Nyheter

Voksesmerter på Sandnessjøen

Tettstedet på Helgelandskysten er i stor vekst, men sliter med å takle konsekvensene.


Glassbygget på ti etasjer er foreslått i en ny reguleringsplan for Torolv Kvedulvssons gate 47-49 på Sandnessjøen. Illustrasjon: Solem:arkitektur

12. februar 2013 publiserte Arkitektnytt et debattinnlegg fra Stig Sørra, innbygger i Sandnessjøen.

 

Han uttrykker bekymring for utviklingen av Sandnessjøen, en liten kystby på Helgeland. Tettstedet er kommunesenter i Alstahaug kommune og har vært anløpssted for Hurtigruten siden 1891.

 

Som forsyningsbase for offshore-industrien utenfor Nordlandskysten står stedet nå foran en periode med vekst og utvikling.

 

Uklar plan

Sørra trekker frem et planlagt hus midt i sentrum som særlig problematisk. Glassbygget, som skal huse hotell, næring og bolig, er tenkt i ti etasjer, og er foreslått midt i en mer eller mindre homogen og tradisjonell bebyggelse. Dette skaper debatt.

 

Arkitektnytt ber kommunen ved saksbehandler Bjørn Frammarsvik om å kommentere det innsendte planinitiativet.

 

– Hva slags planer har kommunen som setter rammer for området?

 

– Foreløpig er vi litt på hælene, svarer Frammarsvik.

 

Han forklarer at de har en sentrumsplan til høring for å komme den nye utviklingen i møte. Den nye planen sier noe om hvor høyder skal beholdes, og hvor de kan øke, men akkurat der det nye bygget er foreslått, er det, ifølge saksbehandleren, ikke satt noen helt klar begrensning.

 

– Utbyggeren søker om ti etasjer der det i dag er fem. Han ønsker det som en dispensasjonssøknad, forklarer Frammarsvik. Kommunen har på sin side kvittert med å kreve en omregulering og på denne måten kjøpt seg tid og muliggjort en bredere prosess.

 

Planen definerer også en utvidelse av sentrum.

 

– Man ser enkelte steder at en utvidelse av sentrum virker mot sin hensikt. Ser du faren for å vanne ut området i stedet for å skape en nødvendig intensitet?

 

Frammarskvik har ingen konkret kommentar til innspillet.

 

Håper arkitekten foreslår noe fint

Har dere god nok kompetanse til å håndtere det utbyggingspresset dere nå står ovenfor?

 

– Næ, han trekker litt på det.

 

Frammarsvik er selv ingeniør, han forteller at de har en landskapsarkitekt i staben, men at de gjerne skulle hatt mer kompetanse for å håndtere den forestående utviklingen på en god måte. Men i denne saken håper han at arkitekten skal redde dagen og komme opp med gode forslag.

 

Arkitektnytt spør etter arkitektkonkurranser, samarbeid med utviklere og bruk av utbyggingsavtaler, men får til svar at ingen slike virkemidler er tatt i bruk.

 

Ordknapp arkitekt

Da vi ringer arkitekten for å høre hva bygget bidrar med til byen, er svaret:

 

– Hmmm… Etterfulgt av en henvisning til planbeskrivelsen.

 

Hvor reell illustrasjonen som følger planinitiativet, er, vil han ikke svare på og henviser oss til Thomas Adrian, den lokalt forankrede eiendomsutvikleren som står bak prosjektet.

 

Arkiteknytt får Adrian på telefonen, han kan fortelle at illustrasjonen kun er et volumstudie.

 

– Det skal bli et veldig fint bygg, bedyrer han.

 

Det blir i glass og leilighetene får livsløpstandard. Eiendomsutvikleren mener bygget bidrar til byen ved å legge til rette for flere folk og mer næringsutvikling i sentrum.

 

På spørsmål om de har en dialog med kommunen for å bidra til stedsutviklingen på Sandnessjøen svarer han at de gjerne kunne hatt et tettere samarbeid om dette.