Arkitektnytt

Arkitektbedriftene var arkitektene bak eposten til Direktoratet for byggkvalitet, og førte innvendingene i pennen i samarbeid med AHO, NTNU og NAL. NAL sier nå at de trekker signaturen sin.

I begynnelsen av april fikk Arkitektbedriftene muntlig beskjed av Dibk om at det kom en rapport som omhandlet NILs arbeid for å få anledning til å søke sentral godkjenning i Tiltaksklassene 1 & 2. Den 5. april fikk Arkitektbedriftene rapporten fra Analyse & Strategi, sammen med en muntlig beskjed om at Dibk ville konkludere positivt på bakgrunn av denne samt legge ut en pressemelding påfølgende uke. 

Direktør i Arkitektbedriftene i Norge (AiN), Egil Skavang, forteller at de straks  sendte rapporten til NAL, AHO og NTNU 5. april og ba om tilbakemeldinger.

– Det fikk vi fra alle fire, samme og påfølgende dag, forteller Egil Skavang.

Samlet uttalelse

Deretter samordnet AiN, NAL, NTNU og AHO en epost til Dibk, hvor de fire underskriverne mener Dibk presenterer et for svakt beslutningsgrunnlag for konklusjonen om at interiørarkitekter med master i interiørarkitektur gis anledning til å søke godkjenning for hele arkitekturområdet i tiltaksklasse 1 og 2. 

– For oss framsto beslutningsgrunnlaget for tynt, sier Skavang, som understreker at han kun uttaler seg på vegne av Arkitektbedriftene i Norge.

– Mener Arkitektbedriftene at interiørarkitekter med masterutdanning ikke bør kunne søke om godkjenning i klasse 1 og 2? 

– Det kan jeg ikke svare deg på. Dette handler om hvordan vi har reagert på denne rapporten og på Dibks konklusjon, sier Skavang.

Viser til gjennomgang av ordningen

Han henviser videre til det arbeidet som gjøres i hele arkitektbransjen og resten av byggenæringen med ny sentral godkjenning og kvalifikasjonskrav. KMD har på bakgrunn av dette arbeidet besluttet å nedsette et ekspertutvalg og gjøre en full gjennomgang av godkjenningsordningen og kvalifikasjonskravene. Den vil eventuelt kunne gi et nytt regelverk i 2020. 

– I vårt arbeid med kvalifikasjonskravene har det vært avgjørende å få utdanningene inn. Vi har bedt om midlertidige endringer fordi vi har sett altfor lenge at bedrifter uten arkitektkompetanse prosjekterer sykehjem, skoler og barnehager. Dette kjenner NIL til, sier Skavang. 

Han understreker imidlertid at AiN ikke har ønsket å begrense interiørarkitektenes godkjenningsområde.

– Det er viktig for meg å poengtere at vi ikke har noe ønske om å begrense godkjenningsområdet for interiørarkitekter i forhold til det som har vært praksis i forhold til dagens regelverk. Men gitt at vi holder på med en ny ordning, var det viktig for oss at vi ikke plutselig godkjente et nytt standpunkt når det gjelder hvilke krav som stilles om arkitekturkompetanse, sier Skavang.

Han understreker at AiN ikke ønsker å gå inn i en ny vurdering av NILs godkjenningsområde uten en bedre gjennomgang sammen med dem.

Manglende arkitektkompetanse

Skavang sier at AiN har konfrontert direktoratet ved flere anledninger når det har vært gitt sentral godkjenning til bedrifter som ikke har arkitektkompetanse.

– Også når det er blitt gitt godkjenning til interiørarkiteker?

– Nei aldri. Eksemplene vi har brukt er tilfeller vi har fått rapportert om at tekniske tegnere og ingeniørbedrifter har sentral godkjenning på arkitekturområdet.

Skavang mener bransjen står samlet om at det må stilles krav om arkitektutdanning for godkjenning i de to tiltaksklassene det er snakk om. 

– Vi har foran oss en diskusjon om hvilken overlapp det skal være mellom fagene, og det er for tidlig å konkludere her. 

– Men er det ikke kun Dibk som skal forvalte hvor det eventuelt er overlapp, og ikke bransjeorganisasjonene? 

– Heldigvis ikke. Bransjene får lov til å sammen med myndigheten utforme de kvalifikasjonssystemene vi skal ha i sentral godkjenning. Hvis ikke hadde regelverket blitt stående som i dag, hvor gud og hvermann kan prosjektere i tiltaksklasse 1, der de fleste boligene prosjekteres. 

Ønsker ikke å begrense MNIL

– Hadde dere bedt Dibk gjøre en bredere vurdering dersom Dibk i informasjonen til dere hadde redegjort for en eventuell vurdering av det dere mener er fagfelt som mangler vurdering i rapporten: arkitektonisk utforming, kontekstuelle tomteanalyser, hele bygg og bygningsmiljøer, planløsninger, energi, lyd og lysforhold?

– Det ville vært avhengig av hvordan vurderingene var gjort. Vi har ikke ønsket å begrense interiørarkitektenes godkjenningsområde i forhold til det som har vært praktisert tidligere som lokal godkjenningspraksis som kommunene hadde. 

Mener det gjenstår mye

AiN mener Dibk må gjøre en bedre og bredere jobb med vurderingen av interiørutdanningene. De må undersøke kompetansen innen arkitektonisk utforming i, inkludert temaer som kontekstuell tilnærming og tomteanalyser, hele bygg eller bygningsmiljøer, planløsning, miljø og helse, energi og lydforhold samt klimaskall, mener AiN.  

– Kjenner dere til hvilke tiltak Dibk eventuelt har gjort for å vurdere denne resterende delen av kompetansen i forkant av Strategi & Analyses arbeid? 

– Nei, det kjenner vi ikke noe til, sier Skavang.  

– Men dere utelukker ikke at dere vil ønske en endring i retning av at kun arkitekter kan få godkjenning i Tiltaksklasse 2 i en eventuell ny sentral godkjenningsordning? 

– I et nytt regelverk vil en viktig del av diskusjonene være hvor grensene skal gå mellom fagområdene.

– Og AiN er enige i at det til slutt er Dibks eneansvar å konkludere også etter en slik diskusjon?

– Ja, det er departementets og direktoratets jobb, men først etter at de har innhentet vurderinger fra hele bransjen. 

– Blir krevende diskusjoner framover

Skavang poengterer til slutt at Arkitektbedriftene sitter i klagenemda for sentral godkjenning og at en av juristene i AiN er vara for leder av nemda. Vi ser det som viktig at arkitektene er representert her.

– Har du en sluttkommentar overfor de i AIN som er interiørarkitekter? 

– Dette er en krevende diskusjon, og det blir krevende diskusjoner framover. Det er opp til Dibk og departementet å konkludere. Vårt oppdrag er ikke å være advokat i forholdet mellom de ulike i forholdet mellom spesialområdene i medlesmassen, men å få på plass et regevek som sikrer at det kreves arkitektkomeptasne for å være ansvarlig for arkitkeurområdene. Vi har høy juridisk kompetanse og benytter dyktige folk i bransjen som rådgivere. Så får vi se hvilket regime vi eventuelt har fått på plass om et og et halvt til to år, sier Skavang.

Kan erklære ansvarsrett

Han understreker at det er viktig for AiNs medlemmer å være oppmerksom på at manglende sentral godkjenning ikke fratar interiørarkitektene å erklære ansvarsrett. De vil fremdeles kunne erklære ansvarsrett for det enkelte prosjekt i tråd med reglene og praksis etter at lokal godkjenning opphørte.

– Har du noen kommentar til direktoratets versjon av saken?

– Nei, jeg har ikke det. Jeg registrerer det Morten Lie sier og synes det er greie uttalelser. Jeg ønsker ikke å uttale meg om interne forhold i Dibk.

– Det må være fortvilende

– Skjønner du NILs fortvilelse?

– Det må være fortvilende å bli brakt i den oppfatning at de har fått noe og så ikke få det. Jeg skjønner godt at NIL gjør hva de kan for å få en sentral godkjenning for sitt fagområde, og dette er viktig. Jeg synes NIL har lyktes godt med å få oppmerksomhet rundt behovet for et eget godkjenningsområde for interiørarkitektur og dette vil komme fagfeltet til gode i det videre arbeidet. De er nok også frustrert over å bli fortalt at de må vente med en videre behandling til ekspertutvalgets arbeid er avsluttet.

Skavang understreker nok en gang at AiNs reaksjon i saken kom fordi de alltid jobber med regelendringer på prinsipielt nivå.

– Hvis vi hadde latt denne saken passere, ville det blitt vanskelig å argumentere overfor direktoratet i andre saker med samme problemstilling. Dersom vi ikke ansvarliggjør Dibk i en sak som gjelder våre egne, vil vi ikke kunne ansvarliggjøre Dibk i tilsvarende saker som gjelder andre faggrupper.

­– Skjønner du likevel at det virker som om dere ikke ønsker at interiørarkitekter skal få anledning til å søke sentral godkjenning?

– Ja, jeg kan skjønne at vi kan bli oppfattet på den måten, men jeg understreker påny at dette ikke var for å begrense godkjenningsområdet deres i forhold til det som har vært praksis etter dagens regelverk.