Arkitektnytt

Etter å ha gitt NIL beskjed 7. april om at interiørarkitekter med masterutdanning kunne søke sentral godkjenning i Tiltaksklasse 1 og 2, trakk Direktoratet for byggkvalitet (Dibk) konklusjonen etter få dager. Alt innenfor et tidsrom på en uke.

Det satte en foreløpig stopper for NILs forsøk på å få tilbake muligheten for medlemmene til å søke godkjenning. Interiørarkitekter mistet denne muligheten da Plan- og bygningsloven ble endret 1. januar 2016. Samtidig satte NIL i gang et arbeid overfor direktoratet for å få den tilbake.

Innsnevret området

Dialogen mellom Dibk og NIL ble langdryg og kronglete, ifølge Lien. Partene har svært ulike oppfatninger om hva Dibk faktisk utførte av undersøkelser i 2016, og hva som lå til grunn da de to partene endelig ble enige om å hente inn ekstern konsulenthjelp senhøstes 2017. Rådgivningsselskapet Analyse & Strategi fikk i oppdrag å undersøke utdanningene opp mot kravene i sentral godkjenningsordning. Oppdraget ble imidlertid snevret inn fra Dibks side til kun å gjelde kravene i Byggesaksforskriften (SAK 10) og Byggteknisk forskrift med vekt på konstruksjonssikkerhet, sikkerhet ved brann og bygningsfysikk.

Hvorfor det ble slik, kan ikke direktør Morten Lie i Dibk svare på. 

Gjennombrudd

Lien stiller seg dessuten uforstående til Morten Lies påstand i Arkitektnytt om at Dibk ikke allerede den gangen hadde gjort en grundig evaluering av de resterende delene av utdanningene.

For å begrunne det, går hun tilbake til 8. juni 2016, da Dibk for første gang ga en konkrete tilbakemeldingen om interiørutdanningene overfor NIL: «Vi finner ikke at dette studiet omfatter de kvalifikasjoner som kreves,» sto det blant annet i brevet NIL mottok.

– Det føltes som et gjennombrudd for oss. Vår hypotese var jo at de var feilinformert. Dette svaret bekreftet det, forklarer Lien.

Prøvde å koble

Dibk pekte ikke på hva i utdanningene som ikke tilfredsstilte kravene til kvalifikasjoner, men listet opp de aktuelle områdene: Arkitektonisk utforming, konstruksjonssikkerhet, sikkerhet ved brann, planløsning, herunder også byplanlegging, miljø og helse, bygningsfysikk, energi og lydforhold.

– Hvilken av utdanningene var det Dibk da hadde sett på?

– Det vet vi ikke, men vår respons var å koble direktoratet opp med høgskolene som utdanner interiørarkitekter på masternivå i Norge, sier Lien.

NIL ba Dibk innhente dokumentasjon på innholdet i studieplanene fra Kunsthøgskolen i Oslo (Khio) og Kunst- og designhøgskolen i Bergen (Khib) (nå Universitetet i Bergen). Saksbehandleren i Dibk bekreftet skriftlig at de skulle kontakte høgskolene.

25. august 2016 fikk NIL vite av den samme saksbehandleren at direktoratet likevel ikke har fulgt opp høgskolene. Da tar NIL skjeen i egen hånd, og sender Dibk studieplanene fra Khio og Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

– Etter det fikk vi ikke lenger svar på henvendelsene våre, sier Lien.

Fra august 2016 til november 2016 får ikke NIL ett eneste svar på henvendelser Dibk.

NIL gir høgskolene oppdrag

Styret i NIL ser seg nødt til å be direktoratet om dokumentasjon på at det faktisk har foregått en saksbehandling. Denne henvendelsen blir heller aldri besvart.

Det som forsetter å tikke inn hos NIL, er henvendelser fra fortvilte medlemmer som ikke får godkjenning.

– Høsten 2016 bestemmer vi oss for å tenke nytt – igjen, forteller daglig leder Lien.

NIL kontakter høgskolene direkte og ber dem beskrive og dokumentere utdanningene innenfor de overnevnte fagfeltene som Dibk mener ikke gir de riktige kvalifikasjonene. Høgskolene nedsetter arbeidsgrupper, og etter ett år er de klare til å levere bekrivelser og dokumentasjon.

NIL får endelig et møte, 12. oktober 2017, ansikt til ansikt, ikke med Morten Lie, men med direktøren for sentral godkjenning, Steinar Andersen og en av hans kollegaer. Hele sakskomplekset ble gjennomgått og man besluttet å sette i gang et prosjekt i et eksternt fagmiljø.

«... skal bli allment akseptert»

I det godkjente møtereferatet, som også ble sendt til direktør Morten Lie, står det at man igangsetter et prosjekt med «eksternt fagmiljø for å vurdere innholdet i studieplanene, fordi det er viktig at uhildede og kompetente øyne ser på utdannelsen opp mot Plan- og bygningsloven / lover, regler og forskrifter. Måle innholdet i studiene opp mot disse. Prosjektet rapporterer til Steinar Andersen. DiBK vil forholde seg til det prosjektet anbefaler.» (Sitat møtereferat fra møte 12. oktober 2017)

Noe tid etter skriver direktør i avdeling for sentral godkjenning, Steinar Andersen, i en epost til NIL at rådgivningsselskapet Analyse & strategi har fått oppdraget. I en tidligere epost skriver Andersen at Dibk har hatt utfordringer med å finne noen som kan (vår vurdering) og vil ta på seg oppdraget. Han skriver også at rådgiverne, for å ha «tilstrekkelig gjennomslagskraft, uansett resultat, må de være tyngre og nøytrale, med tilstrekkelig akademisk profil for at det skal bli allment akseptert.»

– Uforståelig

Hvorfor Dibk begrenser oppdraget til å ikke omfatte alle områdene, er uforståelig for NIL. De har bedt skolene forholde seg til hele godkjenningsområdet inkludert Tek 10.

– Høgskolene hadde all dokumentasjon klar på alle fagområder da Analyse & Strategi startet arbeidet. Det at direktoratet velger å gjøre en avgrensning og nå bruker den mot oss, er uforklarlig, sier Lien.

– Har du noen teorier om hvorfor de avgrenset undersøkelsen?

– Den eneste teorien vi har hatt er at Dibk faktisk har undersøkt de resterende delene av studieplanen, sier Lien.

– Forklaringen gir ikke mening

Dibks offisielle begrunnelse for å trekke tilbake konklusjonen som feilaktig ble gitt på landsmøtet til NIL, er at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i desember 2017 kunngjorde at det skulle settes ned et ekspertutvalg som skal gjennomgå hele den sentrale godkjenningsordningen.

Heller ikke dette gir mening, ifølge NIL.

– Pressemeldingen om at det skulle settes ned et utvalg kom 4. desember. Elleve dager etter det satte vi oss ned med Dibks konsulent Analyse & Strategi for å ha det første møtet. Dette var før firmaet begynte å samarbeide med høgskolene, sier Lien.

– Så du fikk forståelse av at de nettopp hadde startet arbeidet?

– Ja, etter det jeg forsto hadde de kun hatt ett møte med Dibk og ennå ikke hatt møter med høgskolene.

– Hvorfor tror NIL Dibk lot Analyse & Strategi starte arbeidet selv om det var offentlig kjent at KMD ønsker å sette ned et ekspertutvalg?

– Jeg vil tro at på det tidspunktet behandlet Dibk saken slik vi gjorde, som en selvstendig sak som hadde pågått siden januar 2016 og som måtte få sin avslutning. Vår oppfatning er at dette er to helt uavhengige saker. Det jeg ikke forstår er hvordan Dibk klarer å blande dem sammen nå. Det har vi ikke hørt fra dem før.

Overrasket over bransjekolleger

Mona Lise Lien legger til at de forventer at Dibk i fortsettelsen vil behandle interiørarkitektene på linje med arkitektene.

– Vi forventer å bli behandlet som en høyt utdannet og hardt arbeidende, kompetent faggruppe. Å snakke om tolkning og praksisendring faller på sin egen urimelighet, interiørarkitekter er arkitekter med spesialiseringsområde, og jobber med arkitekturprosjektering, understreker Lien.

– Hva har NIL å si til bransjeaktørene som skrev en epost med innsigelser til Dibk da konklusjonen var offentliggjort på landsmøtet?

– Vi ble svært overrasket. Det var helt uventet for oss at det skulle komme en slik reaksjon fra egne rekker. Det pågående arbeidet har vært godt kjent. Vi har informert om det. Blant annet på samarbeidsmøtet med NAL og NLA i mai 2017. Det framgår tydelig av referatet. Jeg orienterte også om det i møtet i Profesjonsrådet for arkitektur- og landskapsarkitekturutdanninger ved NMBU 11. mai 2017.