Arkitektnytt

Ombygningen av Kommunegården i Sandvika i Bærum skulle etter planen i gang om to uker, men nå har høylytte protester fra arkitektstanden, med krav om midlertidig fredning, ført til at hele milliardombyggingen må gjennomgås på nytt, skriver lokalavisen Budstikka. Nå svarer fagmyndigheten for kulturminnevern i Akershus fylkeskommune arkitektene med følgende uttalelse:

«Primært vil vi fraråde fasadeendringer som svekker kommunegården som kulturminne. Fylkesrådmannen anmoder kommunen (...) om å finne løsninger som i større grad viderefører eksisterende fasader i det nye prosjektet».

Fylkeskommunen advarer mot å øke høyden med én etasje, slik kommunen og prosjektets nye arkitekter, Pilot Arkitekter, har planlagt.

Arkitektnytt har tidligere skrevet om den omdiskuterte ombyggingen av Kommunegården i Sandvika, tegnet av Narud Stokke Wiig i 1990. Anført av arkitekt Bjørn Cappelen har blant andre Are Telje, Jan Digerud og Einar Jarmund stilt seg bak fredningen av det de kaller «modernismens hovedverk i Norge», og uttrykt at et tap av kommunegården vil være katastrofalt.

For tidlig?

Det er likevel for tidlig å sprette korkene for bevaringen av kommunegårdens fasade. Fylkeskommunen skriver også at «eventuelt vern må være i tråd med kommunens eget ønske», og at «da forbedring av fysisk arbeidsmiljø og innpassing av et stort antall arbeidsplasser er et vesentlig aspekt ved saken, vurderer fylkesrådmannen det likevel som krevende å motsette seg en eventuell ombygging som medfører endring av fasadene».

De ansatte i Bærum kommune flyttet allerede ved påsketider ut av gården, som var ment å stå ferdig i første halvdel av 2022.

Da det for et par uker siden ble kjent at Bærum kommune satte ombyggingen på hold for å gå gjennom planene på nytt, svarte kommunaldirektør, Bente Rudrud Herdlevær, følgende på Budstikkas spørsmål om hvorfor det ikke var lagt opp til en slik planprosess i utgangspunktet: 

– Bærum kommune velger å gjennomføre en ordinær planprosess. Dette for å sikre fullstendig behandling av saken, spesielt fordi prosjektet gjennom konseptfasen har fått økt kompleksitet. Bygningsmassen har økt i omfang fra 25.000 til 30.000 kvadratmeter og det er blitt offentlig debatt om bygget. En ordinær planprosess vil bidra til å sikre åpenhet og medvirkning.