NAL hardt ut mot KMD
Endringen i sentral godkjenning:
– Forslaget ble sendt på høring i juni med høringsfrist 15. september.
– Den største endringen er at fagskoleutdanning vil kvalifisere til sentral godkjenning og erklæring av ansvarsrett i byggesak innen flere funksjoner og i høyere tiltaksklasse enn tidligere. Dette omfatter prosjektering og kontroll i tiltaksklasse to samt utførelse i tiltaksklasse tre.
– Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF) ble innført 22 januar 1997. GOF og forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) ble i 2010 erstattet av Byggesaksforskriften (SAK10).
– Hele ordningen skal evalueres og i den forbindelse ble det nylig satt ned et ekspertutvalg med en referansegruppe hvor både NAL og Arkitektbedriftene i Norge er representert. Arbeidet skal være ferdig i 2020.
– Ordningen med lokal godkjenning ble fjernet i en lovendring i januar 2016, men en overgangsordning gjør at det fortsatt er mulig for foretak som før har fått godkjenning å søke om fornyelse etter kvalifikasjonskravene slik de ble praktisert før 1. januar 2016. Denne ordningen varer til 2020, og det er her endringene nå innføres.
Da forslaget var ute til høring tidlig i høst gikk bransjeorganisasjonene for arkitekter, ingeniører og rådgivere sammen med NTNU og de andre arkitekthøgskolene for å stanse endringsforslagene. Alle organisasjonene pekte på den faglige og sikkerhetsmessige risikoen ved å gi fagskoleutdannete en prosjekteringstillatelse på linje med høyt utdannede spesialister med master i ingeniør- og arkitektfag. Nå er flere endringer vedtatt, og trer i kraft 1. desember.
President i NAL, Gisle Løkken, mener det er svært uheldig at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) hører mer på bygge- og anleggsnæringens behov for markedstilpasning, enn de lytter til fagkompetansen i byggefagene.
– NAL mener at det er masterutdanningen i arkitektur som skal gi ansvarsrett for arkitekturprosjektering, så enkelt er det. Det bør være opplagt, sier Løkken.
Enestående utdannelse
Løkken mener det er umulig å sammenlikne arkitekturutdanningen med en fagskoleutdanning.
– Vår utdannelse gir trening i å behandle kontekstuell kompleksitet, programmessig kompleksitet, funksjonsanalyse og sist men ikke minst er vi trent i å kombinere dette med romlig og estetisks formgivning. Dette er det bare arkitektutdanningen som gir. Vi sitter litt matte tilbake her og ser på at den argumentasjonen ikke når fram i KMD, sier Løkken videre.
Han mener KMD med denne beslutningen viser at de tar mer hensyn til ønsket om markedstilpasning i bygge- og anleggsnæringen enn de tar hensyn til fagmiljøenes advarsler.
– Vi ber ikke for vår syke mor her, vi mener det er farlig for samfunnsutviklingen hvis vi reduserer kravet til kompetanse på denne måten. Reduseres kompetansekravet, er det et samfunnsanliggende. Å favorisere bygge- og anleggsnæringens ønske om markedstilpasning på bekostning av en ønsket samfunnsutvikling, det gir ingen mening, sier NAL-presidenten.
Omforent strategi
– Hvordan skal NAL jobbe framover for å svare KMD?
– Dette kom i går, og vi har ikke fått lagt en konkret plan ennå, men vi skal lage en godt formulert motreaksjon som går dypere og kraftigere til verks enn høringssvaret. Vi forventer at vi blir like godt tatt imot i KMD som bygge- og anleggsnæringen. Nå skal vi samsnakke med andre tunge meningsaktører i faget og lage en omforent strategi for å få KMD i tale, slår Løkken fast.
– NAL sitter i referansegruppen til Byggkvalitetutvalget som skal se på endringer i Sentral godkjenning. Vil NAL jobbe fram alternative modeller?
– Svaret er ja. Vi kommer til å fronte våre meninger tydelig. Vi er ikke imot ordningen med Sentral godkjenning, men vi må være tydelige på at det skal ligge relevant utdanning og kompetanse bak ansvarsretten for de ulike fagområder og tiltaksklasser.
– Sjokkert
I en pressemelding fra Arkitektbedriftene i Norge (AiN) skriver organisasjonen at dette i praksis betyr «at det ikke vil være nødvendig å være utdannet arkitekt eller ingeniør for å utforme eller dimensjonere sykehjem, skoler, barnehager, boligblokker eller boligområder.»
– Jeg er mildt sagt sjokkert over at kommunal- og moderniseringsministeren har vedtatt disse forslagene, og ikke minst at fagavdelingene i departementet har sluppet dette igjennom, sier administrerende direktør Egil Skavang i AiN.
Han mener de nye kravene til faglig innhold er satt uforsvarlig lavt.
– Det er uforsvarlig ut fra hensynet til sikkerhet, til funksjonene byggene har som bolig, helsebygg, sykehus, undervisningsbygg og deres betydning som strategiske virkemidler i samfunnsutviklingen, sier Skavang, som mener det er vanskelig å se endringene som noe annet enn et bidrag til å trekke ned prosjekteringsfagene.