Opposisjonssystemet
Arkitektkontoret OMA og det norske digitalstudioet Bengler har laget programmet Panda i tydelig opposisjon mot delingsplattformer som Airbnb og Uber.
Fra papirutgaven Arkitektnytt 09/2016
Panda-prosjektet er utviklet til Oslo arkitekturtriennale av Ippolito Pestellini Laparelli, Paul Cournet, Giacomo Ardesio, Giulio Margheri og Laurence Bolhaar fra OMA, sammen med Simen Svale Skogsrud, Even Eidsten Westvang, Øyvind Rostad og Kristoffer Sivertsen fra Bengler. Utstillingen After Belonging kan ses på DOGA frem til 27. november 2016.
Panda er foreløpig kun lansert som idé, mens selve systemet er under utvikling.
Det har kommet 400 individuelle protester mot delingsplattformer de siste to årene, forteller OMA-partner Ippolito Pestellini Laparelli. Da han ble invitert til teknologihovedstaden San Fransisco for å delta i en workshop i regi av delingsplattformen Airbnb, fanget lovforslaget Proposition F oppmerksomheten hans.
– Det var et lovforslag som skulle begrense hvor mange dager man kunne leie ut leiligheten sin gjennom Airbnb. I San Fransisco er spenningsnivået høyt, folk kastes ut av hjemmene sine, nabolag gentrifiseres, og leier er skyhøye grunnet delingsplattformen, forteller Laparelli.
Da både OMA og Bengler ble invitert til å bidra på Oslo arkitekturtriennale ble Proposition F utgangspunktet. Even Westvang og Simen Svale Skogsrud, begge partnere i Bengler, jobbet først med OMA i forbindelse med arkitektfirmaets nye nettsider. For Oslo Triennale har de sammen med Laparelli utviklet softwaresystemet Panda.
– Protesten jeg opplevde i San Fransisco var totalt ineffektiv, forteller Laparelli.
– Vi ville tenke nytt om opposisjon.
Utenfor nasjonale sanksjoner
I enden av utstillingslokalet på DogA har de satt opp en installasjon som kan minne om scenografi fra Blade Runner. Innenfor røde, hengende plastikklameller ligger et rom med en rekke skjermer koblet opp mot et tastatur, bokser med Provigil (et medikament for å holde seg våken) samt et verdenskart som viser hvordan delingsplattformer sprer seg over hele verden.
– Solen går aldri ned for Airbnb-imperiet, sier Laparelli.
I utstillingen skaper de et bilde av hvordan en liten fysisk struktur kan være kimen til en digital stormakt.
– Panda er sosial aksjonisme i form av en digital tjeneste, svarer Skogsrud på spørsmålet om hvordan man enkelt kan beskrive systemet.
– Du kan tenke på det som en Uber-tjeneste for folk som vil samarbeide om å stå imot delingsplattformene.
Ingen etiske retningslinjer
Delingsplattformene har blitt kritisert for mangel på etiske retningslinjer. Som oppdragstaker står man ofte uten rettigheter, samtidig som man er del av en overordnet infrastruktur som har mulighet til å unngå nasjonale sanksjoner. Panda tar også form av et delingssystem, men har som mål å svekke den makten som flere delingssystemer har fått.
Panda skal kartlegge brukere av delingsplattformer og deres opposisjonsbehov. Når det implementeres, skal Panda opptrer på lignende vis som et delingssystem. Brukere vil bli forent på tvers av landegrenser og andre demografiske faktorer. For eksempel kan systemet forbinde taxi-sjåfører i Kina med protestdeltagere mot Uber i San Fransisco.
Veldig forenklet kan man muligens tenke på det som en parasitt som angriper delingssystemer, en software-ulv i fåreklær.
– Oppdragstakere til delingssystemer kan kun forholde seg til plattformen, og kan ikke opptre som gruppe, forteller Skogsrud.
– Men Panda kan identifisere mennesker med lignende interesser og forene dem. Med Panda har tidsalderen for ekte internasjonal solidaritet ankommet. Ikke drevet frem av ideologi, men av nødvendighet.
Ikke-idealistisk modell
For øyeblikket jobber de med detaljene i systemet og hvordan Panda skal implementeres. De tre understreker samtidig at det ikke her er snakk om en idealistisk plattform. Panda har en profittdrevet økonomisk modell.
– Dette er et selskap som skal ha avkastning. Når systemet har oppdaget et potensiale for en effektiv aksjon, så selges denne informasjonen til folk som kan tjene på det, opplyser Skogsrud.
Det er et behov for et verktøy eller tjeneste som kan tilrettelegge protestene, men ingen tilbyr i dag tjenester som kan dekke dette behovet, mener de.
Verktøy for myndiggjøring
– Hvordan ser dere Panda i konteksten av Oslo arkitekturtriennale og begreper som tilhørighet?
– Triennalen heter «After Belonging», og det handler ikke bare om sted. Det handler også om hvordan man deltar i prosesser, sier Laparelli.
– På et punkt i arbeidet vårt sa vi at det er en følelse av tilhørighet i myndiggjøring. Panda er et verktøy for myndiggjøring.
Men selv om Panda presenteres på triennalen, jobber de fortsatt med hvordan de kan lansere systemet.
– Da vi kartla disse 400 tilfellene av protest rundt i verden, fant vi også flere organisasjoner som lignet på Panda, forteller Laparelli.
– Det er allerede gnister av Panda ute i verden, vi har bare gjort det synlig.