Arkitektnytt

Styrets stemme

LANDSCAPE ARCHITECTURE FOR GLOBAL SUSTAINABILITY

I januar fikk en gruppe på atten studenter en brå start på studieåret, gjennom pilotemnet «Contested Landscapes» ved NMBU. I ti dager utforsket de forholdene i Europas største flyktningleir, Moria, på øya Lesvos. Leirens kapasitet er sprengt med over 20 000 innbyggere, og stadig finner menneskerettighets-brudd sted. Der ble gruppa vitne til urolige demonstrasjoner som følge av overgrep og et ulevelig miljø, men òg av høyreekstremisters anti-immigrasjonskrav. Med et innblikk i en anspent politisk maktkamp, skulle studentene angripe de sosiale, romlige og etiske problemene i landskapet.

Oppgaven kan virke umåtelig håpløs. For hvordan former man egentlig verden slik at den blir litt bedre for folk på flukt? Er det riktig å effektivisere et system, som i utgangspunktet er inhumant? Kan man i så fall bevare stedets integritet i prosessen? Og; hvem har egentlig rett på landskapet?

Dette er noen av problemstillingene som NMBUs ferske studieprogram, Landscape Architecture for Global Sustainability retter seg mot. Den toårige mastergraden starter opp i høst, og samordner praksis fra landskapsarkitektur, planlegging og globale utviklingsstudier. Programmet vil dermed adressere komplekse problemstillinger som global oppvarming, naturkatastrofer, regionale konflikter og fattigdom. Feltarbeidet i januar skjedde like før COVID-19 fikk fotfeste i Europa. Pandemien har ifølge Redd Barna gjort at mange flyktninger nå går inn i sin fjerde måned med lockdown, uten at hjelpeorganisasjoner slipper til. Et miljø som i utgangspunktet ikke er levelig, har blitt tilført en ny dimensjon med vansker.

Behovet for ny kunnskap er her, og studieprogrammet kommer til å utvikle både landskapsarkitekturbegrepet, og praksisen vår for framtiden. Forhåpentligvis vil det gi oss virkemidlene og metode vi trenger for å angripe både dagens og morgendagens utfordringer på en bærekraftig måte.

Synne Thorshaug Eide, studentrepresentant i NLAs styre

-------------------------------------------------------------------------

ARKIVDAGEN

DEN INTERNASJONALE ARKIVDAGEN

På Den internasjonale arkivdagen 9. juni markerer fagfolk verden over betydningen av arkivene. Vi bruker denne dagen til å se tilbake på resultatene som er oppnådd siden arbeidet med Historisk arkiv for Norsk landskapsarkitektur startet i 2012.

Før 2012 var materiale knyttet til arkivet spredd rundt flere steder på campus Ås, NMBU. Planer, kart og skriftlig dokumentasjon var i dårlig forfatning og utilgjengelige for folk flest. Det meste av innholdet i arkivet var ukjent. I 2012 startet et stort dokumentasjons- og registreringsarbeid som ble avsluttet cirka 2017. I mai 2014 ble arkivet offisielt åpnet.

Fra 2017-2018 endret vi fokuset fra dokumentasjon/registrering til formidling og bruk av arkivets innhold. Med denne bloggen, opprettet i januar 2018, presenterte vi arkivets innhold for et bredere publikum. Bloggartiklene ser på de største samlingene og diskuterer betydningen for utviklingen av norsk landskapsarkitektur. På grunn av dette arbeidet har det vært et nytt fokus på ulike temaer i faget. Vi ser at pionerne i disiplinen og deres innflytelse på norsk landskapsarkitektur ikke er og var kommunisert til et bredere publikum.

Sammenlignet med andre yrker, er landskapsarkitekter ikke så gode i å løfte fram heltene mellom oss (Jørgensen 2014). Det viser seg for eksempel at de første hagearkitekter fra Ås på begynnelsen av 1900-tallet hadde en større betydning for utviklingen av en offentlig parkpolitikk i Oslo (og andre større byer i Norge) enn tidligere antatt.

Arkivmaterialet har også bidratt til å forstå utdanningen i disiplinen i Norge, og hvordan dette har påvirket utviklingen av fagfeltet. Pionerer som den første professor i hagearkitektur Olav Moen ble løftet frem, det ble også den første tydelige kvinnen i faget, Karen Reistad. Hun sammen med flere kollegaer har bidratt til et nytt syn på kirkegårdplanlegging i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Senere på 1960-tallet viser arkivet hvor viktige hagearkitekter var for byggingen av vannkraftverk i Norge og hvordan dette henger sammen med endringen av hele disiplinens arbeidsoppgaver fra ca. 1970-årene.

Arkivets innhold er også fundamentet for disiplinenes identitet. Landskapsarkitekter innlemmer den historiske konteksten i ny design, og sikrer dermed stedets kontinuitet. Dette er spesielt meningsfylt da dette har betydning for vårt velvære, vårt kollektive minne og vår identitet.

Bloggen har fått kolleger, studenter og interesserte utenfor den akademiske verden til å se nærmere på innholdet i Arkiv for norsk landskapsarkitektur. Rundt 5000 mennesker besøker bloggen hvert år. Flere og flere fagpersoner henvender seg til arkivet og bruker materialet til utdanning og forskning. Flere familier av tidligere hage- og landskapsarkitekter har henvendt seg til arkivet for å overføre nye samlinger til NMBU.

Annegreth Dietze-Schirdewahm Professor ved Institutt for landskapsarkitektur og blogger for Det historiske arkivet

---------------------------------------------------------------------

Felles plattform

«GOD ARKITEKTUR FOR ET BEDRE SAMFUNN» - ARKITEKTBRANSJENS FELLES POLITISKE PLATTFORM 2020-2021

NLA har, i samarbeid med de øvrige arkitektorganisasjonene, DOGA og utdanningsinstitusjonene som tilbyr arkitektur- og planutdanning på masternivå, utarbeidet en felles politisk plattform for arkitekturfeltet.

Plattformen slår fast en rekke felles tiltak og mål som arkitekturorganisasjonene er enige om å jobbe for. Den er også sendt til alle program-komitéene til partiene på Stortinget.

NLAs visepresident Pål Dixon Sandberg kommer til å fortsette det arkitekturpolitiske arbeidet inn i en felles arbeidsgruppe med NAL, AiN, NIL, AFAG og DOGA.

Særlige fokusområder
Arkitektorganisasjonenes politiske plattform fire fokusområder med underliggende delmål, hvor partiene kan hente godt utredede forslag til konkrete mål og tiltak for bedre bygde omgivelser. Fokusområdene er

1. Bolig og bomiljø
2. Offentlige anskaffelser
3. Fortetting og arealbruk
4. Gjenbruk og transformasjon

Tiltakspunktene under hvert av disse saksfeltene understreker arkitekturfagenes betydning for å oppnå sentrale samfunns- og bærekraftmål, for eksempel knyttet til beredskap, folkehelse, klima og god bruk av offentlige ressurser.

Mona Vestli, NLA

Se også artikkel om saken på NLAs nettside, med mulighet til å laste ned hele plattformen som pdf.

---------------------------------------------------------------------

Fagdag/Årsmøte

NLAS FAGDAG 2020: PARKLIV

Vi satser på å avholde Fagdagen i sin planlagte form, fredag 30. oktober 2020, i Bergen. Hold av datoen.

NLAS ÅRSMØTE 2020

Tid: Lørdag 31. oktober kl. 10.00–13.00
Sted: Bergen Børs Hotel

Dersom du ikke har anledning til å delta, kan du sende fullmakt til den som skal representere din lokalavdeling, som i så fall stemmer på dine vegne. Sakene, med unntak av regnskap og budsjett, kan også finnes på NLAs nettside landskapsarkitektur.no.

---------------------------------------------------------------------

NLA runde år

NLA RUNDE ÅR JULI

2. Solrunn Paasche, 60 år 
3. Åsa Hjorth, 50 år 
16. May Britt Vikingstad, 50 år 
23. Valborg Leivestad, 70 år

NLA RUNDE ÅR AUGUST

12. Elsebeth A. Bakke, 60 år
18. Sjur Frimann Hjeltnes, 70 år
22. Målfrid Takle Folkvord, 75 år
26. Sunniva Schjetne, 60 år

---------------------------------------------------------------------