Støtt din lokale sykkelreperatør!
I en stille gate på Tøyen i Oslo finner du Erling van Phams sykkelverksted. Her kan du få nye white-sides til Kombien morgen som kveld.
Arkitektnytt bidrar til byutviklingen. Vi mener at sykkel er en uovertruffen transportform. For å bedre syklingens kår i byene starter vi en ny nettserie om sykling i byen.
I København er det så mange syklende at de har sykkelverksteder på hvert gatehjørne.
Norge er ikke helt på samme nivå, men det finnes noen som kan hjelpe deg, når du har punga eller bremsene dine er gåene.
Ta stafettpinnen
Som et rop om flere sykkelverksteder i norske byer og til støtte for de som allerede finnes, vil jeg fortelle deg om min lokale sykkelreperatør. La historien være en stafettpinne. Ta stafettpinnen videre og tips oss, i kommentarfeltet under eller på Facebook-siden vår, om sykkelverksteder du kjenner til og vil støtte.
Min sykkelverksted-historie
Etter en lang vinter trenger sykkelen min en kjærlig og kyndig hånd. Det er en skam å innrømme det, men min fine, fine DBS Kombi, med hvite sider på dekkene og skvettlapp på skjermen, har stått blant halvråttent løv og tålt regn og snø gjennom hele vinteren. De originale dekkene har morknet og må byttes, men det er ikke lett å finne noen som har såkalte white-sides i riktige dimensjoner.
Til alt hell får jeg høre om Erlings sykkelverksted i Eiriks gate. Spørsmålet er bare når skal jeg få tid til lå gå innom etter jobb. Det virker uoverskuelig å få det til uten å gå før fra jobben. Tilslutt går jeg opp for, i det minste, å sjekke åpningstidene. Fantastisk, klokka er syv og han har fortsatt åpent. Ikke bare har han åpent, han kan fikse sykkelen med en gang. Jeg kan hente den om et par timer. Han jobber til elleve i dag, forteller han, og så er det tidlig på´n igjen neste morgen klokka åtte.
En ny og ubrukt Kombi
Sykkelverksted er sesongarbeid, forklarer van Pham. Det er mye å gjøre på våren og om sommeren. Sosialt er det også når det kommer folk som skal ha hjelp og lurer på ting, forteller han. Høsten, derimot, er stille. Da bruker han dagene til å restaurere gamle sykler. Særlig er han glad i kombisyklene fra DBS. Finner han fine eksemplarer samler han på dem i stedet for å selge dem videre. Han har en fra 1980-tallet som er helt ubrukt, den er bare trillet hjem fra butikken.
Når jeg kommer tilbake samme kveld, for å hente sykkelen min, forteller han at han har sjekket modellnummeret og funnet ut at den er fra 1970 eller 1971. Fargen har holdt seg godt, mener han, men lakken tåler lite, så jeg må ta godt vare på den og ikke la den stå ute. Huff, den dårlige samvittigheten etter vinterens bedrøvelige behandling roper til meg. Neste år skal lille Kombi få bedre omsorg, æresord, tenker jeg, men tørr ikke fortelle hvor dårlig sykkelmamma jeg er.
Røde ventilhetter og navbørste
I tillegg til dekkene ble vi enige om at han skulle skifte den ene slangen. Den hadde en sånn tykk bilventil som ikke er original. Nå viser han meg at han har byttet de små ventilhettene også. De var sorte, men skal være røde forklarer han. Hvis jeg vil, kan han sette på navbørster også, men det har han ikke tid til akkurat nå.
Noen av dere husker kanskje de fargerike børstene rundt navet som var så populære på 1970 og 80-tallet. Jeg hadde ikke en kul sykkel med navbørste når jeg var liten, men nå har jeg sjansen, så det må jeg få ordnet i løpet av sommeren, tenker jeg mens jeg triller ned Eiriks gate.
Er det noen andre der ute som trenger hjelp med sykkelen sin eller bare vil ha en sykkelsnakk med en som bryr seg? Da er Erling van Pham i Eiriks gate mannen å oppsøke.