Arkitektnytt

Onsdag ble det klart at Sivilombudsmannen ikke vil behandle klagen fra Norske arkitekters landsforbund, Oslo arkitektforening, Fortidsminneforeningen og Støtteaksjonen for å bevare Y-blokka. Dermed kan det se ut som om Y-blokken er et steg nærmere riving. 

Arkitektnytt spurte nyslått kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H), med ansvar for både Regjeringskvartalet og store deler av norsk arkitekturpolitikk, om hva han tenker om fremtiden til Y-blokken og hans forhold til arkitektur og arkitektbransjen. Han kan blant annet avsløre at hans oldefars bror tegnet hydrogenfabrikken på Notodden. 

– Som ny person i statsrådstolen må vi først spørre om Regjeringskvartalet: Hva tenker du om rivningen av Y-blokken? Vil du følge anbefalingen fra blant annet Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som kom før jul, om å sette en fot i bakken og tenke deg om en gang til? 

– Å gjenreise regjeringskvartalet er et stort og komplisert prosjekt. Det er mange motstridende hensyn som skal forenes, og det er umulig å møte alle ønsker og krav. Jeg mener planene som foreligger og de vedtak som er fattet av Stortinget legger godt til rette for et åpent og inviterende regjeringskvartal, som også vil fungere godt for byens innbyggere, samtidig som nødvendige sikkerhetshensyn blir godt ivaretatt. For å gi plass til et grønnere, sikrere og mer åpent regjeringskvartal, må Y-blokken rives. Nå har vi planlagt oppbyggingen av det nye regjeringskvartalet i over åtte år, og både Stortinget og Oslo bystyre har fattet vedtak om riving. Da er det mitt ansvar å sørge for at vi kommer oss videre til neste fase, sier Astrup.

Avviser omkamp

– Mange aktører, deriblant Byantikvaren og Riksantikvaren, mener prosessen rundt rivingen av Y-blokken ikke har vært god nok. Ellen de Vibe, mangeårig plansjef i Oslo kommune, har oppsummert det slik i Aftenposten: «Y-blokkens kulturminneverdier er ikke konsekvensutredet, og planforslag for mulig bevaring mangler. Jeg mener derfor at regjering og storting manglet et forsvarlig faggrunnlag for å beslutte riving. Dette kan rettes opp ved å foreta en mulighetsstudie for bevaringsalternativet.» Hva tenker du om at så mange mener prosessen har vært for dårlig? 

– Jeg mener at prosessen, som nå har vart i mer enn åtte år, har vært lagt opp på en god måte med mange muligheter for innspill og meningsbrytning. Argumentene mot å rive Y-blokken var godt kjent da beslutningen ble tatt i 2014, blant annet gjennom Riksantikvarens utredning fra høsten 2013. At ikke alle hensyn og innspill tas til følge, er ikke det samme som at de ikke er lyttet til. Y-blokkens beliggenhet innebærer at den ikke kan brukes til regjeringsformål, og hensynet til sikkerhet og et godt bymiljø tilsier at Y-blokken må vike. 

– Vil du likevel vurdere en mulighetsstudie for bevaring av Y-blokken slik De Vibe foreslår? 

– På det stadiet vi nå er i prosessen vil en mulighetsstudie innebære store forsinkelser og medføre betydelig økte kostnader. Det er ikke aktuelt. 

– Hva er ditt opprinnelige personlige forhold til Y-blokka? Har du alltid vært en tilhenger av riving? Det skal finnes en historie blant Y-blokk-aktivistene om at du en gang har vært tilhenger av bevaring? Stemmer det?  

– For meg handler ikke dette om for eller mot riving av Y-blokken. Bygningen har absolutt noen kvaliteter, så det har aldri vært et mål i seg selv å rive den for min del. For meg handler det om hvordan vi kan få et funksjonelt, sikkert, moderne og mer åpent regjeringskvartal – med park, sykkelveier og tilgjengelighet for folk flest. Jeg mener det konseptet som vi nå jobber etter, bidrar til et mer velfungerende kvartal for byen enn det dagens regjeringskvartal gjør. Mer åpenhet og tilgjengelighet for myke trafikanter og flere grøntområder vil bidra til det, samtidig som bygningene rundt kvartalet, vil komme mer til sin rett. Det gjelder ikke minst Deichman-bygningen. Når det er sagt, så er det ingen tvil om at Y-blokken representerer viktige arkitektoniske verdier. Derfor har det ikke vært en lett beslutning at bygget må vike for det nye regjeringskvartalet.

Fra arkitektslekt

– Som kommunalministeren er du den ministeren som er tettest på arkitekturfeltet med ansvar for blant annet Direktoratet for byggkvalitet. Du er derfor allerede omtalt som «arkitekturminister». Hvilke forhold har du til norsk arkitektur ? 

– Det er all grunn til å glede seg over norske arkitekters suksess i inn- og utland. God arkitektur er etter min mening en viktig forutsetning for attraktive steder, og derfor en viktig del av by- og stedsutvikling i Norge. Det er mange arkitekter i den utvidede familien, og huset jeg vokste opp i ble tegnet av min fars fetter, Niels Torp. For noen år siden flyttet jeg inn i min kones barndomshjem, som tilfeldigvis ble tegnet av min oldefars bror, Thorvald Astrup. Thorvald tegnet mange viktige bygg i sin tid, blant annet Soria Moria kino på Torshov, hydrogenfabrikken på Notodden, Margarinfabrikken på Bjølsen og en rekke kjente kraftstasjoner og industribygg. Han må ha vært ganske allsidig, ettersom han også tegnet mange av stuene i Oslomarka. 

– Hvilke visjoner har du for dette feltet i din periode som statsråd? Hva blir viktig for deg når det kommer til arkitektur? 

– Jeg mener det er viktig at nye bygg har arkitektoniske kvaliteter som står seg over tid. De må være bærekraftige, både i miljømessig forstand, men også ved at de bidrar til stedsutvikling og identitet. For boligbygg er bokvalitet viktig. Det handler ikke bare om byggets arkitektoniske egenverdi, men også om hvordan nye bygg bidrar til livskraftige områder som er gode å bo, jobbe og leve i. Hvordan kommunene utformer reguleringsplaner har mye å si for arkitektenes mulighet til å levere på dette samfunnsoppdraget. Som ansvarlig for den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene, tror jeg at arkitektene har en viktig rolle å spille i måloppnåelsen.