Nyheter
Trædal Thorsen om den nordiske utstillingen:?

- Står til stryk

– Dersom mine førsteårsstudenter på arkitektstudiet hadde presentert prosjekter på denne måten, ville de strøket, sa arkitekt og partner i Snøhetta, Kjetil Trædal Thorsen, da Arkitektnytt møtte ham etter utstillingsåpningen på arkitekturbiennalen i Venezia i helgen.

Norge, Sverige og Finland stiller ut sammen i Fehns paviljong i Venezia. Nå vakler samarbeidet, som i år ble ledet av Sveriges arkitekturmuseum ved Karin Åberg Waern. Foto: Grete Kristin Hennissen
Kjetil Trædal Thorsen er meget kritisk til den nordiske utstillingen i Venezia. Foto: Grete Kristin Hennissen (arkivfoto)
Kjetil Trædal Thorsen er meget kritisk til den nordiske utstillingen i Venezia. Foto: Grete Kristin Hennissen (arkivfoto)

Snøhetta var ett av de fem norske arkitektkontorene som ble presentert i den nordiske utstillingen. Thorsen fortalte om total mangel på kommunikasjon underveis i prosessen, og mener det er en av de viktigste grunnene til at resultatet ble som det ble.

Hva er det du ikke liker ved utstillingen?
– Spør meg heller hva jeg liker, for det er ingenting, sier Snøhetta-arkitekten.

Han gremmes både over de dårlige bildegjengivelsene, dårlig bruk av rommet og over utstillingsideen som helhet. Thorsen har heller ingen forståelse for at Fehns rom generelt er vanskelige å stille ut i. – Dette rommet har fantastiske muligheter. Lyset er for eksempel perfekt for utstilling av modeller.

Om prosessen i forkant forteller Thorsen at Snøhetta aldri fikk beskjed fra den svenske kuratoren om hvilke bilder som skulle brukes til å presentere Den Norske Opera og Ballett. Dermed ble de lavoppløselige bildene, som var sendt tidlig i prosessen, brukt i utstillingen.

– Dette bare illustrerer hvor uproft hele utstillingen er gjort. Det er ikke til å tro. Jeg hadde mest lyst til å klippe ned hele presentasjonen av operaen, tordnet Snøhetta-arkitekten.

 

– Ansvarsfraskrivelse

Nina Berre og Eva Madshus ved Nasjonalmuseet – Arkitektur fortalte til Arkitektnytt på lørdag om en dårlig prosess og manglende kommunikasjon i forkant av arkitekturbiennalen. De fortalte at de ikke har fått informasjon underveis. Thorsen karakteriserer det som en ansvarsfraskrivelse å legge skylden på svenskene, selv om det i år var de som var prosjektledere for utstillingen.

 – Nasjonalmuseet – Arkitektur har som Norges representanter i samarbeidet om den nordiske paviljongen et medansvar for denne skandaløst dårlige utstillingen, sier Thorsen. – Det er riktig at kommunikasjonen med de svenske prosjektlederne har vært elendig, men dette skulle ikke det norske arkitekturmuseet i Oslo ha godtatt. De skulle ha satt ned foten underveis i stedet for å la det gå så langt.

 

Se Arkitektnytts bildegalleri fra biennalen.

Foreslår selv ekstern kurator

Arkitektnytt spurte prosjektleder Karin Åberg Waern fra Arkitekturmuseet i Stockholm om hun hadde noen kommentar til at de norske samarbeidspartnerne nå vurderer å lage en egen norsk utstilling på biennalen.

– Det ville være veldig kjedelig, sier Åberg Waern. – Norge, Sverige og Finland har både likheter og forskjeller i sin arkitektur som med fordel kan vises i et samarbeid. Samtidig kan det være gammeldags at hvert land skal presentere sine arkitekter slik vi gjør her. Kanskje kan en fremtidig løsning være at man hyrer en ekstern kurator som får friere tøyler til å lage et helhetlig konsept.

Som svar på kritikken av årets ustilling sier den svenske prosjektlederen at det er et problem at landenes kuratorer først i januar får beskjed om hva som er temaet for biennalen.

– Danskene, som hadde samme tidsskjema som dere, har fått mye ros for sin utstilling over det samme temaet. Den karakteriseres blant annet som mer interaktiv og problematiserende. Har du noen kommentar til det?

 

– Den utstillingen har jeg ikke sett, svarer Åberg Waern.

–  Er det respekten for Fehns arkitektur som ligger til grunn for hvordan de utvalgte prosjektene er presentert i dette rommet?

 

– Vi har villet lage en todelt utstilling, hvor bilder av prosjektene utgjør en lavmælt del som tar hensyn til det vakre rommet, mens den aktive delen av utstillingen, med sittegruppen og arbeidsstasjonen for arkitekter, holdes i en annen del av rommet. Med utgangspunkt i biennalens tema ”People meet in architecture” har vi stilt ut offentlige rom og plasser, samtidig som vi i den andre delen av rommet også ville gjøre dette til en møteplass. 

– Dette er bare tull, sier Thorsen. – Fehns paviljong i Venezia egner seg utmerket til å tas i bruk på en mer aktiv måte.

 

Berre ønsker endring

I en e-post til Arkitektnytt skriver avdelingsdirektør Nina Berre på vegne av Nasjonalmuseet – Arkitektur:
Arkitekturmuseet i Stockholm har hatt prosjektledelsen og er ansvarlig for årets nordiske arkitekturutstilling i den nordiske paviljongen på Arkitekturbiennalen i Venezia. Avdeling arkitektur, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design mener utstillingen ikke svarer til de ambisjoner vi har for norsk deltagelse ved denne svært viktige internasjonale begivenheten.

Berre skriver videre at Nasjonalmuseet – Arkitektur nå arbeider for å finne andre samarbeidsformer mellom de nordiske landene for å sikre kvaliteten på fremtidige norske utstillinger ved biennalen.