Arkitektnytt

Anledningen for pressekonferansen på Filipstad er at kommune, tomteeiere og Statens Vegvesen har kommet frem til et kompromiss for videre utvikling et område som byrådslederen omtaler som «en av Oslos siste indrefileter». 

– Nå gir vi fjorden tilbake til byens innbyggere, sier Johansen, stående foran Pushwagners veggmalerier på Skur 13, og legger til at Filipstad nå skal transformeres fra containerhavn til en helt ny bydel, som ved ferdigstilling vil være den siste biten i å gjøre Oslos havnepromenade til verdens lengste sammenhengende.

Den langvarige kampen om Filipstad strekker seg tilbake til begynnelsen av 2000-tallet, og har vært gjenstand for utallige debatter og forslag. I 2013 leverte Plan- og bygningsetaten (PBE) to forslag til hvordan containerhavnen vis-à-vis Tjuvholmen kunne utvikles, men det har vist seg vanskelig å oppnå politisk enighet rundt planene. Hovedeierne, Oslo Havn og Bane Nor Eiendom, sendte inn sitt forslag til reguleringsplan allerede i 2006.

Prinsippavtale

Nå er derimot partene enige om prinsippene for finansieringen av infrastruktur som byrom, torg, park og sjøbad samt det mye omdiskuterte lokket som skal legges over motorveien E18, slik at reguleringsplan og prinsippavtale kan behandles av Oslo bystyre denne sommeren. Ifølge avtalen skal kommunen stå for halvparten av lokkets kostnader på cirka 2,8 milliarder kroner, mens tomteeierne og Statens Vegvesen deler den andre.

Enigheten blant partene kom etter at byrådet satte ned et arbeidsutvalg i saken høsten 2018. Både Johansen og Roger Schjerva, styreleder i tomteeier Oslo Havn KF, er åpne om at prinsippavtalen var et resultat av stort trykk fra alle kanter.

– Dette har tatt sin tid, men nå begynte det å haste. Oslo Havn skal satse 10 milliarder i en 15 års-plan på utvikling av blant annet en moderne containerhavn på Sydhavna, så vi er økonomisk avhengige av å komme i gang på Filipstad, sier Schjerva til Arkitektnytt.

10 til 20 år

Schjerva forteller at dette har vært en hard nøtt å knekke, men at Oslo Havn er glade og lettet over at det nå finnes en avtale som kan behandles i bystyret. Han ser for seg at byggingen av Hans Jæger-kvartalet, nærmeste Aker Brygge og Tjuvholmen, vil være første skritt i utbyggingen. Oslo Havns eiendomsselskap, Hav, vil ifølge Schjerven få en viktig rolle i utviklingen, og at det vil være naturlig å se på hvor mye man skal utvikles selv, og hva som skal selges til andre. «Det blir nok mye jobb til arkitektene fremover,» sier han, og ser for seg et «10 til 20 års-perspektiv på utbyggingen».

– Dere er kanskje mest interessert i å bygge boliger her?

– Det ligger en del føringer i reguleringsplanen sendt ut i 2013 som vi regner med at vil ligge til grunn videre i planarbeidet, men det er klart at det er i grunneiernes interesse at man bygger en høy andel av boliger og næring. Samtidig finnes det en nyanse, for har vi ikke gode grøntarealer, blir det ikke hyggelig å bo her, og da blir prisene lavere, forklarer styreleder Schjerva.

Tjukke lommebøker

Også byrådsleder Raymond Johansen er opptatt av at Filipstad skal bli et sted med åpne områder, grøntarealer for alle byens innbyggere. Det skal også bli skole, barnehager og sjøbad i tillegg til boliger og næring på Filipstad, forteller han Arkitektnytt.

– Dette skal ikke bare bli et sted for folk med tjukk lommebok med lyst på leilighet ved sjøen, slår Johansen fast.

– Vil kommunen legge føringer på utbyggerne for å få det til?

– Ja, det jobber vi med, avslutter byrådslederen.