Nyheter

- NRK bør tenke større

Sissel Engblom fra arkitektkontoret Link ser muligheter i NRKs parallelloppdrag, og oppfordrer statskanalen til å ta samfunnsansvar.


Arkitekt og avdelingsleder i Urban Link håper NRK vurderer en statlig reguleringsmodell for å sikre de økonomiske og bærekraftige målene, hvis de skal flyte fra Marienlyst. Foto: Nrk

Tirsdag i forrige uke lanserte NRK et parallelloppdrag hvor de ber om mulighets- og volumstudier for tomten på Marienlyst. Oppdraget går i store trekk ut på å finne ut hvordan tomten skal brukes dersom NRK velger å selge den for å flytte til et annet sted i Oslo. Både honoraret og selve utlysningen har fått hard medfart fra arkitekter.

 

En av de som likevel vurderer å delta i parallelloppdraget, er Link Arkitektur. Sissel Engblom er sivilarkitekt og leder for avdelingen Urban Link, har imidlertid sterke meninger om hvordan statsintitusjonen bør tenke hvis de bestemmer seg for å selge og flytte.

Avdelingsleder i Urban Link, Sissel Engblom. Foto: Privat
Avdelingsleder i Urban Link, Sissel Engblom. Foto: Privat

– Forbilde for grønt skifte

Engbloms hovedpoeng er at NRK har et samfunnsansvar som tilsier at flytteprosessen må bli en mulighet til å se utover verdien av et tomtesalg.

– Dette er samfunnsutvikling, slår Engblom fast:

– Marienlyst kan bli et urbant nabolag innenfor Ring 3, som fortsettelse av kunnskapsaksen Blindern-Gaustad, men ikke minst bør det utvikles som et forbilde for det grønne skiftet i Norges hovedstad, poengterer arkitekten.

 

Hun mener det blir lite seriøst dersom man unnlater å jobbe med bærekraftvisjoner og tverrfaglige perspektiv i en konseptuell mulighetsstudie på en så verdifull og strategisk tomt i byen.

– Her har staten en mulighet til å gå foran med et godt eksempel og legge grunnlaget for bærekraftig byutvikling i Oslo. Dette krever en god faglig prosess med fokus på helhetstenkning, noe honoraret burde gjenspeile, sier Engblom.

 

Hun mener byutvikling på Marienlyst åpenbart er strategisk for hovedstadens «indre» vekstpotensiale i kontrast til de nye fjordby områdene.

– En attraktiv urbanisering her vil kunne legge premisser langt utover selve tomten. NRK bør ha et sammensatt og bærekraftig målbilde for parallelloppdraget, oppfordrer Engblom.

 

Håpet på ny norm

Når det gjelder det generelle nivået på honorar for i parallelloppdrag for byutviklingsoppgaver, viser Engblom til honorarberegningen Statsbygg gjorde forut for Statsbyggs Regjeringskvartalets parallelloppdraget for Regjeringskvartalet i 2015.

– De gikk foran med et godt eksempel, og vi som deltok håpet at dette nå skulle sette normen for bransjen. Honoraret var 1,2 millioner kroner til hver av de seks tverrfaglige teamene, poengterer Engblom. 

Til sammenligninge har NRK gått ut med et honorar til hvert av teamene på 350 000 kroner.

 

Hun håper NRK vurderer en statlig reguleringsmodell for å sikre økonomiske og bærekraftige mål. Hun mener det ligger større økonomisk for NRK hvis de utvikler og regulerer området selv, før eventuelt salg av tomter.

– Dersom man velger den nåværende modellen, vil den økonomiske gevinsten gå til utbygger og arkitektarbeidet i parallelloppdraget reduseres til «illustrerte prospekter», understreker Engblom.

– Slik oppdraget er nå, reduseres arkitektene til illustratører, istedenfor faglige medaktører i bærekraftig samfunns- og byutvikling, sier hun.

 

Engblom er tydelig på at honoraret er for lavt, uansett hvordan man leser og tolker programmet og utlysningen av parallelloppdraget. Men hun mener lavt honorar i tidligfase kan veies opp hvis NRK vurderer tre generelle punkter:

  • Stille lavere krav til leveransen – 3D digitalisering krever tid 
  • Forenkle prosessen – mer dialogbasert enn presentasjonsbasert
  • Gi mulighet for videre oppdrag – den mest motiverende belønningen for å bidra med egentid

 

Engblom ønsker å tilføye at Link og avdelingen Urban Link ser på oppgaven som interessant, og at utfordringene svarer til Urban Links spesialkompetanse på urbanisme og tverrfaglige perspektiv.

– Vi har erfaringer fra tilsvarende oppdrag i Sverige, Danmark og Norge. Vi vurdere derfor utlysningen seriøst og håper at NRK får til en bærekraftig prosess og resultat.

Per Christian Opsahl i Afag mener det er uhørt av NRk å gå ut med et så lavt honorar. Foto: Ingebjørg Semb
Per Christian Opsahl i Afag mener det er uhørt av NRk å gå ut med et så lavt honorar. Foto: Ingebjørg Semb

– Uhørt av NRK

– Med utgangspunkt i hvordan fremtredende arkitekter i bransjen vurderer dette parallelloppdraget, har vi i Afag vurdert det som uhørt av NRK å legge fram et slikt prosjekt og tilby et slikt honorar, sier generalsekretær i Afag, Per Christian Opsahl.

 

– NRK er en betydelig samfunnsaktør og har fått et samfunnsoppdrag av det norske folk for å drive med allmennkringkasting, og man må forvente at de i en slik situasjon betaler for det arbeidet de ønsker utført. NRKs samfunnsoppdrag tilsier at alle som utfører kvalifisert arbeid for dem skal ha fullt betalt for det de leverer, sier Opsahl.

 

Vil tjene stort

Han understreker det paradoksale i at oppdraget handler om en av de aller mest verdifulle tomtene i Norge per dags dato, en tomt som hvis NRK selger den, vil gi en betydelig salgsgevinst. Opsahl mener, som alle de arkitektene Arkitektnytt har snakket med, at tomten arkitektfaglig er blant de aller mest spennende i Norge.

 

Arkitektkontorer deltar generelt med for mye gratisarbeid i parallelloppdrag og konkurranser, mener generalsekretæren.

 

– Når bedriftene utfører oppdrag og ikke tar seg betalt for deler av det, svekkes det  økonomiske fundamentet deres. Vi har ikke kunnskap om at ansatte ikke får betalt av arbeidsgivere som tar på seg oppdrag av denne typen, men det er klart at det svekker bedriftenes økonomi. Lønnsveksten i bransjen i privat sektor har vært veldig lav det siste året, og det er uheldig. Uansett svekker det bedriftene enten gjennom for lav lønnsvekst eller svekkete investeringsmuligheter i personell og utstyr og derved redusert konkurransekraft, sier Opsahl.