Svevende laft i Ekebergparken
Arkitektene i FFB er aktuelle med scenografi for Soppen, en todagers musikk- og performancefestival førstkommende helg.
Kunstnergruppen Trollkrem inviterer til festival i krattskogen i Ekebergparken fredag 19. og lørdag 20. august 2016. Arrangementet er et samarbeid mellom Trollkrem, Oslo Pilot og Ekebergparken.
Arkitekt- og kunstnerkollektivet Fellesskapsprosjektet Å Fortette Byen (FFB) bygger en arkitektonisk flerbruksstruktur som inkluderer scene, bar, inngangsparti og publikumsområde. Strukturen vokser organisk i pakt med naturen.
Trollkrem ble grunnlagt i 2013 av kunstnerne Jennie Hagevik Bringaker og Tor Erik Bøe.
Arkitekt- og kunstnerkollektivet «Fellesskapsprosjektet å Fortette Byen» (FFB) har fått i oppdrag å lage to midlertidigige scener, bar, inngangsparti og publikumsområde i skulpturparken. Oppdraget kommer fra performancefestivalen Soppen, arrangert av Trollkrem og Oslo Pilot.
Det utradisjonelle arkitektkontoret ble etablert i 2010 av arkitektene Joar Nango, Håvard Arnhoff og Eystein Talleraas. Trioen har som mål å undersøke forholdet mellom individets rom for utfoldelse og fellesskapets allemannsrett.
Skogsrommet viktigst
– For et år siden fikk vi invitasjon fra kunstnerduoen Trollkrem. De lurte på om vi ville skape de arkitektoniske rammene til en queer performancefestival de hadde planer om i Ekebergskogen, forteller Joar Nango fra FFB.
– Det var litt artig siden vi for noen år siden, i den tida vi hadde studio nede på Borgen, diskuterte mulighetene for å gjøre en intervensjon der oppe selv. Vår ide var å utfordre det stereotype kjønnspersektivet i kvinneskulpturparken til Christian Ringnes, sier arkitekten.
Nango forteller at meningen var å lage en litt uordinær nattklubb i skogen. De ville unngå å tilføre for mange fremmedelementer. Selve lyssettinga, som er gjort av Tobias Leirå, ble gitt mye plass allerede fra starten av. Det var skogsrommet som skulle frem.
– Vi fokuserte på å bruke mest mulig av materialene som allerede fins på stedet til å bygge gjerder og lignende. Det førte oss inn i en irriterende «speideraktig estetikk», noe vi brukte en del energi på å komme oss bortifra, ler han.
Gamle tradisjoner ble tatt i bruk
Til de to scenekonstruksjonene tok arkitektene utgangspunkt i lafteteknikk og tradisjonell bearbeidelse av tømmervirke.
– Vi likte kontrasten mellom en byggeteknikk og materialitet med litt machoaktig fremtoning og det queere og seksuelle tilsnittet Trollkrem jobbet med i festivalprogrammet. Queerness handler om å bryte ned stereotypier og forenkle kategorisering, så hvorfor ikke queere opp noen laftestrukturer?
– Siden hovedscenen henger fra trekronene fire meter over bakken, vokste begrepet «lafting i lufta» frem som en slags arbeidstittel.
Laftekurs måtte til
I samarbeid med Norsk Folkemuseum fikk arkitektene tømmervirke fra Setesdalen, samt et laftekurs for de de frivillige og andre interesserte i skogen.
– Vi lærte oss om økser og gammelt verktøy, hvordan man splitter tømmerstokker på langs med øks, om ulike materialkvaliteter i trevirke og forskjellige laftesammenføyninger. Saueull, tradisjonelt brukt som isolasjonsmateriale mellom laftestokker, har vi for eksempel brukt til nattklubbsscenografi, sier Nango.
Arkitekten forteller at høydepunktet i lafteeksperimentet var når de sammenlaftede bærebjelkene til scenekonstruksjonen ble heist opp med hest.
– Møtte dere hindringer underveis?
– Det innebærer selvsagt en del utfordringer å jobbe i et såpass sårbart og elsket område som Ekebergskogen. Det er mange som har et sterkt forhold til stedet, sier Nango.
– Vi brukte derfor mye tid på å forsikre oss om at vi ikke etterlater oss for mange spor i naturen eller tar for mye plass. Alt av strukturer er hengt opp i trærne med båndstropper.
Været har også vært en utfordring, sier arkitekten:
– Å stå til knærne i gjørme mens man snekrer i tett krattskog, føltes noe klaustrofobisk.
Arkitekten forteller at de parkansatte har vært utrolig fleksible og støttende underveis i prosessen.
– Uten deres deltakende støtte hadde det hele vært veldig vanskelig å få til, sier han.
