Riksantikvaren fredet danserestaurant
I fjor skrev Arkitektnytt om fredningskampen om Are Vesterlids dansepaviljong på Elverum. Flere arkitekter signerte et opprop om bevaring av bygget.
Nå er endelig fredningen et faktum. Det skjedde i slutten av september under en markering arrangert av Anno Glomdalsmuseet og Riksantikvaren, ifølge en pressemelding fra Riksantikvaren.
– I Danserestauranten har Glomdalsmuseet en helt unik bygning blant sine gamle museumsbygg. Danserestauranten er fremragende arkitektur fra 1960-tallet med høy kvalitet og var i sin tid en viktig møteplass og anerkjent scene. Dansefestkulturen er en del av vår nyere historie, sier riksantikvar Jørn Holme.
Danserestauranten i Elverum
Danserestauranten ble tegnet i 1957 av arkitektfirmaet Vesterlid og Østerhaug og sto ferdig oppført i 1960. Oppdragsgiver var Glomdalsmuseet. Anlegget var planlagt og bygget som en utendørs dansearena med scene og innendørs restaurant for sommerbruk.
Ut over 1960- og -70-tallet var det høy aktivitet i Danserestauranten, og det var mange konserter, dansekvelder og show med kjente artister som lokket publikum.
– Svært mange av de som var landets toppartister og kjendiser på den tiden, spilte her. Blant de populære stjernene som opptrådte var både Jens Book Jensen, Sten & Stanley, Pussycats og gruppen Björn & Benny, Agnetha & Frida, senere kjent som ABBA, forteller Ola Mørkhagen, leder for kulturhistorisk seksjon ved Anno Glomdalsmuseet.
Ole Ivars som også opptrådte på Danserestauranten i glansperioden, var tilbake for å opptre under markeringen av fredningen, ifølge meldingen.
På det meste hadde Danserestauranten over 20 000 besøkende i sommerhalvåret. Virksomheten ved danserestauranten ble lagt ned i 1982.
Dansefestkultur
Dansefester var en viktig del av kulturlivet, fritida og det sosiale livet på 1900-tallet. Populærkulturen fra 1960-årene har etterlatt seg betydelige spor på mange felt, men det er sjelden man finner rene formålsbygg for populærkultur som i dette tilfellet. Trolig finnes det relativt få eksempler på dette også internasjonalt, skriver Riksantikvaren.
Fredningssaken er utarbeidet av Hedmark fylkeskommune.