Arkitektnytt

Målet for alle oss som er opptatt av boligkvalitet, er å endre praksis. Det er en krevende prosess som blant annet forutsetter forandringer hos alle de ulike aktørene i boligbransjen og ikke minst i samspillet mellom dem. Det vil være nødvendig å endre på en del strukturelle forhold som i dag påvirker boligproduksjonen og dermed også til syvende og sist kvaliteten på selve boligene og boligområdene.

Kommunikasjon 

I sin kronikk i Arkitektnytt 10/2014 kritiserer Børre Skodvin profesjonen for å «gå rundt grøten» i debatten om boligkvalitet. Selv peker han på lang levetid som den viktigste boligkvaliteten, og argumenterer for at vi her i Norge bør satse på å utvikle et velfungerende leiemarked, fordi flere seriøse aktører i utleie-
markedet vil sikre både langsiktige kvaliteter og mer diversitet i boligtilbudet. Men er ikke det å redusere boligkvalitetens problem til å bli et spørsmål om eie eller leie enda et eksempel på å «gå rundt grøten»?

Skodvin har sikkert rett i at eierstrukturen spiller en viktig rolle, men det gjør også lover og forskrifter, finansierings- og gjennomføringsmodeller, skattepolitikk og så videre.

Jeg tror noe av det viktigste vi som profesjon kan gjøre er å delta i debatten, og på ulike vis, gjennom både praksis og argumentasjon,  kommunisere holdninger til boligkvalitet så tydelig som mulig inn i en offentlighet som ensidig vektlegger det som kan telles og måles.

En dynamisk forståelse av kvalitet

For å kunne endre praksis må vi identifisere hva vi mener er kvalitet i boligarkitekturen.
Og det må vi gjøre vel vitende om at kvalitet ikke er gitt en gang for alle. Vi må ta inn over oss at i vår tid er ikke kvalitet nødvendigvis en egenskap ved tingen selv. I følge idéhistorikeren Trond Berg Eriksen er oppfatninger av kvalitet først og fremst knyttet til forestillingene vi har om tingen. Kvalitet er «ikke bare (…) noe produsenten legger inn i tingen. Det er ganske særlig noe som forbrukeren legger i objektet»* Overført til vårt tema betyr det at oppfatninger av boligkvalitet skapes i et uoversiktlig og stadig foranderlig samspill mellom boligomgivelsene selv, beboere, arkitekter og en rekke andre aktører, der betydning og symbolikk ofte betyr mer enn arkitektoniske egenskaper. Det gir seg blant annet utslag i at beliggenheten av mange (i hvert fall i følge meglerbransjen) betraktes som den viktigste kvaliteten ved en bolig. Kvalitet er avhengig av øynene som ser, av forventninger, av tidsånd og ideologi. Men i stedet for å se på det som et problem at «folk ikke skjønner hva som er best for dem» eller at økonomisk-rasjonelle kriterier overskygger alt annet, kan vi betrakte det vi kan kalle for en «dynamisk» forståelse av kvalitet som en mulighet for å fremme holdbare argumenter for det vi mener betyr noe.

Definisjonsmakt

Kvalitet er det vi som samfunn til en hver tid definerer som kvalitet. Og her handler det om hvem som har definisjonsmakten. Eksemplene Skodvin trekker fram fra NALs prosjektdatabase, tyder på at de som er opptatt av energistandard som et vesentlig kvalitetskriterium, har satt standarden. De av oss som mener at andre kvaliteter er enda viktigere må løfte stemmen og si fra om det.

En slik konkretisering av kvalitet er blitt satt på dagsorden de siste årene, blant annet gjennom Morgenbladets serie med boliganmeldelser i sommer. Disse artiklene var sjeldent konkrete når det gjaldt å peke på problemer og mangler ved mange nye boligprosjekter. De tok stilling til hva som var bra og hva som var dårlig, selv om det er aldri så diskutabelt. De gikk ikke «rundt grøten». 

Mellom bygg og bruker

Vi må sloss for oppmerksomhet. Vi må forlange å bli hørt når vi argumenterer for at boligen er noe mer enn en hvilken som helst vare. Den har grunnleggende betydning for hvordan vi ser oss selv og hvordan vi blir oppfattet av andre. Med ord og eksempler må vi få fram at den er med på å strukturere våre hverdagsliv sosialt og praktisk. Vi må forklare hvordan den fremmer livslyst, velvære og helse når den er utformet på en god måte. Det kan skje når romlige løsninger og overganger mellom ute og inne gjør det mulig å orientere seg i verden og følge endringer i årstider, vær og vind. 

Og når det legges til rette for både å være alene og for å oppnå kontakt med omverdenen.
I møtet mellom bygg og bruker kan det oppstå kvaliteter som skaper verdighet og fungerer sosialt inkluderende.  

Enkeltindivid og samfunn

Vi må utrettelig løfte fram at arkitektonisk utforming som gir rike sanseopplevelser i form av lys, farger, atmosfære, lyder, lukter, overflater og materialitet, som åpner for nye tolkninger og nye dagligliv, som fjerner fysiske og sosiale barrierer, som har karakter og gjør det enkelt å føle seg hjemme, faktisk spiller en rolle både for enkeltindivider og for samfunnet som helhet. Det er ikke svermeri, men tvert i mot en nødvendighet for å kunne utvikle en boligkultur vi kan være bekjent av, og som bidrar til å fremme felles langsiktige, sosiale og miljømessige mål. 
 

Det er krevende å løfte fram ikke-målbare kvaliteter i en tid som er preget av at det som ikke kan telles og måles ikke gjelder. Men ikke desto mindre er dette en av vår profesjons viktigste oppgaver.