Arkitektnytt

Styret i Norske landskapsarkitekters forening (NLA) vil skape et nytt tidsskrift for landskapsarkitektur. Initiativet viser en herlig vilje til å løfte fram det interessante som foregår i faget vårt og møte den brede interessen som er for landskapsarkitekturen nå. Men for at historiene om landskapsfaget skal nå ut bør vi benytte eksisterende kanaler, heller enn å bruke ressurser på å opprette et eget tidsskrift. La oss heller få fram landskapssaker i mediene som finnes; på å mobilisere en kultur for å skrive debattinnlegg, anmeldelser og pepre redaksjonene med innspill. 

Hvordan nå ut?

Vi har i dag ingen sterk kultur for landskapsfaglig samtale gjennom trykkede eller digitale medier her til lands. Men det er ikke kanalene som mangler. Arkitektur N og Arkitektnytt er våre tidsskrift på lik linje med å være bygnings- og interiørarkitektenes, og redaktørene ønsker flere innspill om landskap, byrom og konteksten til bygde omgivelser. I tillegg har vi det nordiske samarbeidstidsskriftet, Landskab, og bransjemagasiner som Park og anlegg, Kote og Plan.

I eksisterende kanaler kan vi treffe mange flere enn et rent landskapstidsskrift vil gjøre. Arkitektur N fikk prisen ‘Årets tidsskrift 2019’, og når ut til ikke bare landets arkitekter, men også til andre med interesse for arkitektur i hele sin bredde. Selv om NLA skulle klare å lage et tidsskrift av like høy kvalitet som Arkitektur N, vil leserskaren være betraktelig mindre. 

Samspillet med andre arkitekter

Å skape forståelse mellom arkitektfagene, er en viktigoppgave Arkitektur N og Arkitektnytt har. Landskapsarkitekter landet rundt besitter kunnskap og perspektiver som arkitekter er interessert i, og som de lærer om og inspireres av gjennom tidsskriftene. Tidsskrift er kanskje vår fremste arena for faglig samtale.  Skal landskapsarkitekter kun delta i faglige diskusjoner innad i egen faggruppe, eller som del av en samlet arkitektstand?

Med et rent landskapstidsskrift, vil landskapsstoff i NLAs regi utgå fra Arkitektur N og Arkitektnytt. Vi må spørre oss hvilke konsekvenser det vil ha, og hvilket signal vi da sender til bygnings- og interiørarkitektene? 

Hvordan bruke NLAs ressurser?

Det å etablere et tidsskrift vil koste mye i form av både tid, krefter og penger. Et helt apparat skal opp og stå med annonsører, trykkeri- og distribusjonsavtaler, og kapitalen må komme fra NLAs medlemsavgift. Er det riktig bruk av ressursene? La oss heller avklare hva NLAs styre ønsker med et nytt et nytt tidsskrift, og spørre oss om vi kan oppnå dette ved å bruke ressurser på en annen måte, uten å bryte samarbeidet med arkitektene.

Utfordringen til nå har ikke vært for lite spalteplass, men heller å få inn godt stoff å fylle den med.  Det er langt fra overflod av saker som meldes inn, og det er en utfordring i å løfte sakene til å bli artikler av god kvalitet.

Å styrke rollene til NLAs redaksjonsmedlemmer, vil være en målrettet bruk av ressurser. En redaksjon som forstår faget og kan bringe fram de gode landskapssakene, kan gi en rikere landskapsfaglig samtale og lavere terskel for å ta til orde. Ressurser kan også brukes på profesjonell hjelp til å løfte kvaliteten på tekst og artikler i andre medier. 

Mobilisere kultur for faglig samtale

Et nytt tidsskrift ville være en begivenhet som kunne mobilisere fagstanden til å skrive, anmelde og ta opp saker. Kan vi få til dette i kanalene vi har?

Jeg mener ja! Men det trengs en felles vilje til å gi den faglige samtalen et løft. Vi er ikke mange; NLA har under 800 medlemmer, og er den enkeltes bidrag det kommer an på. Så svaret ligger kanskje i å spørre: Hva skal til for at du vil skrive og dele det du er opptatt av? Trenger du å vite at noen ønsker innspillene dine? Kan kontoret ditt sette som mål at det skal komme minst tre debattinnlegg fra deres larker i året? Vil et årlig landskapsbilag til Arkitektur N, med rom for de dyptgående eller spesifikke landskapssakene inspirere deg? Ønsker du andre kanaler; som en podkast, plass på NLAs nettside eller insta-konto? Vil du skrive i andre medier, et innlegg i lokalavisen til det siste prosjektet ditt, eller i Morgenbladet?

Det er vi som kan skape en rikere faglig samtale. I 2019 hadde vi Verdenskongress hvor vi fikk mengder av faglig påfyll. Jeg foreslår 2020 som året for skrivedugnad, der vi deler perspektivene våre. Med hverandre og ut til andre. Og gjennom tidsskriftene vi har.