Arkitektnytt

Idag er det offisielt avspark i arbeidet med parallelloppdraget om byplangrep i regjeringskvartalet. De seks deltakergruppene skal på befaring og oppstartseminar, blant annet sammen med evalueringskomiteen for parallelloppdraget. Komiteen skal evaluere, samle og velge ut ideer fra gruppenes arbeid.

 

NALs konkurransekomité har oppnevnt Are Telje som sin representant i juryen. Han er tidligere partner i Telje-Torp-Aasen, som ble startet i 1965.
 

Henriette Salvesen i konkurransekomiteen begrunner oppnevnelsen slik:

– Han er en meget erfaren og dyktig arkitekt som i hele sin karriere gjorde seg sterkt bemerket ved at hans praksis i stor grad var basert på seire i arkitektkonkurranser. Enda viktigere er kanskje at vi ville ha en erfaren seniorarkitekt som kjenner til Oslos historie og utvikling generelt og til dette bymiljøet og disse byggene spesielt. Han har til og med jobbet for Viksjø på 1960-tallet og er nå i full virksomhet som rådgiver hos Kristin Jarmund arkitekter. Seniorarkitekter besitter essensiell erfaring og kunnskap. Det er en fare ved at det hele tiden bare skal benyttes unge, dynamiske arkitekter i sentrale roller. Faktisk er arkitektur mer alvorlig enn som så. Den overlever oss, og har derfor til enhver tid ingenting med siste mote å gjøre, sier Henriette Salvesen.
 

Det er deadline i april for det Are Telje kaller «en idédugnad for hvilke byplangrep som skal tas i det som skal bli nytt regjeringskvartal.»  

 

– Det er en tung faggruppe i komiteen. Det er en stor fordel. Vi er godt forspent, sier Telje. 

 

Balanse er viktigst

Komiteens oppgave består i å vurdere de seks gruppenes ideer og forslag og plukke ut de elementene de synes er mest farbare.
 

– I mine øyne er grunnlaget for vår vurdering å finne en balanse mellom åpenhet og sikkerhet. Det er viktig at dette blir en del av byen. Som arkitekt ønsker man seg en by som er så levende som mulig. Jeg mener vi bør etterstrebe å få god tilgjengelighet. Vi må prøve å finne denne balansen, det må ikke bli enten-eller.
 

– Er det noen hovedgrep du vil trekke fram?

– Jeg har vært på Ground Zero i New York og sett hva de seks første etasjene i betong gjør med området rundt. Det gir ikke noe tilbake til byen. Bygningsstrukturen i et nytt regjeringskvartal bør veve seg inn i den eksisterende byveven, også i volumoppbyggingen, sier Telje. Han mener det er viktig at arkitektene finner måter å stable kvadratmeterne på som gjør at de snakker med omgivelsene.

– I tillegg må svarene avspeile vår demokratiske statsdannelse og være representative, understreker han.

 

Godtar Y-blokk-premisset

Telje mener forøvrig at det viktigste grepet allerede er tatt. At regjeringen bestemte seg for å samle alle departementene, bortsett fra Forsvarsdepartementet, på Hammersborg, bevarer en viktig akse mellom Storting, Regjering og Slottet. Det har både nasjonal verdi og symbolverdi, mener Telje.

Det nest viktigste grepet regjeringen gjorde, var å bestemme seg for å la Høyblokka bli stående, mener han.
 

Han minner også om at Møllergata 19 er en fredet bygning som ligger midt i det nye kvartalet og at det blir viktige spørsmål rundt hvordan man forholder seg til veisystemet under regjeringskvartalet.
 

– Det kan komme til å volde hodebry, spår Telje.
 

– Da er vi ved det uunngåelige spørsmålet om Y-blokka. Er du for eller mot rivning?

– Jeg jobbet på Viksjøs kontor i 1961 og husker hvordan Erling satt og vrei huet for å finne en løsning i det byrommet. Jeg vet ikke om det ble vellykket bykunst ut av det, men mer skal jeg ikke si. Regjeringen har valgt å rive og det kan være mange grunner til det som jeg ikke kjenner. Nå er det et premiss og i utredningene videre må man akseptere det.
 

– Du er altså ingen sterk motstander av rivning?

– Jeg velger å akseptere de premissene som foreligger. Det vil være galt av meg å gå inn i en sånn evaluering. Jeg er klar over at det er forskjellige oppfatninger om dette, men noen ganger må man av forskjellige grunner rydde litt tomt også. Å ikke rive noe, det blir for korttenkt.
 

– På hvilken måte ville det vært korttenkt?

– Å rydde tomt gir en mulighet til å arealdere på en ny og mer funksjonell måte. Dette er en usedvanlig spennende, komplisert og krevende byplanoppgave.

 

Erfaring med Statsbygg

Are Telje mener det er svært positivt at Statsbygg har en romslig tidsramme på prosjektet. Dessuten mener han det er lagt opp til en god prosess rundt offentliggjøringen av resultatet av parallelloppdraget. Komiteen avgir sin endelige evaluering 8. mai. Deretter starter arbeidet med den statlige reguleringsplanen for området. Den skal være ferdig i løpet av 2016.

 

Telje vil ikke trekke fram noen enkeltprosjekter han selv har vært med på som viktige erfaringer i arbeidet med regjeringskvartalet. Men årevis av erfaring med å samarbeide med Statsbygg mener han er veldig verdifullt.
 

– Det er nok en fordel, ja, innrømmer han. Utover det mener han at «et rent arkitekturfaglig skjønn» er det viktigste han har å bidra med inn i evalueringskomiteen.

– Det bør man spørre etter, hele tiden, sier Telje.

 

Ikke ring!

En viktig del av komiteens arbeid skal skje i samarbeid med de seks gruppene som har blitt valgt ut til parallelloppdraget. Et oppstartseminar, et midtseminar og et sluttseminar skal sikre samarbeid både mellom komiteen og gruppene og på tvers av gruppene.
 

– Slik kan man luke ut feilspor underveis, understreker Telje.

Arkitekten oppfordrer andre NAL-medlemmer til å følge nøye med på prosessen og komme med innspill i de offentlige kanalene som er tilgjengelige.

– Alle kan yte sitt ved å følge med. Men jeg vil helst slippe å få telefoner, ler Telje.