Arkitektnytt

Arbeidet som startet på DOGA i 2017, skal nå over i en ny og mer konkret fase. Mens fjoråret ble brukt til å løfte arkitekturpolitiske saker i valgkampen og forberede politiske debatter og arrangementer på Arendalsuka, er målet i år å lage en god, virksom plattform for løpende arkitekturpolitikkrådgivning og politikkutforming.

Morten Ragnøy Ednes, seniorrådgiver i arkitektur ved DOGA og rådgiver arkitektur, Siri Holmboe Høibo, snakker med Arkitektnytt rett etter møtet.

– Fortell om hvordan arbeidet fra i fjor nå skal videreføres?

Ednes: – Vi inviterer til en dynamisk plattform for utforming av arkitekturpolitikk hvor alle aktørene i fagfeltet kan delta. Vi inviterer altså veldig bredt til dette nå, og skal dessuten få en mer og mer tverrfaglig sammensetning framover.

Høibo og Ednes forklarer hvorfor det ikke er et mål å lage et dokument á la arkitektur.nå fra 2009, det hittil siste arkitekturpolitiske dokumentet som har kommet fra den norske forvaltningen.

Høibo: En plattform for dynamisk politikkutforming kan være en nettside eller en møterekke eller mye annet. Og vi laget et veldig sterkt fundament for dette arbeidet med det vi gjorde i 2017. Både med tanke på hvordan vi fikk til samarbeidet mellom de ulike institusjonene og organisasjonene, men ikke minst har arrangementene i Arendalsuka og debattene vi hadde der, lagt viktige føringer for hva vi ønsker å jobbe med nå. 

Arena for samarbeid

DOGA-rådgiverne forteller om et møte med mye engasjement og god respons i dag.

Ednes: – Det at Nordnorsk design- og arkitektursenter, NODA, var med var veldig viktig. De ga gode innspill.

Høibo: – Det er viktig for oss å jobbe både på et nasjonalt nivå og det regionale nivået. I fjor jobbet vi fram mot et stortingsvalg, nå jobber vi blant annet fram mot et kommunevalg, og da vil selvfølgelig det reginale nivået være spesielt viktig.

– Hva sto på dagsorden, helt konkret, i dag?

Ednes: Målet vårt i dag var å forankre ideen om en dynamisk politikkarena som alle skal bidra inn i, og DOGA som koordinator for dette arbeidet. Det oppdraget har DOGA nå fått. Vi hadde gode diskusjoner og fikk veldig god respons på de ideene vi allerede har formulert. Overskriften på møtet var «Hvordan kan arkitektur og byutvikling bidra til en bærekraftig omstilling av Norge?» 

Tett møtekalender

Høibo: Vi fikk masse gode innspill. Blant annet ble vi enige om å lage et årshjul for det politiske samarbeidet.

– Hvor hyppig skal dere møtes?

Ednes:  – Annenhver måned eller i alle fall et møte hvert kvartal, tenker vi. Dessuten er det viktig å legge noen møter til andre steder i Oslo, blant annet for å ivareta og fange opp det regionale nivået. Det er spesielt viktig nå fram mot kommunevalget.

– Har dere beholdt hovedfokus på bærekraftig utvikling og arkitektur og designs rolle i den utviklingen?

Siri: – Det er viktig at dette skal dreie seg om mer enn det grønne skiftet. Dette skal handle like mye om økonomisk og sosial bærekraft. Det er helt sentralt for arbeidet videre. Vi ønsker å understreke arkitektens utvidete samfunnsoppdrag. Det grønne skiftet har vi snakket om lenge. Nå er det ikke minst viktig å snakke om at arkitektur bidrar til økonomisk verdiskapning og sosiale endringer.

Morten: Dessuten skal byutvikling med som et veldig viktig tema. Det fikk lite fokus i arkitektur.nå i 2009, men nå er det et langt større fokus på byutvikling og det tvinger fram et større tverrfaglig fokus enn tidligere. Skal vi leve opp til FNs klimamål, slik vi har forpliktet oss til, må dette blant annet handle om byutvikling. 

Bred kommunikasjon

Ednes: – Vi snakket også om hvordan vi henvender oss og hvem vi henvender oss til. Vi må snakke så de som utfører byggeoppgavene blir engasjert. Vi må ut av den faglige bobla og velge et språk og en form som er forståelig.

Høibo: Vi ønsker også å være konkrete på politiske saker og hvordan arkitekter kan bidra. Da må vi må snakke mer om arkitekturens effekter.

Ednes: Jeg vil gjerne få nevne et godt eksempel som svenskenes motsvarighet til DOGA ArkDes har bygget opp. Nettstedet Hållbar Stad (http://hallbarstad.se/) et nettsted som er brukervennlig og bra. Det er ett av mange eksempler vi skal lære av i denne prosessen.