Interiørarkitektur

Kampen om kontorløsningene

Nå som flere vender tilbake til kontorene sine, stiger også frykten for smittefare på arbeidsplassen. Hvordan blir utsiktene for det åpne kontorlandskapet fremover?


Både menn og kvinner bruker arbeidsverktøy som skrive- og regnemaskiner, stempler og rekvisita, noe man skal lete lenge etter i dagens digitale virkelighet. Bildet er tatt hos Reisebyrået i Vesteraalen Dampskipselskap, Stokmarknes. Foto: Ragnar Albertsen/Digitalarkivet

Siden 16. mars i år har flere selskaper stengt sine kontorer og bedt sine ansatte om å ta arbeidshverdagen hjemme. Flere har møtt på utfordringer ved å kombinere barnehage, skole, treningsstudio og kontor hjemme, mens andre liker forandringen. Nå senkes smittespredningen og flere av oss flytter gradvis tilbake til våre respektive kontorer. Men bør vi? 

Høy endringsdyktighet blant folk

Kristianne Ervik, seniorrådgiver i endringsledelse for arkitektkontoret Gottlieb Paludan, forteller at koronanedstengingen tydelig viser at vi klarer endring - bare vi må:

– Fordi vi har kollegaer over hele verden og fordi folk i større grad vil jobbe hjemmefra, må vi fortsette å møtes digitalt og samtidig håndtere smittevern. Nå er bærekraft og smittevern bare tilsynelatende motsetninger, men koronastengningen viser at vi er godt rustet for endring, sier Ervik.

Hun forteller videre at vi må holde på endringsdyktigheten som har blitt vist av folkets fleksible forhold til sine arbeidsplasser. Denne gangen var det ren flaks, da de teknologiske løsningene allerede var installert og klare til bruk. Det kan vi ikke regne med neste gang:

– Konsekvensene på kort sikt er at smittevern betyr at vi må tilrettelegge for god hygiene. Spesielt viktig er dette for de som reiser kollektivt. Arbeidsstasjoner må være enkle å holde rene, og man må ha tilstrekkelig med lagringsplass slik at pulten forblir ren når man forlater arbeidsplassen.

Bildet er fra 1944 og viser verkstedskontoret til LM Ericssons fabrik i Midsommarkransen i 1944. I en åpen kontorløsning har lederen god oversikt over sine (mannlige) ansatte. Foto: LM Ericsson/Wikimedia Commons

Arbeidsplassens utvikling

På 2000-tallet, da det aktivitetsbaserte arbeidet slo ut for fullt, ble arbeidsdagen gradvis mer variert og mobil. Dette resulterte i at arbeidet skjedde både i og utenfor kontorets fysiske rammer. I samfunnsdebatten økte behovene for tilrettelegging for balanse mellom arbeidsliv og privatliv. 

Dette gjorde også at kontorarkitekturen fikk en mer sentral rolle. Senest forrige måned kunne vi lese i Dagsavisen at regjeringen nå har bedt Statsbygg om å revurdere åpne kontorløsninger opp mot smittefare i det nye regjeringskvartalet. Skal man altså i tiden fremover kreve fast plass til alle, eller skal vi holde på den utformingen vi allerede har i dag? 

Tror på aktivitetsbaserte konsepter

Urd Schjetne, teamleder for interiør og arbeidsplassledelse ved Gottlieb Paludan, forteller at nye varianter av kontorlandskap ikke vil bli borte med det første:

– Pandemien er kort, fremtiden er lang. Vi må passe på å ikke kaste babyen ut med badevannet. Vi tror heller at aktivitetsbaserte konsepter får en boost når det åpne kontorlandskapet og de lukkede løsningene blir en del av miksen, forteller Schjetne og fortsetter:

– Delte plasser er en treningssak. Det krever at man jobber med tilhørighet til arbeidsplassen på en annen måte enn gjennom tildelt areal. Vi må finne andre måter å vise status på enn gjennom store enkeltkontorer. Samtidig må vi også jobbe med organisatoriske løsninger for tilhørighet når den fysiske, eide arbeidssituasjonen blir delt mellom flere. 

Borte bra - hjemme best?

I en undersøkelse gjort at Gottlieb Paludan, der 330 personer fra Norge og 300 fra Danmark har deltatt, ser vi at folk savner å møtes fysisk og tilfeldig. Likevel vil flere også holde på de digitale sosiale arenaene, som gjør det mulig å oppleve tilhørighet til større enheter enn til dem man kun møter fysisk. 

Vi må altså ha gode arbeidsplasser for både planlagt og tilfeldig samhandling. Flere digitale møter vil begrense reisevirksomheten, noe som gjør det fysiske møtet mer sjeldent og verdifult. God møtetilreggelse vil aldri bli viktigere, forteller Schjetne.

– Forskjellen mellom hvordan man tror man jobber og hvordan man faktisk jobber kan bli en utfordring. Innenfor støy har vi et fenomen vi kaller «telt på campingplass»-effekten: Når man ikke ser andre, tror man heller ikke at man blir hørt. Eksempelvis viste forskning at støynivået økte markant da støyskjermene på arbeidsplassene ble forhøyet.

Et arbeidslandskap vi godt kjenner fra i dag. Bildet viser M Moser Associates arealer fra 2019, hvor man finner ulike og åpne arbeidssoner, og et mer eklektisk møbleringsutvalg. Foto: Eric Laignel

Valgfrihet og tillit

– Hvordan tror du fremtidige arbeidsplasser vil bli seende ut?

– Folk har vist at du kan gjøre en god jobb mer uavhengig av sted, og den tilliten ledelsen har vist blir vanskelig å ta vekk. Derfor tror jeg at fremtiden i enda større grad må gi tillit til de ansatte, og med det kommer individuell valgfrihet i hvordan oppgaver blir gjennomført, forteller Schjetne.

Videre forteller hun at flere blir slitne på hjemmekontoret ettersom de tar for få pauser. Man må altså trene på å få jobben gjort på en bærekraftig måte, kombinert med en miks av aktiviteter. Dette kommer til å endre fremtidens kontor, både fysisk, men ikke minst som brukskonsept.

– Pandemien har holdt opp et speil. Jeg tror tilliten som har opparbeidet seg blant folk på hjemmekontoret er utrolig verdifull. Før har man kanskje tenkt at hjemmekontor gir muligheter for unnasluntring, men nå har vi sett at det faktisk virker.

Schjetne mener at delte arbeidsplasser er et gode vi bør ha, og at dette er noe helt annet enn et ødeland av landskap. Den nye arbeidsplassen blir mer delt og valgfri, med rom for dyp konseptrasjon. Samtidig blir det viktig i fremtiden å holde ved behovet for analogt verktøy. 

Fremtidig arbeidsstasjon

På fremtidens arbeidsplass vil vi altså få i pose og sekk. Vi får mer fleksibilitet for lederen, som kan slippe hodebry og ombygginger når størrelsen på avdelingene endrer seg, og den enkelte ansatte får mye større valgfrihet.

– Vi vil bli kvitt all form for hierarki knyttet til fordeling av goder. Individuelt eide kontorer skal ikke vise status i organisasjonen. Det er en glede å velge mellom om dagens fokus skal være i «botanisk hage» - det stille grønne landskapet med utsikt, eller i fløya med høy puls. Vi må snakke sammen og koordinere oss mer. Det er nok den eneste omkostningen, forteller Schjetne og avslutter:

- Jeg gleder meg. 

Vi har prøvd å få kontakt med Statsbygg til denne saken, men har ikke lyktes i dette.