Tema

Lokal bevissthet

Møre og Romsdal Arkitektforening går inn for å styrke båndene mellom de ulike arkitektmiljøene i fylket.

– Vi er et langstrakt fylke, men foreningen er relativt liten, og vi opplevde en avstand mellom arkitektmiljøene rundt om i fylket, sier Gunnar Gjerde. Foto: Line Heggheim Braute/Tind & Tyri arkitekter AS.

Gunnar Gjerde, styreleder i Møre og Romsdal Arkitektforening (MAF), kan fortelle at året har vært preget av store utskiftninger i styret, med ny leder, nesteleder og sekretær. Han sier at det nye styret har valgt et litt annet satsningsområde enn tidligere.

– Tidligere har foreningsaktiviteten vært mer tradisjonelt forelesings- og befaringsbasert, sier han. – Men vi fikk ikke helt grep om hvordan arkitektmiljøet egentlig er. Vi er et langstrakt fylke, men foreningen er relativt liten, og vi opplevde en avstand mellom arkitektmiljøene rundt om i fylket. Vi som sitter i styret er relativt unge arkitekter, og vi bestemte oss for å bruke vår periode til forsøke å øke den lokale bevisstheten og sørge for at folk ikke bare sitter på sin egen tue.

Gjerde forklarer at foreningen satte i gang lavterskel foreningsmøter som de kaller «konTUR», med besøk til kontorer i regionen kombinert med faglig innhold og tema. Han beskriver at dette til nå har hatt varierende oppmøte, antakelig på grunn av lange reiseavstander, men at de likevel har fått svært gode tilbakemeldinger fra deltakerne.

– Det er en fin måte å øke det sosiale og det kollegiale, sier han. – I tillegg til det faglige har vi litt mingling med snacks og vin, noe som er en god anledning til å knytte bånd og oppdatere seg på hva som skjer i fylket. Sist hadde vi møte i Kristiansund. Der er det veldig få av arkitektene som er medlemmer i NAL, så det var viktig å få til en boost der. Etterpå fikk vi klare tilbakemeldinger på at dette kunne bidra til å øke oppslutningen i Kristiansund, og det er jo nettopp det vi ønsker å oppnå.

Nye vedtekter

Gjerde sier at MAF i høst har endret vedtektene sine, slik at også en representant fra NLA og NIL har formell møterett i styremøter, med stemmerett for faglig program.

– Interiørarkitektene og landskapsarkitektene har i praksis vært invitert til arrangementene våre, men dette samarbeidet har ikke blitt formalisert før nå, forklarer han. – I denne sammenheng ble landskapsarkitekter invitert til å delta i prosjektgruppen for prosjektet «Byrom for alle», som forhåpentlig skal i gang i løpet av sensommeren i Ålesund. 

Prosjektet er et byromsforsøk støttet gjennom NALs tilskuddsordning. I og med at Gjerde er relativt fersk i vervet, har han ikke sammenligningsgrunnlag for å si om flatt tilskudd vil fungere bedre enn den gamle ordningen.

– Men det er kanskje bedre å bruke mindre tid på søknader og byråkrati. Jeg forstår tanken bak prosjektmidlene, men jeg vil tro at flatt tilskudd vil fungere bedre i virkeligheten.

Problematisk å delta i debatter

Til daglig er Gjerde partner/daglig leder i Tind & Tyri arkitekter AS i Molde. Han forklarer at MAF i liten grad har vært til stede i det offentlige ordskiftet det siste året, og ser et forbedringspotensial her.

– Et av problemene med å delta i debatter og innlegg, kanskje særlig i mindre byer og tettsteder, er at selv om man representerer en forening, blir man gjerne tatt for å være en næringsaktør, siden vi jobber for kontorer, sier han. – Dette er en kjent sak, det er flere eksempler på at arkitekter har mistet kunder etter at de har ytret meninger i media. Det er ikke så lett å delta i debatt når det kan føre til denne type konflikter.

Gjerde ser for seg at dette vil kunne være lettere gjennom en form for anonymisering, enten ved at lokalforeningsstyret signerer debattinnlegg eller ved at det går igjennom NAL på en eller annen måte.

– Dette kan være en tanke, hvis man har kapasiteten og meningene, men ikke tør å få de ut, sier han. – Dette er ikke noe som er spesielt for Møre og Romsdal. Også lokalledere i andre fylker har nevnt det samme, så det kan være en løsning for flere.

Stor tro på lokallederteamene

Gjerde har stor tro på den nye ordningen med lokallederteam, og ser også fram til et besøk fra fagavdelingen i september.

– Først og fremst vil det øke NALs tilstedeværelse i lokalforeningene, tror han. – Medlemmene forstår kanskje ikke hva NAL sentralt gjør, men hvis de er mer til stede i foreningene, vil det øke bevisstheten om dette. Folk ser ikke hvordan NAL jobber opp mot politikere og for bedre rammevilkår. Vi får tilbakemelding om at medlemmene våre oppfatter NAL-medlemskapet som noen blader i posten, og så en regning etterpå. Og noen kurs, kanskje. Ellers er det lokalforeningsaktiviteten de ser. Denne bevisstgjøringen er noe lokalforeningene kan jobbe med i samarbeid med NAL. Jeg har tro på at det vil bli bra, både for medlemmene og for styret.