vi klarer å lese en tegning eller forstå et konsept uten at alt er tegnet ut. Prosessen kan bli mer dialogbasert.     

– Men kan det også slå andre veien? Arkitektene er, ikke uten grunn, bekymret for å bli satt på sidelinjen av andre aktører i byggebransjen. Hva skjer når utvikleren også overtar arkitektens kompetanse, og arkitektene ikke lenger alene er autoriteter på arkitektonisk utforming?  

– Jeg har tatt meg selv i å holde igjen noen ganger og ikke bli «for mye» arkitekt når vi skal gi tilbakemeldinger på et prosjekt. Jeg skal jo ikke begynne å designe for arkitekten. Det handler om å gi tilbakemelding på riktig nivå.  

– Er det vanskelig å holde balansen?  

– Nei, ikke så lenge jeg er bevisst på det.

  – I pressemeldingen ble ansettelsen av deg omtalt som en anerkjennelse av arkitektstanden som helhet av din gamle kollega Christine Grape. Har du følt på store forventninger blant arkitekter om at du er en slags trojansk hest, som hopper over til «den andre siden av bordet», men fortsatt holder lojaliteten til fagstanden? 

– Hehe, det er vel både og. Er jeg en talsperson for arkitekturen på innsiden, eller er jeg en som «knows too much»? Spøk til side, jeg tror at jeg kan se kvaliteter og fordeler i et prosjekt som ellers kunne vært avvist av utvikler fordi det ser for dyrt eller komplisert ut. Jeg sitter med muligheten til å overbevise utvikler om å strekke noe litt lenger. En sånn rolle føler jeg at jeg ofte tar på meg innad, en slags talsperson for god arkitektur. Men så er ikke Aspelin Ramm et system der det er vanskelig å få gehør for arkitektoniske kvaliteter. På den andre siden, så tror jeg også arkitekter har godt av å bli utfordret på det arkitektfaglige. Så lenge jeg klarer å ikke være altfor detaljert, tror jeg prosjektene kan bli bedre av faglige spørsmål fra en annen arkitekt. 

Dialog og samarbeid

– Hvilke utfordringer er viktigst å ta tak i for deg fremover? 

– Jeg ønsker å jobbe enda mer med involvering og medvirkning. Dette har blitt diskutert mye, og vi må gjøre mer og tenke annerledes enn det som følger av minimumskravene: informasjonsmøter, og deretter en «håndsopprekning» for eller mot. Det gjelder å komme tidlig i gang og jobbe med det i tidligfase, i regulering og før byggestart.  

– Sett litt kynisk virker ofte medvirkning som et forsøk på å unngå kritikk fra et motvillig innstilt nabolag.  

– Ja. Det er fint at man kan klage hvis man er imot noe, men det bør være langt «down the road» i prosessen. Derfor må medvirkningsarbeidet begynne tidlig.

– Kan du si mer om konkrete metoder dere bruker?

– Å informere tidlig, for eksempel i forbindelse med konkurranseforslag, før valg av konsept. I prosjektet vi gjør i Myntgata, leier vi selv et av byggene for å være til stede. Vi ønsker å teste ut bruk og bidra til hvordan området utvikler seg. I tillegg er vi interessert i å utforske forskjellige digitale verktøy som kan gi en annen forståelse i medvirkningsprosessen, som VR og AR. 

– I Parkveien har dere møtt heftige protester?

– Ja, og der har vi tatt med nettopp flere av de som har sterke meninger om området i evalueringsgruppen. Det er viktig å høre på ulike meninger, og få forståelse for hverandre. Alle kan ikke like alt estetisk, og dette er jo et veldig synlig «in everyones backyard»-prosjekt. 

– Er dere i Aspelin Ramm åpne for å forandre dere eller prosjektet i disse prosessene også, eller handler det mest om å skape forståelse for deres syn?  

– Når man tar den dialogen, må man være forberedt på å høre på folk. Vi har et ønske om reell dialog. 

Pådriver for arkitektonisk kvalitet

– Aspelin Ramm er i endring. Du kommer inn samtidig som flere profilerte personer forsvinner ut, blant annet Sverre Landmark, som har vært et ansikt utad mot arkitektstanden. Er du hentet inn for å legge om kursen? 

– Nei, det er helt naturlig at folk flytter på seg med tiden. Min jobb er å ivareta kvalitetene som allerede ligger der, og finne ut hvordan de kan videreføres på en ny måte. Det ligger ingen bevisst retningskurs hos oss. 

– For å stille spørsmålet annerledes: Hvis du om fem år ser deg tilbake, hvordan håper du at du har påvirket Aspelin Ramm?

– Jeg ønsker å bygge videre på utviklerkompetansen, og jeg ønsker å ta debatten om utviklernes rolle og ansvar eksternt.   

– Hvordan da?  

– Ved å være en synlig person som deltar i diskusjoner om arkitektur og samfunnsutvikling. Jeg ønsker å være en pådriver internt for å ivareta arkitektoniske kvaliteter. Og jeg ønsker at vi er innovative og tenker langsiktig i prosjektene våre. Det er noe som er viktig for meg å jobbe med.