Arkitektnytt

Torunn Petersen mener det er brudd på likebehandlingsprinsippet hvis byggemyndighetene ikke leverer en ny, grundig og total vurdering av masterutdanningen i interiørarkitektur opp mot sentral godkjenningsordning.

I forrige uke kom nyheten om at Direktoratet for byggkvalitet (Dibk) på en og samme uke både annonserte og trakk tilbake avgjørelsen om å gi interiørarkitekter med masterutdanning anlending til å søke sentral godkjenning i Tiltaksklasse 1 og 2. Det gjorde direktoratet etter at en rapport levert av rådgivningsselskapet Analyse & Strategi konkluderte med at interiørarkitekter med masterutdanning er kvalifisert til å søke sentral godkjenning i de to klassene. 

Slutt med forskjellbehandlingen

Samme uke ble det også klart at Arkitektbedriftene, Norske arkitekters landsforbund (NAL), AHO og NTNU sendte en epost til Dibk hvor de underkjente vurderingsgrunnlaget i Analyse & strategis rapport. Siden har diskusjonen fortsatt i fagmiljøene, og NAL trakk i forrige uke sin signatur på eposten. Arkitektforbundet har ennå ikke tatt stilling til kjernespørsmålet i saken: Skal interiørarkitekter med masterutdanning ha anledning til å søke godkjenningen i de to klassene?

President Torunn Petersen i Norske interiørarkitekter og møbeldesigneres landsforening (NIL), oppsummerer hendelsene med å ønske seg en slutt på myndighetenes forskjellbehandling av arkitektfaggruppene. 

 – Det aller viktigste for NIL er at DiBK og departementet praktiserer likebehandling av arkitekturdisiplinene. Akkurat nå står vi i tillegg i fare for å ikke få en fullstendig og uttømmende vurdering, sier Petersen.

Ikke fullstendig rapport

Kritikken fra Arkitektbedriftene, AHO og NTNU handlet om at overnevnte rapport kun omhandler de tre fagområdene konstruksjonssikkerhet, sikkerhet ved brann og bygningsfysikk. Dibks har per dags dato ingen forklaring på avgrensningen. NIL på sin side var sikre på at Dibk allerede hadde utredet de resterende fagene (arkitektonisk utforming, planløsning, byplanlegging, miljø og helse, energi og lydforhold) da de ga Analyse & Strategi jobben med å vurdere utdanningene.

NIL har dokumentert overfor Arkitektnytt all korrespondanse med Dibks i forkant av arbeidet med rapporten. NIL og høgskolene som utdanner MNIL-ere, hadde sendt all tilgjengelig dokumentasjon om faglig innhold og studieløp til direktoratet.

– Blander to saker

Dibk begrunnet i forrige uke tilsidesettingen av rapporten med at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har satt ned et ekspertutvalg som skal se på eventuelle endringer av hele sentral godkjenningsordning. Petersen har ingen forståelse for argumentasjonen.  

– Det å blande denne saken inn i en langsiktig vurdering av ordningen, er et grovt brudd på prinsippet om likebehandling. Per i dag har vi ingen rettigheter i sentral godkjenningsordning. Vi har dokumentert alt, både bachelor og master på alle fagfelt. Hvis vi ikke får en totalvurdering nå, er det et klart tegn på motvilje i Dibk. Dette er uakseptabelt.

NIL sendte i forrige uke en henvendelse til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men har ikke fått svar. I går sendte de derfor en purring.

– Så hvis dere får nei også fra departementet?

– Ja, hva kan man gjøre? Foreløpig har vi fortsatt tro på at en komplett og saklig dokumentasjon skal føre frem. Det gjenstår å se om de andre partene greier å følge opp med samme grundighet, sier Petersen.

Anne Marit Schiong i KMD sier til Arkitektnytt at henvendelsen fra NIL er under behandling, og at politisk ledelse i departementet ikke ønsker å uttale seg i saken før NIL har fått svar.  

– Langdalen tar feil

Petersen er i tillegg provosert over AHOs uttalelser om sentral godkjenning for interiørarkitekter. Hun mener viserektor ved AHO Erik Langdalen umulig kan ha satt seg godt nok inn i saken.

Fredag uttalte Langdalen til Arkitektnytt at det var viktig å få stoppet avgjørelsen om å gi interiørarkitekter med masterutdanning mulighet til å søke sentral godkjenning i Tiltaksklasse 1 & 2. Han begrunnet blant annet synspunktet med at den eksterne vurderingen Dibk hadde bestilt manglet en vurdering av bachelorutdanningene ved Khio og UiB. 

«Dibks konsulenter har kun vurdert masterutdanningen,» hevdet Langdalen.

– Det er feil, sier president i NIL, Torunn Petersen.

– Informasjon om hvordan studiet er bygd opp med treårig bachelorløp pluss toårig master ved KHIO og UIB er beskrevet i kapittel 6, påpeker hun.  

Hun mener det er tilstrekkelig informasjon om hele studieforløpet og poengterer at den informasjonen Langdalen også etterlyser i intervjuet med Arkitektnytt, sammenligning mellom første del av studieløpet til interiørarkitektstudenter og arkitektstudenter, finnes i kapittel 7.2.2. Der er faglig innhold i kursene på interiørarkitektstudentenes bachelorløp, Konstruksjon 1 og Konstruksjon 2, beskrevet sammen med sammenlignbare kurs ved AHO.

–  Hele studieforløpet er altså inkludert i rapporten , men det har kanskje ikke Langdalen lest før han uttalte seg? spør Petersen.

– Sett dere inn i saken

Langdalen og AHOs prinsipielle holdning er at det toårige masterløpet i interiørutdanningen som i dag tilbys, ikke automatisk skal gi rett til å søke sentral godkjenning.

Petersen er provosert over uttalelsen.

– Vi må kunne forvente at talspersoner i bransjen setter seg grundig inn i saken før de kommer med ytringer som skader en hel profesjon. Det er visst ingen grenser for hvor stor grad av synsing vårt fagfelt skal utsettes for, sier hun.

Hun understreker at NIL ikke er interessert hva andre i fagmiljøet måtte tro eller mene i denne viktige saken. Hun er ute etter en diskusjon om sentral godkjenning basert på fakta.

– Hvor viktig er det for NIL hvor NAL lander i saken?

– Vi skal ha samtaler med NAL denne uken hvor vi skal diskutere saken direkte med dem. Målet er at partene skal forstå hverandre, og vi får muligheten til å forklare mer inngående hva vi ønsker å oppnå og hva som er viktig for oss. NAL forhastet seg i saken og skrev under på AiNs innsigelse, men har heldigvis vist at de har ryggrad til å trekke signaturen. De ønsker å tenke seg nøye om før de uttaler seg i denne komplekse saken. Vi er i en situasjon der interiørarkitekter har blitt utsatt for feil saksbehandling i et par år allerede, og nå ønsker vi at hele fagmiljøet får øynene opp for interiørarkitektens arbeidsfelt og kompetanse, understreker Petersen.