Interiørarkitektur

Nabolagshotellet

Hundre år senere jazzes det som aldri før på Oslo vest. Bli med på innsiden av det nye prakthotellet Sommerro.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 10/2022
Afternoon Tea hos To Søstre, et navn hentet fra prosjektnavnet til Oslo Lysverker som arkitektene Bjercke & Eliassen står bak. Interiøret er inspirert av Asbjørnsen & Moes eventyr «Østenfor sol og vestenfor måne». Foto: Francisco Nogueira

I snaue fem år har Oslo-borgere og tilreisende måttet bevege seg rundt byggeplassen ved gamle Oslo Lysverker på Solli plass, og lurt på hva som foregår på innsiden av det karakteristiske teglsteinsbygget. I dag kan du sjekke inn i Oslos nye nabolagshotell eller ta en drink der etter arbeidstid.

Det nye hotellet Sommerro er nemlig ikke bare et hotell. Det nye kvartalet huser blant annet leiligheter, serveringssteder, egen kino, kulturscene og Vestkantbadet. Arkitektnytt har snakket med skaperne bak det nye, gamle bygget, og hørt hva som skjuler seg på innsiden.

HOTELLET FOR ALLE

– Sommerroprosjektet har fått masse internasjonal oppmerksomhet og blir publisert en rekke steder for tiden. Det er hyggelig at prosjektet blir så godt mottatt! forteller en entusiastisk Øystein Sjøstrand, arkitekt hos LPO og en av prosjektlederne bak Sommerro.

Arkitektene har stått for transformasjonen av de gamle bygningene og de nye leilighetene i bakkant. Han mener det er tydelig at konseptet treffer noe hos mange, spesielt som et «nabolagshotell», som var et av målene med prosjektet.

– I navnet ligger det en intensjon om at hotellet skal være et samlingspunkt for folk som bor og arbeider i nærområdet. Tradisjonelt har det ofte vært vanskelig for hoteller å tiltrekke seg gjester utenfra, da det ofte kan fremstå som at hotellets barer, restauranter og fellesarealer er forbeholdt hotellets gjester. Hos Sommerro har vi gjort ting litt annerledes, forteller Sjøstrand.

Et av grepene som ble gjort, var å bevisst flyt- te resepsjonsdisken fra inngangspartiet til et rom ved siden av, for å signalisere at hotellet er åpent for alle.

– Det du heller møter, er den store ekspedisjonshallen, et brasserie som serverer frokost, lunsj, brunsj og middag med jazz fra husets eget husband i bakgrunnen. Videre kan du bevege deg opp i høyden og se utover byen fra taket, benytte Vestkantbadet og tilbringe tid på hotellet til alle døgnets tider, forteller Sjøstrand.

VERNEDE VERDIER

Selve bygget, tegnet av Bjercke og Eliassen og ferdigstilt i 1932, var veldig godt bevart, og opprinnelige farger og utførelser har blitt hentet frem på nytt. Viktige elementer er tilbakeført, noen med utbedringer så små at de er vanskelig å få øye på.

– Bygget i seg selv kunne vært fredet, men vernemyndighetene valgte i stedet å verne den gjennom regulering. Det ble vedtatt reguleringsbestemmelser som sikrer at Byantikvaren i Oslo får ta aktivt del i alle avgjørelser som omhandler de vernede interiørene og fasadene, forteller Sjøstrand.

Videre forteller han at denne formen for vern er noe mer fleksibel enn en tradisjonell fredning, og har sitt utspring i en forståelse av viktigheten av vern gjennom bruk.

– Når en historisk bygning tilpasses til ny bruk – i dette tilfelle et kontorbygg som ble hotell – gjøres de vernede verdiene tilgjengelig for et større publikum. I tillegget får man koblet investeringsvilje med bevaring og tilbakeføring på en veldig fruktbar måte.

Møbleringen på soverommene på Sommerro er blandet av bruktkjøp og reproduksjoner av gamle modeller, utført med en 1930-tallskoloritt som støtter opp om helheten Foto: Lars Petter Pettersen

NORSK INTERIØR-INSPIRASJON

De vernede interiørene er også en svært viktig del av helheten. Det New York- og London-baserte designstudioet Grecodeco, med Alice Lund og Adam Greco bak roret, har skapt et interiør med nennsom detaljering, som nær- mest tar oss med tilbake til innvielsesåret. På telefon fra Brooklyn forteller Adam at de ønsket at det nye interiøret skulle passe sømløst med det eksisterende.

– Svært ofte er tilnærmingen når man jobber med eldre arkitektur, at interiøret skal skape en kontrast til det gamle, slik at man ser forskjellen. Med Sommerro ønsket vi å gjøre det motsatte, og få inn mer nostalgi, hygge, glamour og dekorasjon.

Grecodeco forteller at de brukte Bjercke og Eliassens funksjonalistiske arkitektur som rammeverk i arbeidet med interiørløsningene, og kombinerte dette med ulike referanser fra funksjonell belysning til art deco-møblement.

– I researchprosessen hentet vi mye inspirasjon fra norsk interiørdesign-historie, eksem- pelvis fra veggmaleriene og interiørene i Oslo Rådhus, til kunstneren Gerhard Munthes motiver og malerier. Sistnevnte gjorde også interiørarkitektur, og vi ble svært inspirert av Eventyrrommet i restauranten på Holmenkollen.

HOLLYWOOD, OSLO

Adam Greco forteller at de ønsket en Hollywood-tilnærming i de nye løsningene, og skape en historie med veggmaleriene og møbleringen. På den måten vil de besøkende leve seg inn i de ulike interiørene når de er på besøk.

– Som amerikaner blir jeg så fascinert av den lokale karakteren i ulike europeiske byer. Reiser du for eksempel til Paris eller Berlin, vil du finne to vidt forskjellige stiler, og det samme gjelder for Norge. Vi var derfor opptatt av å designe rom med norsk karakter, sett fra våre øyne.

Alle rommene på hotellet er utført med en 1930-tallskoloritt som støtter opp om helheten, med en møblering som er blandet av bruktkjøp og reproduksjoner av gamle modeller. – Vi fant masse inspirasjon fra ulike antikk- møbler med rike detaljeringer, og tok detaljer fra ulike møblers ben, tekstiler og baksider og lagde våre egne versjoner. Det kan virke som møblene er antikke fra en annen tid, men de er faktisk designet av oss, forteller Adam.

– Det kan virke som møblene er antikke fra en annen tid, men de er faktisk designet av oss, forteller designer Adam Greco. Foto: Lars Petter Pettersen

LANGT LIVSLØPSPERSPEKTIV

Designer Greco forteller at de bevisst brukte mye vintage i interiørene, og at de ønsket å holde det så lokalt som mulig med tanke på innhenting av nye interiørelementer.

Arkitekt Sjøstrand i LPO forteller at Sommerro-prosjektet ble til på et tidspunkt der bærekraftperspektivet i arkitekturen dreide fra et ensidig søkelys på energieffektivitet i driftsfasen til et livsløpsperspektiv som også omhandler bygningenes tilblivelse og deres eventuelle resirkulering og gjenbruk.

– I et slikt perspektiv er Sommerro-prosjektet veldig viktig med tanke på å produsere ny kunnskap, blant annet ved å bevare historiske bygninger på en måte som både forlenger bygningens levetid ved å endre til en mer hensiktsmessig bruk, og formidling av kulturhistoriske verdier, forteller Sjøstrand og avslutter:

– I tillegg er Sommerro et byutviklingsprosjekt som viser vei til nye måter å bo i byen på, som kombinerer høy utnyttelse med en rikt sammensatt bebyggelse og rause allment tilgjengelige uterom.