Arkitektnytt

– En rekke statlige utvalg og utredninger har siden 1960-tallet pekt på at de kunstige skillene mellom Oslo og Akershus hindrer utviklingen. Nå er det på tide å gjøre noe, sier Jan Bøhler til Aftenposten mandag 17. Desember. Sammen med fylkesleder i Akershus Arbeiderparti, Sverre Myrli, løfter han igjen frem forslaget om sammenslåing av fylkene som løsningen på en rekke utfordringer.

 

En reell mulighet

Bøhler sier til Arkitektnytt at alle er enige om at helhetlig planlegging og en annen tilnærming til hovedstadsområdet må til.

 

– Hvis vi lærer av det som er gjort feil tidligere, mener jeg at en sammenslåing er til alles interesse, mener Bøhler.

 

Han peker på enigheten mellom arbeiderpartiets fylkeslag i Akershus og Oslo som et eksempel på bevegelse og at samkjøring er mulig.

 

– Det er helt opplagt steder hvor det er fornuftig at Oslo kan kombinere rollen som kommune og fylke, og jeg mener det kan lages noe særlovgivning knyttet til saker som ikke er grenseoverskridende, sier Bøhler.

 

Men hva med de sakene som er det? Som bolig og infrastruktur?

 

– Med de prognosene som er for vekst i dag, tror jeg Akershus vil ta inn over seg nødvendigheten av at hovedstadsområdet må tenkes helhetlig, slår Bøhler fast

 

Han viser til et estimat som sier at Oslo og Akershus trenger 300 000 nye boliger innen 2040, og mener det er selvsagt at disse bør tenkes som del av et felles bo- og arbeidsmarked.

 

Støtte fra arkitekthold

I arkitektkretser har det lenge vært pekt på at sammenslåing ville vært et sentralt grep for å bedre boligsituasjonen i hovedstadsområdet, der blant annet Niels Torp har vært en talsmann for endring av grensene.

 

Til Arkitektnytt gir Torp sin tilslutning til Bøhlers utspill. Han peker på at Oslo er hele regionens sentrum, og at planlegging av byer må forstås som årringer som vokser fra nettopp et slikt sentra. Den ideelle situasjonen er en gradvis utflating av intensitet i bystrukturen som til sist møter en klar grense med knallhardt utnyttede grøntarealer, mener Torp.

 

– Rhindalen er et godt eksempel, der grøntområdene utnyttes fordi de har en verdi som vinmarker. I Oslo er det ikke slik, vi forstår ikke verdien av randområdene våre, slår Torp fast.

 

Han peker på hvordan et område som Lysaker i dag er utkant i Bærum og en utkant i Oslo. Dette er et typisk område som er langt unna å innfri potensialet som et regionalt sett meget sentralt og attraktivt sted.

 

Mot kommunenes vilje?

Samtidig er det ikke alle som tenker slik. Mens mangel på bolig har preget avisforsidene det siste året, har det i Bærum blitt gjort vanskeligere å bygge boliger, med blant annet ny utearealnorm med økte krav til størrelsen på tomter som skal bebygges.

 

– Bærums nye arealnormer er noe jeg er helt uenig i, sier Jan Bøhler

 

Men om en sammenslåing skulle finne sted, hvor realistisk ville det være at den ble gjennomført med tvang fra statlig hold?

 

– Dette vil bli bestemt nasjonalt, men det må være en lokal tilslutning, fremholder Bøhler.

 

Tviler på effekten

Fylkesordfører i Akershus, Nils Aage Jegstad (H), sier han tviler på entusiasmen til de ulike kommunene i fylket, og ikke minst i Oslo. Men han stiller først og fremst spørsmålstegn ved effekten av Bøhlers forslag.

 

– Hvilke oppgaver skal det nye fylket ha? Oslo kommune tar i dag hånd om areal og transport, og det er bra for dem. Men selv om et nytt fylke vil ta hånd om samferdsel, vil kommunene uansett sitte med arealansvaret, sier Jegstad.

 

For å oppnå bedre helhetsplanlegging mener han at en endring av kommunestruktur er et langt bedre alternativ, og skisserer en modell med fire storkommuner i stedet for ett Akershus fylke.

 

– Oslo har en utmerket modell som vi gjerne låner. Slik kunne vi fått areal og transport under en paraply sammen med det 13-årige utdannelsesløpet, noe som bare er mulig i større kommuner, slår Jegstad fast.

 

Han peker på at Asker-Bærum, Follo, Øvre Romerike og Nedre Romerike alle ville vært blant landet største kommuner. Og at fem store kommuner ville gitt langt bedre samarbeidsmuligheter enn hva dagens administrative situasjon muliggjør.

 

– Det er en avsporing det der Myrli og Bøhler kom med. Vi fikk en forvaltningsreform i 2010 der det var et stort politisk flertall for å gjøre en omstrukturering av hovedstadsområdet. Og det skjedde ikke noe da, så jeg kan ikke se hvorfor det skulle gjøre det nå.

 

Hvorfor ikke?

 

– Fordi forslaget ikke er særlig lurt, konkluderer Jegstad.