Arkitektnytt

Terningene kastes på nytt: Etter mange år med politikersnakk og manglede handling, endres byens infrastruktur nå på helt grunnleggende vis. Oslostandarden, håndboka for hvordan man bygger infrastruktur for sykkelen, er oppdatert og ute til høring med frist for innspill i dag, 25. august.

 

De som ferdes i byen har sett at ting allerede er i ferd med å skje i felten, samtidig som regelboka oppdateres. Sykkelfelt etableres i den ene gaten etter den andre, og den røde asfalten gjør syklisten synlig.

 

Selv har jeg vært en bysykler siden jeg flyttet til sentrum i 1994 og har noen merknader til de delene av standarden som allerede er rullet ut.

 

Farlige bokser

Et av tiltakene jeg er skeptisk til er «sykkelboksene», de rødasfalterte feltene som mange steder er anlagt foran bilfeltet ved lyskryss. Syklistene smigres når de føres fram på første rekke foran bilene. Men jeg mener at man samtidig leder dem inn i en sårbar situasjon. Per i dag er det tillatt for syklistene å svinge til venstre på samme måte som bilene. Det er på tide å revurdere denne retten. Jeg støtter bedre fremkommelighet for syklistene, men sykling må være sikker transport for ulike typer syklister. I tillegg må deres handlinger være forutsigbare for andre trafikkanter. 

 

Syklisten er lite synlig og sårbar når lyset har skiftet til grønt og man står midt i krysset, ventende på å fullføre venstresvingen, mens biler suser forbi på hver side. Her er man  mindre synlig enn øyeblikket før, da bilene ventet bak streken, og man stod trygt på VIP-plassen sin.

 

Og hva skjer når det ikke er rødt lys? Når syklisten ikke får kommet seg foran bilene før alle begynner å rulle igjen? Er det riktig å la syklistene skifte fil slik bilene gjør? På vei fra ytre høyre og helt over til venstre må de tråkle seg fram mellom bilene med en synlighet som støv i motlys.

 

Se til sykkellandet Danmark. Der krever venstresving at man først sykler rett fram, over krysset, før man vender 90 grader og venter til det blir grønt den andre veien. Det er trygt og forutsigbart for alle. For å ivareta framkommeligheten for sykkelen, kan en venstresving i to etapper eventuelt gjøres mer effektiv med egen lysregulering og prioritering for syklistene. Et annet tiltak er å fortsette prioriteringen av uavbrutte sykkeltraseer gjennom indre by.

 

Midtfelt uten forvarsel

Et tilsvarende problem oppstår der man, i tråd med revidert Oslostandard, anlegger et sykkelfelt med rød asfalt mellom to kjørefelt der veien deles. Feltet oppstår ut av det blå, uten en heltrukken trasé som føres rett fram.

 

Der midtfeltet oppstår, er det uklart hvem som har vikeplikt når syklisten skal komme seg fra sykkelbanen på høyre side og over i dette nye feltet. Situasjonen blir uklar når bilisten skifter fil mot høyre, samtidig som sykkelen skifter mot venstre.

 

Integrer sykkelen i trafikken

Dedikerte sykkelveier  lagt i egen trasé, utenfor veibanen og med sykling i begge retninger prioriterer sykkelen, men skaper utfordringer i krysninger, særlig i urbane og komplekse situasjoner. Syklistene kommer i godt driv, kanskje langveisfra, og med høy fart. Da er det lite sannsynlig at de stopper når sykkelveien plutselig tar slutt, fordi den ikke kan videreføres i en trang bysituasjon, for deretter å gå av sykkelen og trille til rett side av krysset, før de kan sette seg opp og fortsette.

 

I høringsutkastet til Oslostandarden har de trukket fram den toveisregulert sykkelveien ved Skøyen stasjon som et godt eksempel på sykkelsatsingen. Feltet med syklende i begge retninger  «…gir syklistene god fremkommelighet» står det. Og det stemmer til en viss grad.

 

Men i Arkitektnytt nr 4/2014 intervjuet jeg to representanter fra Futurebuilt som arbeider med tilrettelegging for sykkel og bærekraftig byutvikling. Futurebuilt viste til nettopp Skøyen-eksempelet når de beskrev typisk farlige situasjoner og dårlige sykkelveiløsninger.

 

Den doble traséen er lite synlig for fotgjengere som nettopp krysset bilveien med lysregulering. De forventer ikke syklende i full fart fra begge retninger. 

 

Mangfold av syklister

Syklistene er i ferd med å bli en variert gruppe der transportsykler, elsykler, bysykler og trehjulinger gir racersyklistene selskap. For tiden durer jeg selv rundt på en trehjulet elsykkel for å løse hverdagslogistikken. Det er viktig at planleggerne kjenner de ulike behovene og planlegger for bredde blant syklistene, ellers vil sykling i byen ha begrensede muligheter for å vokse seg stort og ta over for annen transport slik det er ønske om.

 

Trehjulinger og andre med plass til stor last for eksempel, fyller mer i veien. De har ofte mindre hjul og er mer sårbare for høye kanter, kumlokk og hull i asfalten. For slike sykler er det best å unngå trange dobbeltspor og kanter som må forseres.

 

Ikke minst må alle traséer vedlikeholdes med omhu. Heldigvis har Bymiljøetaten tilrettelagt for å ta i mot tips fra trafikantene. I mobil-appen «BYMelding» kan brukerne innrapportere problemer med alt fra «biologisk mangfold» til «tagging».

 

For å gjøre appen enda bedre, foreslår jeg at man får «sykkel» som eget meldingspunkt i Bymiljøetatens app, der alt fra trafikkfarlige situasjoner til dårlig vedlikehold kan varsles. Tilbakemeldingene må få innvirkning på oppfølgingsplaner, som selvfølgelig inkluderer budsjetter til fortløpende utbedring.

 

Får man til det, har jeg tro på at Oslo kan konkurrere med de beste sykkelbyene i verden, på litt sikt.