Arkitektnytt

Hva gjør man når man finner ut at bygget man leier skal rives om kort tid? Jo, man flytter til et bygg som allerede står – og som skal stå. Slik tenkte kultur- og skaperfabrikken Kroloftet da de var på flyttefot. Destinasjon: Kruttfabrikken og industribygget ved Alnaelven i Oslo.

Industribygg i ny drakt

– På Kroloftet og hos andre lignende sosiale initiativer, er det en grunnleggende tanke om å dele og bevare ressurser. Fysisk i form av verksteder og areal, teoretisk i form av kunnskapsutveksling og sosiale normer som bevarer og styrker relasjoner, forteller stedsutvikler Oscar Honeyman-Novotny, som sammen med scenograf Frans Friis i 2014 etablerte Kroloftet. 

Deres ønske er å skape et arbeidsfellesskap mellom design, kunst og teknologi og de mener det er hårreisende hvordan det i dag sløses med bygningsmasse i hovedstaten.

– Det er en enorm belastning på miljøet. Samtidig opplever vi at det er vanskeligere enn noen gang å ta del i historien og den fysiske utformingen av byen som flere har behov for. Kroloftet kan i dette tilfellet bane vei og være en inspirator slik at flere progressive næringsformer kan oppstå, sier Honeyman-Novotny. 

Hjem for nye skapere

Før de flyttet var Kroloftet hjem til nesten 150 frilansere, lobbyister og småbedrifter, med et aldersspenn mellom 18 og 75 år. For 900 kroner i måneden kan du leie fast verksted, kontor eller atelier.

– Det som var viktigst for oss, var å finne de rette forutsetningene for at konseptet og vår tilnærming til stedsutvikling og miljøbygging etterhvert kunne etablere seg permanent, forklarer Honeyman-Novotny.

Videre forteller han at den første oppgaven de hadde, var å vise hva den kollektive tilnærmingen deres var i stand til å utrette på langsiktig basis.

– Vi har vært i flere forhandlinger og vurdert lokaler med større aktører i og utenfor Oslo. Men kombinasjon av lokalene på Etterstad, eierne og forholdet til Bydel Gamle Oslo, samt muligens litt pandemi, gjorde at alt klaffet denne gangen.

Lagånd

I begynnelsen av 2019, før innflyttingen på Etterstad, begynte tiden å renne ut for å finne nye permanente lokaler for bedriften. Det ble derfor opprettet en arbeidsgruppe med mål om å lande et sted der Kroloftet kunne etablere og utvikle seg videre. Blant flere eksterne rådgivere var Erlend Strønstad fra Mestres Wåge Arkitekter med.

– Kroloftet har et brennende ønske om å utfordre premissene for kulturproduksjon i byen. En utvidet bevissthet om samfunnsrollen til designeren eller arkitekten er helt nødvendig og noe vi også er svært opptatt av, forteller Strønstad.

Sammen med arkitektkontorene Kolab Arkitekter og Lala Tøyen, var de tidlig inne i flytteprosessen og bidro spesielt med kartlegging av potensielle bygninger, strategier for innhold, arkitektur og posisjon i byen, samt søknader om støtteordninger.

– Selv hadde vi, sammen med Kolab, akkurat ferdigstilt en mulighetsstudie for Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Studien innebar strategiske og 1:1 forslag til hvordan skolen kan forberede seg for fremtiden innenfor eksisterende og ny bygningsmasse. Tilnærmingen ble bygget på grundige intervjuer av studenter, lærere og ansatte fra alle institutter. Dette ga oss lærdom som vi stadig prøver å utvikle i nye engasjementer, sier han og fortsetter:

– En sentral problemstilling i studiet var balansering av behovet for «introverte» rom for fokusert arbeid og utadvendte arenaer hvor utdanningsinstitusjonens rolle i samfunnet kan utforskes gjennom at studentene gjør prosjekter i direkte samtale med lokalmiljøet og byen. Her er det paralleller til Kroloftet sine hands-on erfaringer, så det har vært inspirerende å utveksle kunnskap sammen.

Ønsker en mer folkelig bransje

Også med på laget er MakersHub; et non-profit, tverrfaglig kollektiv med interiørarkitekt MNIL Else Abrahamsen i spissen. Hun forteller at ett av målene med Kroloftet er å nå mer ut til allmennheten, og at flere, vanlige folk skal ta del i kunst-, design- og kulturprosjekter.

– I MakersHub er ett av våre prioriteringsområder å arbeide med sårbare, vanskeligstilte og marginaliserte grupper, og det ønsker Kroloftet også. Det er for lite mangfold i design og arkitekturbransjen, og vi ønsker at bransjen skal bli mer folkelig, sier Abrahamsen. 

– At arbeidsgruppen bisto i å finne denne muligheten, og hjalp Oscar i å overbevise eier om å leie til oss, er et lite mirakel. Industribygget var på vei til å bli boliger, men nå blir det en skaperfabrikk og kulturhus for alle istedenfor, forteller en entusiastisk Abrahamsen.

Tettere på folk og byen

– Hvorfor har det vært viktig for dere å rehabilitere og flytte inn i akkurat dette bygget?

– De seneste årene har det i Oslo vært et stort fokus på å bygge nytt. Samtidig har byen enormt mange bygg som står tomme. Vi har i flere år forsøkt å få tilgang til mange av de offentlig eide byggene som i dag står tomme, men møtes av et virvar av byråkrati, forteller Abrahamsen.

Videre sier hun at det ikke virker som noen har kontroll på den tomme bygningsmassen i Oslo, og at det som regel er mangel på finansiering som gjør at byggene bare står og forfaller.

– Jo lengre byggene står ubrukt, jo mer forfaller de. Dette er en negativ spiral. Samtidig roper kunst- og kulturnæringen på mangel på egnede lokaler for deres arbeid, og vi opplever en enorm etterspørsel av folk som ønsker å leie og bruke våre nye fasiliteter.

Kronerulling

Da pandemien herjet som verst tok Kroloftet i bruk kronerulling via Spleis, en tjeneste fra SpareBank 1. Spleis er en digital innsamlingsaksjon som gjør at man kan samle inn penger fra nabolaget, samfunnet, eller helt enkelt: fra deg og meg. 

Oscar Honeyman-Novotny i Kroloftet forteller at responsen har vært enorm, og ikke minst rørende:

– Dette var første gang vi prøvde kronerulling, og det har vært svært rørende å se innsamlingen. Spesielt fordi 60 prosent av bidragene har kommet fra lokalbefolkningen.

Teamet på Kroloftet forteller at selv om prosessen med rehabilitering av bygget er lang og seig, har de likevel troen på å bevare gamle bygg. Bra for Kroloftet, og bra for miljøet.