Arkitektnytt

– For håndteringen av de spørsmålene vi skal løse for medlemmene, er ikke spørsmålet om klubb eller ikke det viktigste. Vi skal først og fremst ha god kontakt med de tillitsvalgte. Vi opplever at denne kontakten er god i dag. Det aller viktigste er imidlertid at flere bedrifter slutter seg til den sentralt framforhandlete tariffavtalen mellom Afag og Arkitektbedriftene, sier Per Christian Opsahl, generalsekretær i Afag.

Kun 82 av 589

Bedriftseiere kan velge mellom to måter å være tilknyttet Arkitektbedriftene i Norge (AiN) på: et medlemskap uten å forplikte seg til innføring av den sentrale tariffavtalen, og ett medlemskap med forpliktelse. Per dags dato er kun 82 av AiNs 589 medlemsbedrifter tilknyttet avtalen. Det holder ikke, ifølge Afag.

– Vi vil arbeide for å øke dette tallet. Så håper vi at vi har felles ambisjon og kan gjøre felles innsats med Arkitektbedriftene, slik at vi får tyngde i satsingen, sier Opsahl.

Svenske tilstander

Nylig skrev Arkitektnytt om at hver tredje store, svenske arkitektbedrift mangler en fagforeningsklubb, og dermed en lokal organisering av de ansatte. Det var det svenske bransjebladet Arkitekten som meldte at ni av Sveriges 30 største arkitektbedrifter ikke har noen organisert sammenslutning av fagforeningsmedlemmer. I Sverige er det først og fremst Sveriges arkitekter (SA) som organiserer arkitektene. SA er både fagideell forening og fagforening.

Lokal avtale ikke bra nok

Ifølge Afag har et flertall av norske arkitektbedrifter lokale tariffavtaler som har brukt store deler av teksten i den sentrale avtalen, noe Afag mener kun er den nest-beste løsningen.

– Det viktigste forskjellen på en lokal avtale og den sentrale avtalen, er at sistnevnte kommer med en tvisteløsningsmulighet der de ansatte har en garanti for å få medbestemmelse på arbeidsplassen, sier Opsahl.

Kan bestemmes lokalt

Har man ikke mulighet til å bringe tvister inn for de sentrale organisasjonene, så har de fleste heller ikke en god tvisteløsningsmodell, opplyser advokat Robert Kjøsnes i Afag.

– Dersom det innføres lokal avtale så må altså de tillitsvalgte være oppmerksomme på at de må innta en bestemmelse om tvisteløsning i avtalen. Dette kan gjøres ved at tvister løses ved nemndsbehandling. Grunnen til at vi ønsker mer nemndsbehandling, er ønsket om at de tillitsvalgte skal ha reell forhandlingsrett, og ikke bare muligheten for å drøfte saker som ikke gir reell medbestemmelse, sier Kjøsnes.

– Tidkrevende klubber

Afag understreker at de veldig gjerne hjelper til med å danne lokale grupperinger av tillitsvalgte og medlemmer, såkalte klubber.

– Samtidig vet vi at de tillitsvalgte ute i bedriftene har god dialog for de medlemmene de jobber for, og det å drive en klubb er tidkrevende for arkitekter som er presset på tid. Vi i Afag konsentrere oss derfor om å gi de tillitsvalgte den hjelpen de trenger, og det håndterer vi fint, sier Afag-sjefen.

Naturlig del av arbeidslivet

– Det at de ansatte skal ha mer å si i forhold til sin egen arbeidssituasjon og sin egen arbeidsplass, mener vi er en naturlig del av utviklingen i arbeidslivet i 2017. Det gir bedre samarbeid og er kun positivt for eierne av bedriftene, sier generalsekretær Opsahl.

 Han mener et godt organisert arbeidssted og trygge rammer rundt samarbeidet mellom ledelsen og ansatte, gir engasjerte medarbeidere og bedre beslutningsgrunnlag i forkant av viktige avgjørelser. 

– Dessuten gir det de ansatte en forsikring om at det ikke er tilfeldig hvordan avgjørelser tas og hvordan bedriften blir ledet, sier Opsahl.

Begrenser konflikter

– Det kan også begrense antall konflikter og tvister når det er klare rammer og alle vet hva som er forventet av dem. Det kan også spare verdifull tid, når samarbeidsformen er avklart, legger Kjøsnes til.

Enkelte kontor har ulike bestemmelser for ulike grupper av ansatte. Det vil en sentral tariffavtale hindre, og det vil også dempe konfliktnivået i den enkelte bedrift.

– Når for eksempel noen ansatte har full lønn under foreldrepermisjon, mens andre ikke har det, slik vi faktisk har sett noen steder, skaper det selvfølgelig spenninger man helst skal unngå, eksemplifiserer Kjøsnes.