Meninger

Æ, Ø og Å i Taiwan

– I Asia opplever vi en sterk fascinasjon for den nordiske arkitekturen. For at fascinasjonen skal bli værende, er vi i Norge nødt til å begynne å sette pris på det vi allerede gjør bra, skriver Haakon Haanes og Cathrine Johansen Rønningen.

Fra papirutgaven Arkitektnytt 03/2017
I sanselaboratoriet Siu Siu er det ingen barrierer mellom naturen og det menneskeskapte. Foto: Haakon Haanes og Cathrine Johansen Rønningen

Det sies at dette århundret er Asias århundre. Hva innebærer det for norske arkitekter, og hva kan vi lære av det som foregår på andre siden av kloden? Et av de mest interessante stedene å begynne å lete etter svaret på dette spørsmålet er i Taipei, Taiwans hovedstad. Den lille, kuperte øya utenfor kysten av Kina blir ofte sett på som et åpent, demokratisk og moderne utstillingsvindu for Kinas framtid.

Den halvgjennomsiktige jordbruksduken filtrerer lyset inn til sanselaboratoriet, og skaper et behagelig mikroklima, både for planter, dyr og mennesker. Foto: Haakon Haanes og Cathrine Johansen Rønningen
Siu siu gir rom for en rekke aktiviteter knyttet til forholdet mellom menneske og natur, som kunstutstillinger, healing, yoga, formidling av taiwansk aboriginsk kultur og mye mer. Foto: Haakon Haanes og Cathrine Johansen Rønningen

Sansing i regnskogen

På vår leten etter interessant samtidsarkitektur i Taiwan, kom vi over Siu Siu – Lab of Primitive Senses, tegnet av Divooe Zein arkitekter, et lite Taipei-basert arkitektkontor med rundt ti ansatte. Naturen er verten, vi er bare gjester her, får vi vite idet vi vises rundt i sanselaboratoriet.

Det ligger mellom trærne i den subtropiske regnskogen i en grønn dalside rett nord for hovedstaden. Og dersom vi slipper naturen og andre levende vesener inn i livene våre, kan det ha en legene effekt på moderne mennesker, mener Fanyu Lin, som driver Siu Siu og er en del av Divooe Zein.

Ideen bak prosjektet, som ble gjort på eget initiativ i en periode med lite oppdrag, er å skape en åpen og enkel struktur som slipper fukt, vind, lukter og lyder inn, mens lys og regn blir filtrert bort.

Enkel konstruksjon

Denne effekten har arkitektene blant annet oppnådd ved å kle en enkel stålkonstruksjon med en drivhusduk, slik som det er vanlig å se på den taiwanske landsbygda, hvor man dyrker orkideer under halvgjennomsiktige nett. Disse nettene skal verne de skjøre vekstene for sol og regn, og simulere forholdene på skogbunnen, men har her fått en annen, og uventet funksjon.

Trærne som stod på området har fått lov til å vokse rett gjennom duken, og en rekke planter og andre «ting som ikke har noen arkitektonisk funksjon» er dandert som museumsgjenstander rundt omkring. Alle sansene stimuleres i laboratoriet, som brukes til kunstutstillinger, arrangementer, workshops og liknende. De eneste faste beboerne er kattene, som beveger seg rundt i området som de vil.

Nye stemmer

Arkitektnytt søkte i høst etter spaltister og kommentatorer, og vi presenterer flere av dem i kommende utgaver.

Haakon Haanes og Cathrine Johansen Rønningen er arki- tekter utdannet ved NTNU i 2015, og driver til daglig Nøysom arkitekter, sammen med Trygve Ohren. Nå er de på reise i Asia for å studere medvirkning, kultur og byggeskikk, og de rapporterer hjem til Arkitektnytts lesere de neste månedene.

Gjensidig nøysomhet

Senere, i studioet til Divooe Zein, snakker vi om hvordan vi forholder oss til naturen i dag, og hvordan nytteverdi, praktisk verdi, det som kan telles og regnes på, er det eneste som ser ut til å gjelde. Opprøret mot dette er like synlig i land som Taiwan som i vår del av verden, og vi deler kanskje en folkesjel som søker det enkle og nøysomme i møtet med en overveldende kompleks og ofte nådeløs natur.

Vi snakker om likhetene mellom nordisk og øst-asiatisk arkitektur og design. Det er vel ganske velkjent at man finner en stor fascinasjon for alt nordisk i Asias kulturelle supermakter, Japan, Sør-Korea og Taiwan for tiden. Kafeer med æ’er ø’er og å’er, lyse, modernistiske tremøbler, dansk design og svenske og finske klesmerker gjør det stort her borte.

Kanskje er det likheter i temperament, en følsomhet som favoriserer det enkle og naturlige, som gjør den estetiske fascinasjonen så gjensidig?

Vandringen opp til sanselaboratoriet, som ligger i en skogkledd dalside rett nord for Taipei, er en del av opplevelsen. Foto: Haakon Haanes og Cathrine Johansen Rønningen

Nysgjerrig på Norge

Det er derfor kanskje ikke overraskende at de taiwanske arkitektene er veldig nysgjerrige på hvordan utviklingen er i Norge. Vi forteller om forskrifter og energikrav som gjør det stadig vanskeligere å bygge smått, enkelt og naturlig. Om selvbyggerprosjektet vårt på Svartlamon, som foreløpig er et unntak fra regelen. Når vi forteller at det faktisk nærmest er umulig å bygge med naturlig ventilasjon i Norge i dag, sperrer de taiwanske arkitektene opp øynene.

Kontoret hadde nettopp en klient de klart  å overbevise om at han ikke trengte klima- anlegg i eneboligen de tegnet for ham i det sørlige Kina. I stedet har de blant annet planlagt vegger dekket av mose, som skal sørge for et godt inneklima hele året. Dette var nettopp en slik innovativ, enkel og naturlig løsning som de tenkte at arkitekter fra vår del av verden ville sette pris på.

Dersom den asiatiske fascinasjonen for den nordiske arkitekturen, det enkle, naturlige og håndterbare, skal fortsette inn i det neste århundret, og vi skal beholde den posisjonen vi har internasjonalt, er vi nødt til å begynne å sette pris på det vi allerede gjør bra. Og den beste måten å gjøre det på, er kanskje å se det fra noen andres perspektiv?

Haakon Haanes og Cathrine Johansen Rønningen er arkitekter utdannet ved NTNU i 2015, og driver til daglig Nøysom arkitekter, sammen med Trygve Ohren. Nå er de på reise i Asia for å studere medvirkning, kultur og byggeskikk, og de rapporterer hjem til Arkitektnytts lesere de neste månedene.