Arkitektnytt

Allerede i slutten av februar ble det norske kontoret utpekt som vinner av konkurransen, men selve prosjektet har vært en godt bevart hemmelighet frem til nå. Dette av hensyn til at byens folkevalgte skulle få se tegningene før lanseringen.

 

Byenes befolkning skal også få stemme over forslaget før det blir vedtatt, men om alt går etter planen blir det Snøhetta som tegner konferansesentret som skal ligge ved foten av Alpene, på halvøyen Algign på grensen mellom de to byene Annecy og Annecy-le-Vieux.

 

Snøhetta uttaler i en pressemelding at «Prosjektet har til hensikt å etablere en ny kobling mellom to byene. Annecy er gjerne assosiert med den vakre kanalen med broen Pont des Amours (Kjærlighetsbroen), mens Annecy-le-Vieux er mer preget av sin beliggenhet ved foten av Alpene. Prosjektet introduserer en ny kanal samt en ny bro, med dette grepet knyttes begge byene tydeligere til innsjøen de har til felles»

 

Det høres jo tilforlatelig ut. Men er det først og fremst i grep som dette at Snøhetta vinner konkurransene sine?

 

Hva er det med Snøhetta?

Vi tar en rask prat med konkurranseleder i NAL, Per Rygh, og spør ham om hva som har gitt Snøhetta den posisjonen de har når det gjelder å markere seg internasjonalt.

 

– Hvorfor er Snøhetta så gode på konkurranser?

 

– For det første er de med på kolossalt mange konkurranser. Og de vinner ikke hver gang, sier Rygh.

 

Han mener at kontoret også gjør en del mindre gode arbeider, som forslaget til nytt torg i Sandnes, men at de har en stor fordel i å bli prekvalifisert eller rett og slett hyret inn av store internasjonale aktører.

 

– Og så er det klart at de er utrolig dyktige arkitekter, påpeker Rygh

 

Hvor er de andre?

Konkurranselederen mener at Snøhetta ikke genererer uforholdsvismessig mye oppmerksomhet, og at vi faktisk burde tillate oss å kunne sole oss enda mer i glansen av å ha et arkitektkontor som er i førstedivisjon internasjonalt.

 

– Det blir sett på som noe nesten litt selvsagt, men faktum er at de i norsk sammenheng er i en klasse for seg, sier Rygh.

 

Han trekker frem NSW, Niels Torp og Jensen og Skodvin som norske kontorer som har gjort seg bemerket internasjonalt, men mener disse lykkes mer sporadisk.

 

Internasjonal satsing

Rygh tror videre at mye av suksessen til Snøhetta ligger i det å få det store få gjennombruddet med den PR’en og publikasjonen som det førte med seg.

 

– Da seiler man videre på en bølge. Helt til man viser man er dårlig, kan det se ut som, sier Rygh.

 

Han mener imidlertid ikke at all fremgangen kan tilskrives dette alene. Og peker på selve policyen, slik den antydes i navnet, som et viktig kriterium for å lykkes: Kombinasjonen av landskap og arkitektur, forankring av huset i et sted og en situasjon.

 

– Og så tror jeg de har tenkt helt riktig med å bemanne seg opp med en utrolig tverrfaglig og internasjonal kompetanse. Det er smart for en aktør som allerede befinner seg på den internasjonale scenen, mener Rygh.

 

Alt eller ingenting

Forut for gjennombruddet i Aleksandria hadde Snøhetta flere 2. Premier og hedrende omtaler i norske konkurranser. Rygh husker bidragene som outrerte og flotte, men også som noe juryer ikke turte å ta sjansen på.

 

– Og det har de kanskje fortsatt med. Satse på en bærende idé og kjøre steinhardt, sier Rygh.