Arkitektnytt

– Hvorfor ser Oslo Skatehall ut som den gjør?

– Vi har sett på måten skatere beveger seg på og undersøkt deres måte å tolke bevegelse. Vi har også hentet inspirasjon fra skateramper og andre former for skating, uten at vi har brukt disse formene direkte. Med brutte bevegelser får vi bygget til å løfte seg litt fra terrenget. Det har også med hvordan vi har tolket situasjonen, å gjøre. Vi ville at bygget skulle sitte på riktig sted og oppleves riktig mot Voldsløkka idrettspark i nordøst og mot ankomsten i Stavangergata i sørvest.

– Det ligger et bredt samarbeid bak prosjektet?

– Landskapsarkitektene i Rambøll har gjort en god tolkning inne og ute og bidratt til at vi har fått et helhetlig grep. Vi har hatt med en spesialrådgiver på skating, Navid Navid, som også er arkitekt.

– Hvilken rolle spilte brukermedvirkningen?

– Brukerne har vært essensielle. Deres behov har vært en viktig del av vår læring. Ikke minst har brukerne vært viktige i forbindelse med innkjøp av selve innredningen. Vi hadde en minikonkurranse hvor vi fikk tilbud på skateelementene i hallen. iou Ramps og Glifberg+Lykke hadde virkelig tolket og forstått situasjonen godt og kommet med en veldig spennende idé om denne svevende bowlen. Alt øvrig interiør er det vi som har gjort. Vi har også hatt et godt samarbeid med både entreprenøren og med Kultur- og idrettsbygg, som har vært byggherre.

– Hvilke spesielle hensyn må man ta i en skate­hall?

– Mye handler om flyt. At det er god plass til å starte og stoppe bevegelsene og klare å opprettholde flyt, det ble viktig læring for oss. Jeg tror man som arkitekt fort kan komme i en situ­asjon der man prøver å overdesigne skateelementene så det ser veldig kult ut, men blir helt ubrukelig. I tillegg har vi andre brukere å hensyn til, det er foreldregrupper, publikum som kommer for events, og folk som passerer forbi på gata.

– Hvilke darlings måtte dere velge bort i prosessen?

– Vi hadde egentlig beskrevet en annen fasade i forprosjektet, i strekkmetall. Men for å få kostnadskontroll, beskriver man alltid et par alternativer. Perforert aluminium var veldig mye billigere, og strekkmetallet måtte vike. Det var litt nedtur, men vi snudde det til noe posi­tivt: Aluminiumet ga rom for å designe et perforeringsmønster. Lovparagrafen fra 1979 som forbød skat­ing er tolket i morseskrift og lagt inn i ni forskjellige plater.

Noe spesielt dere er glad for å ha trumfet igjennom?

– Vi er veldig fornøyd med at vi fikk lov til å designe resepsjon og kafé.  Bardisken er gjort i samme ånd som resten av skatehallen. Vi har prøvd å lage et design som er særegent, med materialbruk fra skateramper og det «brukne» uttrykket i hallen og skatebevegelsens form.

– Den bowlen er jo ganske iøynefallende sett nedenifra?

– Ja, vet du hva, den er helt unik. Vi har vært med på å velge den ut, men det er jo ikke vi som har designet den. Den har gjort underverker for hvordan prosjektet har blir spredd entusiastisk rundt i verden. Man blir jo litt ydmyk når man ser at den er på gqs liste over verdens kuleste ting den ene uka.