Arkitektnytt

I dag har Nasjonalmuseet offentliggjort tema for årets norske kuratering av den nordiske paviljongen under Venezia-biennalen. Tittelen er «Forms of Freedom» og innholdet kretser rundt nordisk bistand på 1960-, 70- og 80-tallet og den arkitekturen som fulgte med.

 

– Hva er din umiddelbare reaksjon?

 

Martin Braathen, arkitekturkritiker og –kurator:

– Dette er et spennende og for meg ukjent tema som jeg gleder meg til å se hva de får ut av. På tide med en utvidelse av det velkjente, mot verden, og det blir spennende å se om utstillingen klarer å gjøre seg relevant for et internasjoanlt publikum og gå i dialog med biennalens hovedtematikk. 

 

Vilhelm Christensen, arkitekt i Superunion:

– Jeg synes det er interessant at man ser på dette temaet historisk i en nordisk kontekst. Det er vel det biennalen skal handle om – å se tilbake på de siste hundre årene og finne opprinnelsen til ulike strømninger. Umiddelbart virker dette veldig bra.

 

Hans Skotte, arktekturprofessor ved NTNU:

– Jeg gleder meg til å se den, men spør meg likevel: Er det intensjonsarkitekturen de skal vise eller evaluerer de den langsiktige effekten av det nordiske arkitekter bidro med? Jeg håper ikke de bare viser paradearkitekturen, men reflekterer rundt hva som faktisk skjedde og hva den bidro til. I Zambia, for eksempel, var norsk skolearkitektur ødeleggende for det videregående skoleverket fordi det var bygget på en måte som ikke kunne vedlikeholdes. Det er skrevet om i grundige evalueringer. Retorikken i pressmeldingen kan tyde på at vi skal bli vist fantastiske ting gjemt i jungelen. Skal man kun glorifisere de gode norske intensjonene i norsk bistand?

 

Sixten Ralff, arkitekt i 3rw:

– Det kan bli interessant å se en dokumentasjon av noe i alle fall jeg vet lite om. Det knytter an til diskusjonen rundt bistand og det å reise ut som arkitekt og gjøre prosjekter i utlandet. De beste prosjektene er de som klarer å skape et nytt uttrykk når to kulturer møtes. Hvis Nasjonalmuseet trekker fram noen gode eksempler på det, blir dette interessant.

 

Tor-Inge Hjemdal, fagfsjef i NAL:

– Norsk bistandsarkitektur er et godt valg. Det blir spennende å se om biennalediskusjonen makter å bringe ny kunnskap om relasjonen mellom norsk hjemlig arkitektur og bistandsarkitektur. Hva er lærdommen vi har fra disse byggeriene og hva er potensialet i norsk bistandsarkitektur for hjemlig arkitektur?

 

Hege Maria Eriksson, fagsjef arkitektur:

– Umiddelbart tenker jeg at dette er både modig og interessant. Mange har etterlyst nytenking, kvalitet og faglig dybde i utstillingene i den nordiske paviljongen. I år fortelles en ukjent historie, som også utfordrer myter om det nordiske og viser hvordan arkitektur har vært nært knyttet til politikk. Temaet er langt fra uproblematisk, og jeg er veldig spent på å se både hva kuratorene har funnet og hvordan de behandler materialet i utstillingen.

 

Yashar Hanstad, Tyin tegnestue:

­– Det er et veldig viktig tema som tas opp, og derfor er det også et godt tema for en utstilling. Men, jeg håper ikke dette blir en ensidig framstiling av prosjektene i seg selv. Vi vet fra historien at arkitektenes rolle i bistandsarbeid har vært omdiskutert. Ser vi på arkitekturen helt isolert og tar den ut av en samfunnssammenheng, degraderer vi arkitekturfaget til noe det ikke er. Hvis de viser noe av det nyanserte bildet og kan danne grunnlaget for en diskusjon, tror jeg det blir en god utstilling.