- Vi må innta nye posisjoner
– Etterutdanningen ved Akademiet må utvide sin pedagogiske arena og omslutte flere nivåer, fra det pragmatiske til det abstrakte. På den måten evner man å diskutere arkitekturens posisjon i samfunnet, og kan være i forkant av utviklingen, sier arkitekt Tor Inge Hjemdal, nyansatt leder av NAL Akademiet.
Tor Inge Hjemdal
– Begynte fulltid som Akademiets nye leder 1. september 2010
– Kommer fra stillingen som prosjektleder hos arkitektfirmaet a-lab
– Daglig leder og redaktør i Conditions, et uavhengig skandinavisk magasin for arkitektur og urbanisme
– Co-kurator for Oslo Arkitekturtriennale 2010
– Utdannet sivilarkitekt ved NTNU og IIT i Chicago
– I ferd med å ta en mastergrad i urbanisme ved AHO
– Har undervist ved NTNU og AHO
Akademiet
NAL-Akademiet skal primært ivareta arkitektbransjens behov for faglig og profesjonell oppdatering gjennom å heve arkitekters kunnskaps- og kompetansenivå. Dette gjør Akademiet gjennom å ha et bredt kurs- og etterutdanningstilbud, med hovedemner som planlegging, prosjektering og profesjonalisering.
– Det dreier seg om synet på hva slags kunnskap vi arkitekter vil trenge i framtiden, understreker Hjemdal, selv utdannet ved NTNU i 2000 med tilleggsstudier ved AHO og IIT i Chicago.
Han har erfaring som prosjektleder ved flere arkitektkontor, og er en av tre redaktører ved det engelskspråklige skandinaviske arkitekturmagasinet Conditions.
– De pragmatiske sidene ved yrkesvirksomheten må ivaretas. Temaer som for eksempel ny TEK, bærekraft og universell utforming vil fremdeles være viktige emner i etterutdanningen. Denne kunnskapen må sees i en helhetlig sammenheng. Akademiet må i tillegg rette søkelyset mot et samfunn i endring og tilby kunnskap slik at arkitektene kan innta en mer formulerende posisjon.
– Hvordan definerer du Akademiets primære oppgave ut fra disse premisser?
– Utfordringen består i å øke forståelsen av arkitekturens rolle og også gripe fatt i selve forutsetningene for det som skaper de fysiske omgivelser. Vi må øke kunnskapen omkring hele det arkitekturpåvirkende feltet.
Ved å øke vår egen kunnskap kan vi innta nye posisjoner som nettopp nå er tilgjengelige, som en konsekvens av gjennomgripende samfunnsendringer de siste tiårene. Posisjoner eller roller er ikke noe man får, men noe man tar. Men det forutsetter økt kunnskap, påpeker Hjemdal.
«Utfordringen består i å øke forståelsen av arkitekturens rolle, og, blant andre ting, også gripe fatt i forutsetningene for det som skaper de fysiske omgivelser og øke kunnskapen omkring hele det arkitekturpåvirkende feltet.»
Vil utvide dialogfeltet
Tor Inge Hjemdal anvender begrepet «mellomrommet» når han skal beskrive Akademiets nye revir. Han forklarer at vi har å gjøre med flere drivkrefter enn de vi hittil har beskjeftiget oss med som arkitekter. Det dreier seg om nødvendigheten av å se arkitektur i en større sammenheng, for å kunne operere innenfor territorier som i dag beherskes av eksempelvis økonomer, journalister, politikere, forskere og andre profesjoner som er involvert i samfunnsbyggingen.
– Dette er selvfølgelig også potensielt nye deltakergrupper på Akademiets tverrfaglige kurs, seminarer, workshops og liknende fora. Vi vil fremme metoder for en utvidet kunnskapsdialog, og her er arkitektene den eneste disiplin som besitter evnen til å syntetisere, til å tenke sammenhengende og omsette en omfattende kunnskapsmengde til en helhetlig fysisk virkelighet.
– Hvilke føringer blir du gitt av landsforbundet?
– Akademiet har mange gode tradisjoner som vil bli videreført og bearbeidet. En ny strategiplan er under utforming, og et nytt Akademiråd vil bli opprettet i løpet av kort tid. Høstens kurstilbud er fastlagt. Arbeid med vårens program begynner vi med i løpet av september.
Nettverk og allianser
Akademiets nye leder mener at arkitektyrket er blitt noe redusert sammenliknet med de mange offensive konsulenttjenestene som har dukket opp de senere årene. Derfor må vi tilegne oss ny kunnskap, etablere nye nettverk og inngå allianser på tvers av tidligere forbindelseslinjer.
– For å oppnå dette er vi som sagt nødt til å bli dyktigere til å tolke samfunnsutviklingen, og bli i stand til å bruke lærdommene i arkitektarbeidets tjeneste. Her tenker jeg ikke bare på Akademiets oppgaver, men på hele NAL som fagideell organisasjon og på profesjonen som en engasjert samfunnsbyggende aktør.
NAL må operere på flere arenaer enn man hittil har gjort og lansere nye tilbud, oppsummerer Hjemdal. Det skal etter hans mening bli spennende å følge diskusjonene som vil komme i forbindelse med de forskjellige 100-årsarrangmentene neste år, ikke minst i lokalforeningene og på ulike steder omkring i landet.
– Jeg tror at Akademiet kan innta en noe annen posisjon enn hva som er tilfellet i dag. De ulike aktivitetene må blant annet bli mer attraktive for andre enn bare arkitekter, da vi besitter kunnskap som også er av vesentlig betydning for andre yrkesgrupper, blant annet ingeniører, planleggere, landskapsarkitekter, designere og interiørarkitekter, i tillegg til de yrkesgrupper som er nevnt tidligere. Forståelsen av arkitekturens rolle må utvides. For å oppnå dette må arkitekter tilegne seg ny kunnskap, men vi må også formidle kunnskap og dermed øke forståelsen omkring arkitektur. Det finnes et stort utdanningsmessig rekrutteringspotensial som muligens ikke er utnyttet av Akademiet per i dag, sier Hjemdal.