OAT: Fasiliterer for flyktninger
Tilrettelegging for integrasjon er fellesnevneren for et belgisk og et norsk team som har jobbet for Oslo arkitekturtriennale med utgangspunkt i Torshov transittmottak.
– I år arrangeres triennalen for sjette gang. Den har navnet Etter tilhørighet/After Beloning
– Hovedprogrammet består av to utstillinger og konferanse.
– På Nasjonalmuseet vises utstillingen Etter tilhørighet: Om å komme til, og på Norsk design- og arkitektursenter DOGA vises «Etter tilhørighet: Om å komme fra.»
– I tillegg arrangeres om lag 30 andre sidearrangementer i samarbeid med programpartnere.
– OAT 2016 avsluttes 27. november.
– Konferansen After Belonging ble holdt i operaen fredag 09.09.
– Kuratorer for årets triennale er After Belonging Agency v/Lluis Alexandre Casanovas, Carlos Mínguez Carrasco, Alejandra Navarrete Llopis, Marina Otero Verzier og Ignacio González Galán.
– I 2009 ble triennalen dannet som en ideell forening med NAL, AHO, DOGA, OAF, Nasjonalmuseet og Oslo
Business Region. I 2015 fikk foreningen seks nye assosierte medlemmer: NTNU Fakultet for arkitektur
og billedkunst, Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, ROM for kunst og arkitektur, FutureBuilt,
Grunnideen bak Ruimteveldwerks triennaleprosjekt Modes of Movement var å få asylsøkerne til å oppsøke sentrum og trekke dit hvor «ferdig integrerte» innbyggere oppholder seg.
– Det man gjør overfor unge asylsøkere, er å hindre dem i å bruke seg selv og all energien sin i en livsfase hvor de har mye energi. De er i etableringsfasen, og alt de vil er å begynne å jobbe, få venner, knytte kontakter og skape seg et liv. Det bør legges til rette for å fange denne energien, i stedet for å prøve å dempe den.
Asylsøkere må få lov til å eie sin egen tid. Det eierskapet fratar vi dem slik systemet er nå, mener de belgiske arkitektene. Arkitektene mener å ha sett en form for mønster i innvandringspolitikken både i Norge og Belgia. Asylmottak plasseres langt fra bysentra og ofte langt fra folk. Er det for å hindre asylsøkerne i å slå rot i lokalsamfunnet, og dermed kanskje få mindre motstand fra dem dersom man gir dem avslag på asylsøknaden? spør de.
Informasjonspunkt
Til utstillingen «Om å komme til» på arkitekturmuseet har de laget et informasjonspunkt i form av et rundt bord, som er tenkt plassert ved eller i mottak. Det har brødrene Brecht og Sander Van Duppen laget på Fellesverkstedet i Urtegata, et halvkommersielt verksted med avansert digitalt snekkerutstyr. Bordet er et byggesett skåret ut i finér, omkranset av stoler laget på samme måte.
Bordplaten er dekket av et kart over Oslo, fullt av små røde stedsmarkører. På bordet skal det ligge spesialproduserte kortstokker hvor hvert kort har informasjon og bilde av et sted i Oslo, egnet for nyankomne mennesker med begrenset budsjett.
Molenbeek-prosjekt
Da de sendte forslaget til triennalen, hadde de jobbet med to lignende prosjekter i Brussel, som også hadde ungdom og barn som målgrupper. Det siste prosjektet var et forslag i en idékonkurranse i den belastete bydelen Molenbeek i Brussel. Ruimteveldwerks foreslo å arrangere en konkurranse mellom barna i de ulike strøkskvartalene om hvem som kunne bygge den beste farkosten på kanalen i bydelen. Forslaget ble antatt, men tiden var for knapp til å gjennomføre ideen. Nå har de søkt penger til en mer langsiktig gjennomføring av prosjektet.
– Lek og spill er enkle former for sosialt samspill som fungerer uavhengig av språk og nasjonalitet. Det er effektive verktøy for å skape møtepunkter og kontakt mellom mennesker av ulik opprinnelse, sier Sander og Brecht. De er brødre og har reist til Oslo for å gjøre grovarbeidet med utstillingsinnholdet før resten av arkitektkontoret kommer til åpningen. De har også oppholdt seg i Oslo og vært sammen med ulike asylsøkergrupper på Torshov transittmottak i løpet av året.
Tverrfaglig team
De er for anledningen fem stykker som jobber med triennalebidraget: Pieter Brosens, Brecht Van Duppen, Sander Van Duppen, Pieter Cloeckaert og psykolog Lene Beelen, som er hyret inn av kontoret eksklusivt for dette prosjektet. Hun har veiledet arkitektene når de har jobbet nært med flyktningene på mottaket på Torshov. Brødrene bemerker at de nok kommer til å ha henne med på framtidige prosjekter også. Det er slik de ønsker å jobbe: tverrfaglig og bredt med fasilitering av tette medvirkningsprosjekter. – Vi ønsker å utvikle oss til å bli en plattform for folk som vil gjøre prosjekter sammen. Det gir ikke mening å designe et fint objekt dersom det ikke svarer på et sterkt behov hos de som er ment å bruke det, sier brødrene.
Arkitektens verktøy
Når språk og kulturelle forskjeller gjør det vanskelig å nærme seg hverandre, er nettopp arkitekter i stand til å bryte ned de barrierene. Via tegninger, modeller og prosjektaktiviteter er det mulig å gå rundt språkbarrierene, poengter de.
– Vi har brukt arkitektens verktøy for å bringe folk sammen. Det er ganske enkelt. Når man har et kart, kan man enkelt oppnå kontakt med folk på gaten eller på en kafé. Når man har snakket ferdig om geografien, kan det utvikle seg til en mer sosial samtale. De er opptatt av forskjellen på å kommunisere rundt et spill eller en volleyballkamp og det å knekke sosiale koder på byen.
– Det kan oppstå ganske mange misforståelser når en ung asylsøker prøver å få kontakt med norske eller belgiske jenter på en bar. Men hvis de møtes i parken rundt et volleyballnett, blir den sosiale kontakten utvunget og fri for myter og frykt. Spill og lek løser opp knuter og skaper sosial kontakt, mener arkitektene.
Husrom-app
OPEN transformation er en gruppe bestående av en sosiolog og to arkitekter som til daglig jobber i Bergen. Arkitektene Elisabeth Søiland og Silje Klepsvik svarte sammen med sosiolog Åsne Hagen på triennalens open call for Torshov transittmottak. De gikk av med «seieren» med et tredelt prosjekt. Sosiolog Åsne Hagen forklarer:
– Vår idé til applikasjonen bnbOPEN skal gjøre det mulig å koble mennesker som har et ledig rom, med asylsøkere som ønsker eller trenger å bo utenfor mottak mens de venter på svar på søknaden sin. Teamet har jobbet intenst for å få koblet mennesker med husrom og asylsøkere som ønsker et alternativ til mottakene. Det har heldigvis lyktes teamet å få alt det formelle i orden, slik at en utveksling kan skje i Oslo i slutten av september.
Samler bevis
– Vi har begynt i det små og ser på dette som en pilot. Vi samler erfaringer og informasjon i denne omgangen, det er mange gode historier i materialet vårt, og så vil vi prøve å få større gjennomslag for ideen på sikt, sier Hagen.
Dokumentasjon av hele prosessen fram mot ferdig utstillingsbidrag er også utstilt i en egen bokserie. Et forskningsteam på NTNU har også samlet «bevismateriale» underveis og skal innlemme dette i et større forskningsprosjekt.
En av målsetningene for applikasjonsprosjektet er å gi flyktninger og asylsøkere mer hjemlige omgivelser.
– Uansett hvordan folk bor, vil de kunne tilby noe mer hjemlig og annerledes enn et mottak. Det eneste kravet vi foreløpig har stilt, er at leietakeren må ha et sted å trekke seg tilbake. Vi ønsker å innhente informasjon fra piloten for å kartlegge behovene som oppstår og framtidige kriterier eller krav til utleier, understreker Hagen.
Nyttig og åpent møtested
Det andre leddet i prosjektet handler om hva som skjer når asylsøkere bor mer spredt i byen eller i nærmiljøet, for eksempel via bruk av en applikasjon som bnbOPEN. Det oppstår et behov for forsamlingslokaler hvor asylsøkerne og andre innbyggere på stedet kan møtes for sosial omgang, informasjon, ulike aktiviteter og organisering.
– Det er viktig at det er uformelle steder hvor folk kan samles uavhengig av agenda og formål, forklarer Silje Klepsvik. Derfor heter del to av prosjektet OPENhouse, og innebærer noen ganger et nytt sted, bygget for formålet, andre ganger fasilitering av steder som allerede eksisterer, som grendehus, kulturhus eller biblioteker. Et eksempel på et slikt sted, på et torg på Torshov, er et av elementene i utstillingen på Nasjonalmuseet.
Boligpolitiske undersøkelser
Det tredje leddet i bergensteamets triennalebidrag er tenkning rundt løsninger for boligmarkedet i Norge, i møte med stor grad av fremtidig immigrasjon.
– Vi vil gjerne utfordre det hegemoniet som det åpne markedet har fått, og den ensidige strategien politikerne tviholder på i møte med en krevende situasjon. Mange framstiller alternativer til ren markedsstyrt boligutvikling som helt umulige. Det virker som om hukommelsen deres er litt kort, sier Hagen, og viser til den visjonære boligpolitikken som ble ført i etterkrigstiden.
Teamet stiller også spørsmålstegn ved målet om at alle skal eie egen bolig. OPEN transformation har satt i gang et arbeid med å undersøke hva som er mulig innenfor dagens politiske rammeverk, og hva som har blitt gjort i andre land. De ser ikke bare etter eksempler på boligsosialt arbeid, men også alternativer som er blitt prøvd ut for det ordinære leiemarkedet, gjerne prosjekter med et mer anarkistisk og selvstyrt tilsnitt. Hovedmålet for denne siste prosjektdelen er stortingsvalget i 2017. Ergo vil OPEN transformation fortsette arbeidet med boligpolitikk også etter triennalens avslutning i november.