Nyhet

Vil ta torget tilbake

Torguka 2021 er inspirert av den gode gamle markedsplassen. Lokalproduserte urter, honning fra bybier og vegansk hurtigmat skal i september selges på Oslos paradeplass, Youngstorget.


På 1920-tallet var Youngstorget den store markedsplassen i Oslo sentrum. På 1950- og 1960-tallet måtte slik bruk vike plass for biler. Nå drømmer en gjeng arkitekter og entusiaster om å få torgsalget tilbake igjen. 9. -11. september blir det pilot. Foto: Torguka/Hermann Christian Neupert Mittet Co

På Youngstorget, i hjertet av Oslo sentrum, vil det som kanskje er Norges største matmarked, Torguka 2021, finne sted 9 - 11. september. Bak markedet står er en gjeng arkitekter, byutviklingsentusiaster og det såkalte Torginitiativet, hvor målet er mer liv på Youngstorget.

– Som en del av initiativet lager vi nå piloten Torguka. Byen fortjener en bedre bruk av Youngstorget, sier Øystein Aurlien, daglig leder i Yte, en nysatsing for sosial bærekraft i eiendomsbransjen, og prosjektleder for Torguka.

Vil ha bedre kuratering

Nærmere 80 boder og salgstelt skal benyttes under Torguka. Det blir salg av blant annet tang og tare (Northern Company) lokalproduserte urter (Sip Oslo), honning (blant annet Otten Birøkt), vegansk ferdigmat (Vege Mama). I tillegg er større organisasjoner som Bondens Marked, Reko og Norsk Sopp- og nyttevekstforbund involverte. Det samme er Oslo kommune og huseierne i omkringliggende bygårder. Det vil også være konserter, debatter og ulike arrangementer.

For Aurlien og Torginitiativet er dette først og fremst en pilot for å vise potensialet til Youngstorget. Men hva er egentlig galt slik det er i dag?

– Det er noe med kurateringen og samspillet med aktørene rundt som ikke stemmer. I tillegg er vedlikeholdet av området minimalt, forklarer Aurlien.

Slik ser det ut på Youngstorget en augustdag i 2021. Foto: Torguka/Øystein Aurlien

Produksjon og næringsutvikling i byen

Arild Eriksen, arkitekt og daglig leder i Fragment, har som partner i Torginitiativet vært med på planleggingen av Torguka. Han vil at norsk byutvikling skal være mer enn bolig- og kontorutvikling og mener at produksjon og lettindustri må reguleres inn i områdeutvikling på et tidlig tidspunkt, og gjerne av kommunen selv.

– Torguka er for meg en forlengelse av det byutviklingsblikket vi og andre i Torginitiativet har i arbeidet med produksjon og næringsutvikling i byen. Fra gammelt av hadde vi blomstertorg, grønnsakstorg og fisketorg. Nå er det meste av dette flyttet inn i bygninger og privatisert. Dermed opplever småprodusenter og sankere at terskelen er høy for å selge varene sine i byen.

Ideelt skulle adgang til byens torg og plasser derfor vært gratis, mener Eriksen.

– Dette er en mulighet byen burde gi omkringliggende gårder, urbane småbønder og sankere. Man måtte selvsagt skapt en fordelingsmodell, men vi ser i andre land at det er mye mer fritt og mangfoldig hva som selges på norske torg. Å legge til rette for alle de små produsentene som nå popper opp er også viktig for norsk matkultur, for økt ressursutnyttelse og for å berike det norske kostholdet. Torguka er en pilot for å se nærere på dette, sier Eriksen.

Øystein Aurlien, daglig leder i Yte, er prosjektleder for Torguka. Foto: Kristine Jakobsen
Arild Eriksen, arkitekt og daglig leder i Fragment, er en av pådriverne bak Torginitiativet. Foto: Fragment / Arne B. Langleite

Ser til Rotterdam

Prosjektleder Aurlien viser til at Handlingsplan for økt byliv, Bylivsundersøkelsen 2014 og Program for bilfritt byliv alle anbefaler bedre bruk av Youngstorget.

– Alle har sterke anbefalinger om å åpne plassen for økt byliv. Samtidig ligger torget innenfor den planlagte nye perimetersikringen av Regjeringskvartalet, som vil skape store utfordringer for den fremtidige bruken av torget og ønsket om byliv.

Inspirasjon til Torguka hentes blant annet fra historien til Youngstorget og bilder fra et yrende torgliv fra første del av 1900-tallet.

– Det er fantastiske bilder og en viktig del av Oslos historie. Vi ønsker å se hvordan vi kan få til dette livet i 2021, skape arbeidsplasser og det jeg vil kalle reell sosial bærekraft. Målet er at matmarkedet på Youngstorget skal bli en topp ti-attraksjon i Oslo, på linje med matmarkeder i New York, London og Rotterdam.

Slik så handelen ut på Youngstorget i juli 1940. Foto: Torguka/Anders Beer Wilse

Matmarked 2028

– Dere skriver at dere ikke bare er styrt av nostalgi. Hva legger dere i det, Aurlien?

– Verden endrer seg, og vi må planlegge en bruk av torget som passer til 2022 og 2028 og videre inn i fremtiden. Nå kjører vi denne piloten og det blir spennende å se hvordan det fungerer. Spørsmålet er om det er grunnlag for faste matmarked, marked én dag i uken eller én uke hver høst. Alt er fremdeles åpent.

– Blir det Norges største matmarked?

– Kanskje det? Det blir i alle fall veldig spennende å se tilbakemeldingene, høste erfaringer og se om det kan bli det. Vårt mål er uansett ikke å bli størst, men at Youngstorget skal bli best.

Bak Torginitiativet står Øystein Aurlien (Yte Sammen), Arild Eriksen (Fragment), Knut Schreiner (Rodeo), Stian Schjelderup (Schjelderup Trondahl arkitekter), Geir Rognlien Elgvin (NSW), Ragnhild Pedersen Foss og Esbjörn Kjell (begge Dark) og Runar Skjerven Eggesvik (Levende By). For mer informasjon se her.