Sykt lykkelige selvbyggere?
Sammen med fire andre familier, bygger Per Kristian Nygård hus de skal bli leieboere i på Svartlamon i Trondheim. På Arkitekturdagen snakker han om hvordan det går an.
NALs Arkitekturdag «Sykt lykkelig» arrangeres på Det Norske Teateret torsdag 24. November og tar for seg arkitektur og folkehelse. Se fullt program her: http://kurs.arkitektur.no/1240717
Selvbyggerprosjektet på Svartlamon så dagens lys da Trygve Ohren og Haakon Haanes som studenter på NTNU laget diplomoppgave på NTNU. Sammen med Cathrine Johansen Rønningen driver de nå Nøysom arkitekter.
De fem familiene hamrer, skrur og sager på hus som er prosjektert av Nøysom arkitekter, og de skal bli leietakere i husene de bygger. Eier og utvikler er Svartlamon boligstiftelse, og husene er bygget i en rekke som også inkluderer et felleshus.
– Hva skal til for å bli selvbygger, Per Kristian Nygård?
– Framfor alt må man ikke vite hvor mye jobb det er å bygge et hus, og så må man ha en reguleringsplan og et miljø som gjør det mulig å gå sammen om et prosjekt, svarer Nygård.
Utfordrer klimatenkningen
I likhet med Hauskvartalet i Oslo, er Svartlamon i Trondheim regulert til byøkologisk forsøksområde. Dermed er enkelte av tomtene såkalte eksperimenttomter. Selvbyggerne bygger på en slik tomt, og arkitektene i Nøysom arkitekter har derfor fått dispensasjon fra flerfoldige krav i teknisk forskrift.
Arkitektene og selvbyggerne ønsker å utfordre den energifokuserte tenkningen rundt klimaarkitektur. Husene har naturlig ventilasjon, veggene er kun seks tommer tykke og selvbyggerne bruker både nye og gjenbrukte materialer, både som ytter- og innerkledning. Boarealet i hvert hus på rundt 70 kvadratmeter, altså langt under snittet for boareal i Norge. Budsjettet har vært på tre millioner kroner, og alt tyder på at de såvidt klarer å holde seg innenfor rammene.
Å eie er kjedelig
Av selvbyggerne er det kun Per Kristian Nygård som har vært med helt fra den spede begynnelse og som var svartlamonitt da prosjektet startet. Han får en leiekontrakt på fem år med muligheter for forlengelse når huset «hans» står ferdig.
– Dere legger enormt mye innsats inn i et prosjektet dere ikke ender opp med å eie selv, hvordan er det mulig?
– Retten til å påvirke sine nære, fysiske omgivelser er tett knyttet til eiendomsretten her i Norge. Men her på Svartlamon handler det om personlig og politisk drivkraft. Vi har fått en sjanse til å bidra til å styrke det boligprosjektet og byprosjektet Svartlamoen er. Jeg vil kunne leve og lage kunst, og det kan jeg fordi jeg bor her, forklarer Nygård.
Han forteller også at selvbyggerne ender opp med veldig trygge og gode leiekontrakter som automatisk blir fornyet etter fem år dersom de ikke misligholder dem.
– Jeg vet ikke hvor lenge jeg blir, men jeg skal i alle fall flytte inn! I verste fall har man bygd et hus, og det er ikke verst bare det. Å jobbe med det uten å skulle eie det, men som del av en scene og et miljø, er inspirerende i seg selv. Folk som eier bolig blir så kjedelige, mener Nygård.
Selvbyggingen kan følges via Facebook. Her legges det ut bilder og små historier om oppturer og nedturer.
Lærte raskt å bygge
De andre selvbyggerne i prosjektet er nye på Svartlamon, og blir nå medlemmer av beboerforeningen og et beboerdemokrati som både er direkte, kollektiv og dermed krever mye av alle.
Nygård er til daglig kunstner, og har en stor backkatalog med utstillinger og installasjoner. Han har blant annet innredet en bygårdsleilighet som en utendørs park, og laget innendørs og utendørs skulpturer i både tre, stein og metall.
– Jeg hadde nok kanskje bygget mer enn de andre da vi startet opp, blant annet har jeg bygget en badstue som nesten er ferdig.
De andre selvbyggerne er henholdsvis instrumentmaker og vindusrestauratør, journalist, sangerinne og sosialarbeider. Ingen hadde bygget før, men Nygård forteller at alle på kort tid ble ganske drevne.
– Man går inn i et slikt prosjekt med en felles drøm, og vilje til å bruke mye tid, forklarer han.
Folkehelse i hver skrue?
Tema for Arkitekturdagen er arkitektur og folkehelse. Det at selvbyggerprosjektet konsoliderer Svartlamon som boligprosjekt og alternativkultur, er viktig i forhold til folkehelsetematikken, mener Nygård.
– Vi insisterer på å prøve ut en mulighet som alle byer har, nemlig å legge til rette for at alle, uansett økonomiske forutsetninger, kan bo i byen. Byer blir likere og likere fordi utviklingen kun tar hensyn til en gruppe, nemlig den kjøpesterke middelklassen og de som til og med har råd til å investere i en bolig nummer to og så videre. Det er meningsløst at vi skal utvikle byene våre i den retningen. Vi er med å å hindre at byen blir konturløs og homogenisert, mener han.
– Svartlamoen har elementer både fra punken, den anarkistiske bevegelsen og fra venstresiden, men det er også mye liberalt tankegods i det anarkistiske. Så det svever mellom disse stedene et sted og er ganske mangesidig som politisk prosjekt. Det eneste vi er enige om, er at vi prøver å etterstrebe konsensus, sier Nygård.
Nøysom oppfølging
Nygård forteller at arkitektene i Nøysom følger prosjektet, men at mye av oppfølgingen går på å håndtere byråkratiske prosesser og tekniske løsninger. Grunndesignet er ferdig, og det er opp til selvbyggerne å formgi fasaden.
– Vi hadde for eksempel en plan om å bruke noen svære vinduer fra en bygård i jugendstil som skulle renoveres, og da ble nok arkitektene litt stressa. De var jo overdimensjonerte i forhold til fasadene på husene våre. Vi fikk ikke de vinduene, da, men vi hadde fått lov til å bruke dem, det er jeg ganske sikker på, sier Nygård.
Et stort antall vinduer er likevel gjenbruk. De ble samlet inn samtidig som arbeidet på reisverket startet, og har vært trygt oppbevart i en container på tomta. Et av husene skal bruke et gammelt scenegulv som bordkledning innendørs, og fire av husene har bølgeblikktak fra en gammel låve på Ranheim.
– Vi må hele tiden ta valg, lese oss opp på produkter, lete og finne. Vi lærer masse om inneklima, pris, funksjon og kvalitet. Det ville vi ikke gjort dersom vi ikke var så delaktige i hele prosessen, forteller Nygård.
