Nyhet

Paradis på høring

I Stavanger er nå Paradis-planen lagt ut på høring. – Det er ambisiøse mål om klima, natur, nabolag og stedstilpasset arkitektur, forklarer byplanlegger Karen Hatleskog Zeiner.


Oversiktsbilde over hele reguleringsområdet Paradis i Stavanger. Området strekker seg sør for sentrum og ligger mellom jernbaneskinnene og Hillevågsvatnet. Illustrasjon: Stavanger kommune

Like sør for Stavanger sentrum er planene nå klare for et nytt klimanøytralt sentrumsområde. I den nye områdeplanen for Paradis som nylig ble lagt ut på høring er 500 boliger, nærmere 80.000 kvadratmeter næringslokaler og tre nye parker tegnet inn.

– Vi har lagt inn ambisiøse mål i denne planen. Både når det gjelder klima, natur, nabolag og stedstilpasset arkitektur, sier Karen Hatleskog Zeiner, byplanlegger i Stavanger kommune.

Klimanøytral 2030

Planen for Paradis ligger ute på høring frem til 6. januar. Etter innspill gjenstår politisk andregangsbehandling. Det er deretter opp til grunneier, hovedsakelig Bane Nor, å igangsette detaljreguleringer og utbygging på tomtene.

Underveis i planprosessen ble Stavanger pekt ut som en av 112 europeiske byer som skal bli klimanøytrale innen 2030.

– Områdeplaner er viktige verktøy i overgangen til et klimanøytralt samfunn, og vi har satt krav til blant annet deleløsninger, miljøvennlige materialer, massehåndtering og energibruk. Dette er krav som etter hvert også vil gjøre seg gjeldene innenfor EU-taksonomien. Utviklingen her går veldig fort, sier Zeiner.

Karen Hatleskog Zeiner er byplanlegger i Stavanger kommune. Foto: Privat

Paradis-planens seks delmål:

  1. Paradis som del av sentrum. Utviklingen skal supplere dagens sentrum med møteplasser, arbeidsplasser og gode boområder i den tette byen. Området skal ikke konkurrere med sentrum, men tilby noe særegent.
  2. Stedstilpasset byutvikling. Utviklingen skal henge godt sammen med det som finnes på stedet og i nærområdene fra før, særpreg skal tas vare på og stedskvalitetene foredles.
  3. Nabolag og nærområde. Det skal være godt og trygt å vokse opp og bo hele livet i Paradis. Det nye som kommer, skal også å gi nye tilbud for de som allerede bor i nærområdene.
  4. Blågrønn spydspiss. Det grønne som finnes, skal tas vare på og nytt legges til. Kontakten til Hillevågsvatnet skal styrkes og sjøkanten skal gjøres mer tilgjengelig.
  5. Gå og sykkelvennlig bydel. Gange, sykkel og kollektivreiser foran bil skal prioriteres. Gående og syklende skal bevege seg enklere i nærområdene.
  6. Klimavennlig og sirkulært. Blågrønne kvaliteter skal tas i bruk og utslipp og forbruk skal reduseres gjennom planløsningene, og gjennom bestemmelser for bygg, energi, naturmangfold og transport.

Bevart buehall og edelløvskog

Områdeplanen har vært igjennom en lengre prosess med medvirkning og kunnskapsinnhenting. Dette arbeidet munnet ut i et parallelloppdrag som foregikk første halvdel av 2022, hvor tre grupperinger fikk ulike temaer de skulle utforske og, ifølge Zeiner, «dra så langt som mulig innenfor sentrumsplanen rammer».

De tre teamene i oppdraget og deres dybdetema var:

  • «Nabolag i by» (Team 3RW, Dronninga landskap og A/Stab)
  • «Bynatur og rekreasjon» (Asplan Viak, NIBIO og NMBU)
  • «Klimanøytral byform» (Mad, Tredje natur, Veni, Teknaconsult, Mud og Nomad)

– Det fine med parallelloppdrag er at det blir en åpen prosess, hvor grunneiere er involvert og grupperingene samhandler underveis. Det har vært en veldig god arena for kunnskapsutveksling og ikke minst visualisering av planene. Vi tar derfor med oss mange av ideene fra alle grupperingene, men har valgt å samarbeide med 3RW videre i prosessen, forteller Zeiner.

– Er det noen ideer som du spesielt vil trekke frem?

– Når det gjelder bynatur kom for eksempel Asplan Viak til konklusjonen at en betongkulvert som ble regulert i sentrumsplanen for å ivareta det grønne og naturmangfoldet bør unngås for å sikre rester etter en gammel edelløvskog i området. Flere team har også trukket frem bevaring av det tidligere godsbanebygget «Buehallen» i planene. Disse og flere andre gode innspill inkluderes i det videre arbeidet.

Bildet viser Lagårdsparken, som sammen med den grønne broen, skaper en ny forbindelse mellom Lagårdsveien og planområdet. Sveitservillaen er vernet, og flyttes fra sin nåværende beliggenhet i planområdet, til å ligge i tilknytning til den planlagte broen og restene av den gamle edelløvskogen. Illustrasjon: 3RW arkitekter

Radikalt parkeringsgrep

Stavanger kommune og Zeiner er nå spent på hva som kommer av innspill i løpet av 1,5 måned med høringsrunde. Hun håper blant annet arkitektstanden kjenner sin besøkelsestid og bidrar med sine perspektiver. Hun er også forberedt på reaksjoner.

– Vi forventer stort engasjement rundt disse planene og er kanskje spesielt spent på grepet med å kun tilrettelegge for delebil og ikke for privatbil. Her blir det nok engasjement.

Paradis-planen i sin helhet og mulighet til å sende inn høringssvar finnes her.